Norge ber om mer krig

Foto: desken/TheContrapart

Tekst: Stein Olav Krosby

Dato: 05.03.25

Per 1. mars 2025 er de estimerte befolkningstallene for de landene som nå vil ha en rask fred i Ukraina på nærmere fire milliarder mennesker.

India: 1 419 316 933

Kina: 1 407 181 209

USA: 342 034 432

Indonesia: 283 587 097

Brasil: 221 359 387

Russland: 140 134 279

Til sammen utgjør dette 3 813 613 337 mennesker.

TRE MILLIARDER ÅTTEHUNDRE OG TRETTEN MILLIONER MENNESKER

+++

I regnestykket er det ikke tatt med land i Europa som er kjent for å stå på god fot med Russland. Dette gjelder land som Ungarn og Serbia. Det er heller ikke tatt med noen land fra det afrikanske kontinent der viktige land som Sør-Afrika har bedt partene finne en løsning. Fra før er det godt kjent at også Egypt, Senegal, Kongo-Brazzaville, Komorene, Zambia og Uganda har bedt partene finne en løsning.

Sannhet fra barn og utstøtte politikere

Den utstøtte og partiløse norske politikeren Tybring-Gjedde pekte på det enkle faktum at det er Europa som står alene og isolert. Det er sterke indikasjoner på at nesten hele jordkloden mener at nok er nok, og at man straks må sette en stopper for krigshandlingene i Ukraina.

Realitets sjekk

Den norske politikeren har uttalt at europeiske ledere nå ma ta en realitets sjekk. Hvilken hensikt vil det være å handle stikk i strid med alle de største landene på kloden? Og hva kan årsaken være til at "alle" andre er uenige med Europa? Er det fordi at de er dumme og ikke har gjort hjemmeleksene sine. Ja vil et samlet kor av medier og politikere si i Europa, og her ligger kanskje kimen til den ultimate katastrofe og kommende verdenskrig.

Mobbere

Den norske politikeren Tybring-Gjedde hevder at Europa regelrett har "mobbet" den amerikanske presidenten i en årrekke. Man har i følge den utstøtte fremskrittspartimannen brukt simpel hersketeknikk og fulgt en linje med forsøk på å fordumme den amerikanske presidenten. Den norske politikeren sier rett ut at Europa nå får som fortjent.

Pragmatisk løsning

Fred henger ikke alltid fullstendig sammen med etikk og moral. Verken Napoleon eller Aleksander den store vil bli husket for empati og menneskerettigheter. Andre verdenskrig sluttet med seier for de allierte, men en av seierherrene het Josef Stalin, en mann som heller ikke vil bli husket for bare gode egenskaper. Likevel valgte man freden som løsning. Når alt kom til alt var det ganske sikkert det beste for verden.

Ikke allierte

Dessverre er verken de skandinaviske landene eller resten av Europa lenger å finne på den "allierte" siden. Verdens største land, med totalt ulike kulturer og styresett er nå imot ytterligere krigføring i Ukraina. India har en hinduistisk religion, i Brasil er de kristne, Indonesia er muslimsk og i Kina er de buddhister. Felles for alle sammen er at de nå krever at krigen i Ukraina skal opphøre. Men ikke Norge. Vi sier kjør på - mere blod.

Samlet verdenssamfunn

At Europas viktigste allierte USA står sammen med alle disse landene gjør at et samlet verdenssamfunn nå sier klart og tydelig fra at nok er nok. Det innebærer også at ingen av disse landene tror noe på at "lille" Russland skal valse inn over Europa og besette byer som København, Berlin og Paris. Kanskje er det dette den enslige svale i norsk politikk Tybring Gjedde forsøker å peke på når han ber europeiske politikere og mediafolk ta en realitets sjekk.

Kulturbetinget

Forskere peker på at Russland er et folk med mange forskjellige kulturer. Det er viktig å merke seg at Russland har over 190 anerkjente etniske grupper, inkludert grupper som tatarer, tsjuvasjere, basjkirere, tsjetsjenere, jakuter og mange andre. Det som binder dem sammen er kyrillisk språk, mat og kulturelle tradisjoner. Forskere mener derfor at Russlands interessesfære begrenser seg til disse områdene.

