Redaktører må ta ansvaret

Foto: Desken/theContrapart

Tekst: Jesper Enerstvedt

Dato: 08.10.25

Norsk presse hørte ikke på advarsler fra internasjonale kolleger. Som programmerte roboter referte norske aviser bare propaganda som sa at Russlands økonomi skulle halveres på et halvt år. Det oppstod et sjeldent vakum der hele pressemiljøet i Norge opererte som en enhet i krigstid. Mange temaer som var helt legitime i andre demokratiske land med fri presse var plutselig tabu i Europa. Motparten var et lite irriterende unnak.

Europeisk presse - i utakt med verden

Motparten var i flere år den eneste avisen som skrev objektivt om det alle kunne se med det blotte øyet. Journalistene i motparten, spesielt, Stein Olav Krosby, har i en rekke artikler vist til at journalister i Asia og på det amerikanske kontinentet varslet dyrtid i Europa. I flere år var avisen du nå leser den eneste i Norge som skrev det som hele det internasjonale presskorpset synes var opplagt, nemlig at vestlige sanksjoner ville føre til dyrtid - i Europa og ikke i Russland. For internasjonale økonomiskribenter var det opplagt at hvis man klipper vekk billig gass og billig gjødsel, for å kjøpe det dyrt et annet sted, så blir det dyrtid. Det er elementært. Russland på sin side kunne bare selge til noen andre.

Tabu å si sannheten

I Norge var det i flere år fullstendig tabu å snakke om at det ville bli dyrtid her. Det skulle bli dyrtid der. Motparten var fullstendig alene om å peke på helt enkle faktiske forhold. Motparten skrev derfor at selv om ikke EU ville kjøpe gassen, så betød ikke det at ingen andre ville det. Men det betød helt sikkert at alt ville bli dyrere i EU. Det ble det. Vi fikk rett, men har forelpig ikke høstet journalistisk anerkjennelse av kolleger i andre medier for å skrive det.

I ferd med å snu

Det er gledelig å se at journalistikken i Norge nå er i ferd med å få et mer ærlig uttrykk. Det avløser den propagandastormen som norske borgere har opplevd de seneste årene. Nå sier plutselig folk som Julie Helseth Udal, Russland-forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), at hun har innsett at Russland ikke har kollapset som følge av massive sanksjoner. Samtidig erkjenner hun at EU sliter med skyhøye energipriser, industrikrise og økende sosial uro. Med andre ord akkurat det vår avis hevdet ville skje allerede i 2023.

Får anerkjennelse

I dag har flere kolleger gått inn på kontoret til vår journalist Stein Olav Krosby og sagt bra jobba! Journalistene har gratulert Krosby fordi kommentarer som den fra Julie Helseth Udal viser at den virkeligheten Krosby har beskrevet var mer sannferdig enn den som ble beskrevet i den øvrige pressen. Han har med andre ord gjort en svært god jobb. Norsk presse er nå i ferd med å snu. Nå skriver de om noe Krosby har vært opptatt av hele tiden de siste fire årene - nemlig sannheten.

Holdt på å gi opp

Krosby fortjener honnør for å ha tålt mye sur kritikk. Han har fått telefon-trusler og han har opplevd at gamle venner har unngått ham. “Jeg har vært inne på å gi opp”, medgir Krosby selv. Derfor er det spesielt hyggelig for ham at flere av hans tidligere artikler nå blir hentet frem igjen og beskrevet i langt hyggeligere ordelag enn før. Nå beskrives Krosby-sakene plutselig som god journalistikk. Til og med visjonære. I virkeligheten er de ikke det. Sannheten er ikke visjonær. Den er en hver journalists plikt å strebe etter. Selv sier han følgende: “Det er ikke jeg som har vært spesielt dyktig. Det er de andre som kollektivt har sviktet.”

