Foto: faksimile/bundeswehr/motparten
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato:28.02.24
I følge den prominente forsvarstoppen har pressen mildt sagt slurvet i timen. Blant annet har det gått hus forbi at krigen for lengst kunne vært avsluttet, hvis ikke USA hadde insistert på at den skulle fortsette. Vestlig presse evner heller ikke som amerikanske aviser, - å vise at krigen ikke kan vinnes militært, fordi Ukraina verken har våpen eller soldater som tilsier at dette er mulig.
Irriterende-mann
Etter en serie intevjuer med tysk og utenlandsk presse i det siste, begynner eks-generalen å bli et kraftig irritasjonsmoment for NATO, USA og den vestlige alliansen. Den tidligere NATO-toppen går nemlig langt i å peke på at krigen for lengst kunne vært over, spesielt dersom europeisk presse hadde referert mer sannferdig.
Istanbul
Ifølge Kujat gikk Russland med på å trekke sine væpnede styrker tilbake før angrepet på Ukraina startet. Dette skjedde under Istanbul-forhandlingene. Opplysninger om mulig fred kom fram i amerikansk presse, men ble tiet i hjel av europeisk presse. Ingen har benektet Kujats påstander i media om dette. Kanskje ikke så rart siden Kujat satt sentralt plassert i NATO. Som tidligere forsvarssjef i Tyskland er Kujat ganske sikkert godt oppdatert om dagens situasjon.
Boris grep inn for USA
Det som vekker mest oppsikt i Kujats beskrivelse av Istanbul forhandlingene er at han sier at Boris Johnson "personlig grep inn" for å forhindre signering av en russisk-ukrainsk avtale. I følge Kujat kunne ikke dette skjedd uten at Johnsen hadde samråd med amerikanerne først. Traktaten som ville ha reddet titusenvis av liv, og spart ukrainere for ødeleggelsen av landet deres, ble derfor ikke noe av. Generalen husker at han reagerte på at vanlige mennesker i Europa ikke fikk tilgang til informasjon fra Istanbul-forhandlingene. Selv var han forhindret fra å si noe.
USA ville ikke
Da Putin annonserte delvis mobilisering 21. september, nevnte den russiske presidenten offentlig for første gang at Ukraina hadde reagert positivt på russiske forslag i Istanbul-forhandlingene i mars 2022. "Men," sa Putin, "en fredelig løsning passet ikke USA, så de beordret Kiev til å annullere alle avtaler." Kujat reagerte på forskjellen mellom europeiske og amerikanske medier.
Amerikanske aviser bedre
Amerikanske «Foreign Affairs» og «Responsible Statecraft», to kjente tidsskrifter, publiserte svært informative rapporter fra Istanbul-forhandlingene. Foreign Affairs-artikkelen var laget av Fiona Hill, en tidligere seniormedarbeider i Det hvite hus i National Security Council. Svært detaljert informasjon ble også publisert 2. mai i den regjeringsvennlige «Ukrainska Pravda». Kujat mener europeiske aviser skylder sine lesere å forklare hvorfor de ikke refererte til det som kom fram i amerikanske medier.
Militærspråk
Flere vestlige journalister har spurt generalen om hvilket formål flere vestlige våpen bør tjene? For øyeblikket er Ukrainas mål å gjenerobre alle russisk-kontrollerte territorier, inkludert Krim. USA understreker at det kun er snakk om å «gjenerobre territoriet som har vært okkupert av Russland siden 24. februar 2022 ". Kujat peker på at en som dirigerer styrker på slagmarken må foreta konkrete valg.
Oversikt
Ikke egnet til framrykking
Harald Kujat mener det er fagmilitært nødvendig å svare på spørsmålet om midlene for vestlige våpenleveranser er egnet for å oppfylle formålet tiltenkt av Ukraina? Dette spørsmålet har en kvalitativ og en kvantitativ dimensjon. USA leverer ikke våpen til annet enn selvforsvar. Ingen våpen som vil muliggjøre framrykking på russisk territorium, og fremfor alt ingen våpen som kan utløse en kjernefysisk eskalering.
Unødig forlengelse
I følge Kujat har heller ikke de ukrainske væpnede styrkene et tilstrekkelig antall egnede soldater til å kunne bruke disse våpensystemene med tanke på de store tapene de siste månedene. Dette forklarer delvis hvorfor tilførselen av våpen fra Vesten ikke gjør Ukraina i stand til å nå sine militære mål, men bare forlenger krigen. I tillegg kan Russland i følge generalen når som helst overgå den vestlige eskaleringen med sin egen.
Egne erfaringer
I følge generalen overholder russerne avtaler. General Kujat har ført mange forhandlinger med Russland, bl.a. om det russiske bidraget til Kosovo-oppdraget til NATO. USA ba Tyskland om å gjøre dette fordi de ikke kunne komme til noe resultat med Russland. Til slutt var Russland villig til å underordne troppene sine til en tysk NATO-sjef. På 1990-tallet var det tett politisk koordinering og militært samarbeid mellom NATO og Russland, regulert av NATO-Russland Foundation Act siden 1997. Generalen mener russerne er tøffe forhandlingspartnere, men hvis du kommer til et felles resultat med dem, så står de for det da har sagt, ifølge generalen. Dette står i grell kontrast til hva vestlige mediehus daglig skriver om at man aldri kan stole på noe som helst fra russisk side.
Kannibalisert
General Kujat sier at han av patriotiske og egoistiske grunner er bekymret på vegne av Tyskland. Selv om risikoen for en konfrontasjon mellom Russland og NATO er åpenbar for alle som følge Ukraina-krigen, fortsetter Bundeswehr å avvæpne seg selv gjennom bidrag til Ukraina. Kujat går så langt som å kalle det kannibalisert, ved at tyske tropper spiser opp seg selv for å frigjøre våpen og militært utstyr til Ukraina. Kujat er helt uenig i med de politikere som rettferdiggjør dette med argumentet om at tysk frihet forsvares i Ukraina.
Ikke om Tysklands frihet
Ukraina kjemper for sin frihet, for sin suverenitet og for landets territorielle integritet. Men de to hovedaktørene i denne krigen er etter NATO-mannen Kujats mening Russland og USA. Ukraina kjemper derfor også for amerikanske geopolitiske interesser. Fordi USAs erklærte mål er å svekke Russland politisk, økonomisk og militært så mye at USA kan konsentrere seg om sin geopolitiske rival Kina.
Må si stopp nå
Kina er slik Harald Kujat ser det, de eneste som er i stand til å utfordre USAs overherredømme som verdensmakt. Krigen handler derfor ikke om tysk eller europeisk frihet, men om amerikansk og kinesisk overherredømme. Og av samme grunn vil den ikke ta slutt. Krigen tjener nå verken Ukraina, Russland eller Europa, - skal vi tro den svært erfarne tidligere NATO-toppen. Motparten har tidligere kommentert det vi kalte for simpel krigsretorikk og kildejuks.
Hovedsiden