Man burde sett denne krigen komme. Hvis man ikke hadde insistert på NATO medlemsskap ville det ikke blitt krig. Det sa den høyt respekterte og nylig avdøde tidligere utenriksminister i USA, Henry Kissinger.

Lei av Europa

Resten av verden er nå oppgitt over et krigersk Europa som ser svette russere stå og dirigere trafikken i Paris eller Barcelona. De fleste mennesker utenfor Europa har for lengst forstått at dette bare er tull og tøys. Dette gjelder ikke bare Donald Trump og den sterke mann Xi i Beijing. Man skal ikke lenger enn til India før folk bare ler av tanken på svette russere som skal angripe India og forsøke å dirigere trafikken i Mumbai. I følge indiske politikere er dette like dumt som at Putin skal på shopping i Paris.

Ikke redd Russland

India og Russland har hatt et langvarig strategisk partnerskap som strekker seg tilbake til den kalde krigen. Sovjetunionen støttet India i flere internasjonale spørsmål, inkludert under konfliktene med Pakistan og under Kargil-krigen i 1999. Dette har skapt en tillits basert relasjon mellom de to landene.

Partnere

Russland er en av Indias viktigste leverandører av militært utstyr. India er avhengig av russiske våpensystemer, og Russland er avhengig av Indias kjøp for å opprettholde sin egen våpenindustri. Dette gjør de to landene gjensidig avhengige av hverandre på det militære området. Som partnere i BRICS bestående av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika deler India og Russland en felles interesse i å fremme en multipolar verdensorden og motvirke vestlig dominans. Dette samarbeidet styrker båndene mellom landene og reduserer risikoen for konflikt.

Null konflikt

India og Russland har ikke noen territoriale eller strategiske konflikter. Indiske politikere har ofte understreket viktigheten av det strategiske partnerskapet med Russland. For eksempel har tidligere statsministre og utenriksministre, som Manmohan Singh og Sushma Swaraj, uttalt at samarbeidet med Russland er en sentral del av Indias utenrikspolitikk. Samlet sett er det liten grunn til at India skulle frykte et russisk militært angrep, gitt de historiske, strategiske og økonomiske båndene mellom de to landene.

VG skriver for eksempel 04.03.25:

Når vi studerer hva norske aviser de siste dagene har skrevet er det så man blir beint fram engstelig for at det lille nordiske landet på egenhånd vil gjør alt for å presse fram tredje verdenskrig.

VG skriver for eksempel 04.03.25:

– "Norge har masse penger, så vi burde kjøpe det Ukraina trenger. Det er det Norge burde gjøre i første omgang", sier Jakub M. Godzimirski, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Mer våpen

VG skriver at de har spurt Godzimirski og flere eksperter om hva Norge kan gjøre etter at det ble klart at Trump fryser USAs militærstøtte til Ukraina. Ifølge VG er alle som vanlig enige. Avisen skriver: -"De svarer alle det samme: Handle amerikanske våpen, og gi dem videre til Ukraina".

Null motforestillinger

Avisen evner som vanlig ikke å finne noen med motforestillinger. Dette er forstemmende journalistiskk. Det finnes en mengde mennesker med motforestillinger. I stedet for å bedrive ekte journalistikk trekker VG bare fram enda flere krigshissere av hatten som avisen på forhånd har godkjent. Blant annet heter det seg: - Også Karen-Anna Eggen, forsker ved institutt ved forsvarsstudier, mener at en løsning er å dra kortet hos amerikanske våpenprodusenter: – "Europa må se hva en kan ta over av våpenhjelp. Her kan Norge spille en betydelig rolle. Alle land må også ruste opp og tydelig signalere til Russland at bruk av militærmakt vil møtes - med eller uten USA, sa hun til VG.

Kunne vært unngått

Som vanlig er motparten som eneste norske avis skeptisk til fortsatt blodbad. Man burde sett denne krigen komme. Hvis man ikke hadde insistert på NATO medlemsskap ville det ikke blitt krig. Det sa den høyt respekterte og nylig avdøde tidligere utenriksminister i USA, Henry Kissinger.