Super-sanksjonert

Russland er nå det mest sanksjonerte landet i verden, med over 14000 sanksjoner siden 2022. Iran har til sammenligning rundt 3600 og Nord-Korea omtrent 2100. Likevel har Russland klart å opprettholde produksjon, sikre mat og energi til egen befolkning. Russland har klart dette fordi de har omdirigert handelen til Asia og det globale sør. Mange i norsk presse glemte at Russland er verdens største land. De har 11 tidssoner. De har grense til Kina som kanskje er verdens største økonomiske og militære makt. I tillegg er de venner med India. Disse to landene alene har 3 milliarder innbyggere. Det er fem ganger så mange mennesker som i USA og Europa til sammen. Norsk presse har i tre år sagt at Russland var isolert. I virkeligheten sitter Russland trygt i BRICS samarbeidet sammen med land som Brasil og Indonesia, sistnevnte med sine 250 millioner innbyggere.

Skjøt seg selv i foten

Det som Krosby så riktig har pekt på i et femtitalls artikler de siste årene er at når EU ikke vil kjøpe billig gass,eller billige metaller som industrien har bruk for, - så må EU bestille dette dyrt et annet sted. Den viktige gassen betaler EU nå fast høy pris for. De kjøper LNG fra USA til en pris som ligger mange ganger over det EU var vant til med russisk gass. For Russland har det aldri vært noe problem å selge det EU ikke ville ha. Det er globale markedspriser på gull, olje, gass og alt som er viktig. Så snart man underbyr markedsprisen har man en kontrakt. Alle vil ha gull og olje på tilbud. Det er umulig å si nei.

Barn forstod det fort

Selv barn forstår det. Motparten skrev dette allerede i 2023, - at selv barn forstår det. Her snakker man enkelt og greit om tilbud og etterspørsel. Den som derimot ingen ting har (EU) vil måtte se seg om etter produktet et annet sted. Desto lenger transport og desto mindre tilgang - desto høyere pris. Og akkurat slik gikk det. Det var vår plikt som journalister å opplyse og advare folk om hva som kom til å skje. Derfor gjorde vi akkurat det.

Rammet Europa som en slegge

Fram til nå har norske aviser skrevet side opp og side ned om at Russland er isolert. Alene. Og at de snart ville gå konk. Dette har norske lesere fått høre om igjen og om igjen. Norsk presse har utallige ganger sagt at Russland er så alene at de bare kan helle ut oljen i havet igjen. I vår redaksjon vurderte vi ikke å skrive slikt tull. Tvert imot. I utallige artikler skrev vi at russisk eksport ville dirigeres til India og Kina. Vi fikk rett. I dag har det begynt å demre for mange at EU har sanksjonert seg selv verre enn de har sansjonert Russland. EU har fått fire ganger dyrere energi.

Redaktørforeningens evaluering (kommer aldri)

Som redaktør skal jeg ikke påstå at mine kolleger i andre aviser ikke har vært klar over at dette ville bli dyrtid. Hvorfor de unnlot å informere folk er noe de selv må diskutere i redaktørforeningen. Der er ikke jeg velkommen. Jeg har søkt om medlemsskap. Realitetene kommer uansett like sakte sigende inn over det europeiske kontinentet som det gjør i blant redaktører i Norge. Motparten skrev nylig om BASF og Siemens som allerede i begynnelsen av krigen forstod at det brygget opp til varig høye energipriser. Derfor flyttet BASF den nye fabrikken til Kina og Siemens emigrerte til USA med sin. Dette er svært alvorlig for hele Europa og vil få langtvirkende konsekvenser. Vi i vår redaksjon forstod også dette i begynnelsen av krigen, men vi flagget ikke ut. Vi ble værende på berget og sloss for folks rett til kunnskap.

Stor takk til leserne

For første gang siden krigen startet ser vi nå artikler i de store norske avisene som minner veldig om alle de artiklene vår avis har skrevet i hopetall siden 2022. Den gangen var vi fullstendig alene om å skrive om det som kom til å skje. Som redaktør advarte jeg på lederplass allerede i februar 2023 om at dette var en krig som kom til å bli langvarig. At dette var en krig som ville koste Europa dyrt. At dette var en krig uten seierherrer. Jeg skrev også at dette var generalenes krig. Jeg var den eneste norske avisen som skrev dette, og fortsatte å gjøre det helt fram til i dag. De som leste motparten den gang hadde satset på riktig hest og vunnet. Vi fikk rett i alt.

At alle er enige er noe man gjerne forbinder med stater man ikke liker å sammenligne seg med. Norge slår faktisk land som Nord Korea i enstemmighet.

Bedre sent enn aldri

At VG for to dager siden plutselig slo stort opp en artikkel som fortalte at vanlige russere ikke merker effekten av sanksjonene og at butikkene bugner av varer er bra, men det kommer årevis for sent. Avisen ser ikke ut til å ta selvkritikk for å ha bedrevet feilinformasjon eller i beste fall veldig slett journalistikk i årevis. En avis som har vært et lydig propaganda talerør i årevis snur plutselig 180 grader på flisa og skriver sannheten.

Nedenfor på denne siden kan du se et lite utvalg av artikler relatert til dette emnet og skrevet de siste tre årene.

Forsømte sin journalistiske plikt

Det var en journalistisk plikt, da sanksjonslinjen ble utformet, å fortelle innbyggerne at Europa ved å avstå fra billig energi over tid ville få det man kaller dyrtid. Europeisk presse unnlot også å opplyse om at det var en stor risiko for at Russland ville finne kjøpere og et marked et annet sted, og at EU som mistet tilgang ville få større problemer enn Russland. Selv barn forstod i 2023 at dette kunne bli dyrt for Europa. Likevel fortsatte VG og Dagbladet dag ut og dag inn å servere nyheter som at Russland snart var konkurs, at Putin hadde onde øyne, at Putin hadde kreft og andre overskrifter som man i ettertid ikke kommer til å kalle for annet enn propaganda.

Feig oppførsel

Det er feigt at norsk presse ikke går i seg selv og beklager til leserne sine. Det er også feigt å løpe fra leserne på denne måten. Folk har stolt på pressen. Folk har adoptert holdninger som kom frem i avisene. For eksempel har Dagbladet og VG i tre sammenhengende år konsekvent omtalt Putin som despot i stedet for president. Hvorfor er Putin nå oppgradert til president igjen? Burde ikke de norske tabloider i all anstendighetens navn fortsette å kalle ham for despot? Må man drepe mange nok mennesker for igjen å bli omtalt som en president? Var det da det lå en million døde ukrainere igjen på slagmarken at VG igjen fant Putin verdig til å bære president tittelen? Her har pressen oppført seg som skolegutter som står og roper på mere blod i skolegården når noen slåss.

USA holder trykket oppe

Vår avis har under hele Ukraina-krigen beskrevet hvor stor fordel krigen har vært for USA og hvor stor katastrofe den er for Europa. USA tjener på situasjonen. Et svakt EU passer også Washington godt. Unionen må kjøpe dyr amerikansk gass, dyre våpen og dyr teknologi. Det er sørgelig men sant. Europa står i fare for å bli en økonomisk juniorpartner. Det tok europeiske eksperter tre år å erkjenne at Russland ville tåle sanksjonene. Det tok folk i vår redaksjon tre minutter. Det er godt dokumentert.

Ærlig journalistikk

Det er ikke slik at avisen du nå leser har vært Russland-vennlig eller spesielt kontroversiell. Tvert imot. Vi er til tider kjedlige har vi hørt. Vi har skrevet om helt opplagte saker som alle kunne observere med det blotte øyet. Vi var heller ikke alene om dette globalt. For eksempel skrev vi en rekke ganger at allierte av Norge i for eksempel Japan, Australia, og Thailand advarte om akkurat det samme som oss. At det ville bli dyrtid i Europa. Europeisk presse har vært i krigsmodus uten at Europa har vært i krig. Europeisk presse har vært fullstendig i utakt med virkeligheten, og pressen har ikke gjort jobben sin

Ikke Hokus Pokus

Det er ikke slik at man trenger å være en veldig god journalist for å skrive sannheten. Den får du ikke bare fra motparten. Den kan du lese hos økonomijournalister i Canberra i Australia, i Tokyo i Japan eller i Ottawa i Canada. Det er ikke vår avis som har vært ekstremt flinke. Det er europeisk presse som kollektivt har handlet som i en blodtåke. Motparten har advart om dette i over femti artikler de siste tre årene. Vi har sendt jevnlige tips til Debatten i NRK og andre mediehus. Vi har sporing på eposten så vi vet for eksempel at Fredrik Solvang har vært en flittig leser av våre saker. Vi fikk aldri en takk for henvendelsen. Aldri et svar. I stedet valgte Solvang i invitere et lite ytterliggående parti (FOR) med en rik sponsor bosatt i Russland. Vi var for farlige. Fordi vi er helt vanlige mennesker akkurat som deg.

Se et utvalg av sakene motparten har skrevet her:

01.02.23

Tidlig i krigen varslet motparten at det ville bli en lang blodig krig ingen ville vinne. Barna så det mange voksne lukket øynene for. Les artikkel

01.10.23

Norske aviser viser ofte til dokumenter med "sensitiv etterretning". Mest sannsynlig er det bare noe avisene dikter opp. Les artikkel

01.01.24

Dagbladet skrev i artikkel 11.desember 2023 at Russland hadde rustet så mye opp at de kan angripe Tyskland når som helst.

To dager senere, - 13.desember 2023 slår VG opp at Russland er satt 18 år tilbake militært og ikke kan angripe noen.

Begge avisen viser til troverdige kilder selv om alt bare er tull. Les artikkel

11.02.24

Dagbladets artikkel om atomalarm er egnet til å skremme vannet av befolkningen. Det er også meningen. NATO-topper advarer mot denne typen amerikansk propaganda. Hele artikkelen baserer seg på det som kalles "sensitiv etterretning". Les artikkel

16.02.24

Presse i USA-allierte land i Asia skriver fritt om krigen i Ukraina. Land som Japan, Australia, Thailand og Singapore er ikke redde for gi selvstendige og objektive analyser. Allerede i krigens første dager spådde de dyrtid i Europa og oppgang for USA. Les artikkel

28.02.24

En tidligere tysk forsvarssjef og NATO-topp mener at europeisk presse ikke har referert på en sannferdig og ansvarlig måte fra krigen i Ukraina. Nå har situasjonen blitt farlig. Les artikkel

18.05.24

USA importerer russisk uran. Biden har signert en lov som sikrer import av russisk uran til det amerikanske strømnettet fram til 2028. Samtidig øker amerikansk energi-eksport til Europa. Norge og Europa risikerer å importere russisk energi. Les artikkel

19.05.24

Europa har funnet erstatning for all energien de mistet fra Russland. Valgene falt på to India og USA. Nå viser det seg at begge landene har skaffet seg ekstra energi fra Russland for å dekke Europas økte etterspørsel. Les artikkel

26.07.24

Senator Lindsay Grahams uttalelser om at Ukraina-krigen er god butikk skaper sjokkbølger i det politiske og akademiske miljøet i USA. Graham taler dermed tidligere utenriksminister Henry Kissinger midt i mot. Les artikkel

25.09.24

Enorm økning i import av russisk gjødsel. Russlands andel av import av gjødsel til EU steg fra 18 % i andre kvartal 2022 til 21 % i andre kvartal 2024. Midt i krigen. Les artikkel

01.10.24

Også blant folk flest i Ukraina er det nå stemning for forhandlinger. Ingen tror lenger at Ukraina kan få tilbake til grensene som eksisterte i 1991, til tross for at dette fortsatt er Ukrainas offisielle målsetting. Les artikkel

01.01.25

Vi har i de siste tre årene vist til en rekke forskere og organisasjoner som mener man kunne oppnådd mye mer med økonomiske muskler og forhandlinger enn med våpen. Les artikkel

01.04.25

4-milliarder mennesker ber om fred - Norge ber om mer krig. Mange mener Russland ikke ville gått inn i verken Berlin eller Paris selv om både Tyskland og Frankrike la ned alle våpnene og stilte dørene på vid gap. Les artikkel

19.05.25

Sanksjoner rammer Europa. Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Polen. Likevel lager man nye sanksjoner. Beslutningene om "standhaftighet" og "solidaritet", kommer ikke gratis for Europas befolkning. Les artikkel

01.06.25

I en debatt på TV 12. september 2024 sa Norges utenriksminister Espen Barth Eide at han ikke anbefalte verken fred eller forhandlinger. Han er mer krigersk enn halvparten av Ukrainas befolkning. Folk fra SV, Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet burde gå samlet til sine ledere og kreve at de lytter mer til ukraineres røst enn til Barth. Les artikkel