Leder - oktober 2024

SE KARIKATUR Ironica og Veritas

Motparten hadde rett hele tiden

Går mot våpenhvile i Ukraina

Det kommer til å bli våpenhvile med russiske soldater på ukrainsk territorium. Det melder blant annet Financial Times. Meningsmålinger i Ukraina og intervjuer på fronten forteller det samme.

Foto: motparten
Tekst: Jesper Enerstvedt
Dato: 02.09.24

Ifølge Financial Times skal flere europeiske diplomater som deltok på forrige ukes FNs generalforsamling i New York, ha sagt at det nå er et konkret skifte i diskusjonene rundt fredsforhandlinger i Ukraina. Ukrainske tjenestemenn diskuterer nå mulighetene for en våpenhvile med russiske tropper stående på Ukrainsk territorium. Ukrainas utenriksminister, Andrii Sybiha, diskuterte kompromissløsninger om hva Ukraina må gi opp for å få en permanent fredsavtale. Det er en stor endring fra for seks måneder siden, da denne typen snakk var tabu.

Folk vil ha fred

Også blant folk flest i Ukraina er det nå stemning for forhandlinger. Ingen tror lenger at Ukraina kan få Russland tilbake til grensene som eksisterte i 1991, til tross for at dette fortsatt er Ukrainas offisielle målsetting. Tvert imot. En avstemning fra Kyiv International Institute of Sociology for National Democratic Institute i sommer viste at 57 prosent av de spurte mente at Ukraina burde delta i fredsforhandlinger med Russland.

Soldatene vil ha fred

I følge Financial Times, som har intervjuet militære ledere ved fronten, ønsker også disse forhandlinger med Russland for å unngå såkalt "evig krig". Den amerikanske avisen skrev så sent som 1. oktober 2024 om soldater fra 72nd Mechanized Brigade, nær Kurakhove, som nå mener at nok er nok. De svært krigstrette soldatene i brigaden frykter til og med at barna deres skal arve krigen dersom USA ikke snart stopper å pøse våpen inn i landet. For i følge Financial Times var soldatene sikre på at krigen vil være over i samme sekund USA stopper å levere våpen.

Fred i sikte

Financial Times skriver nå fritt om Ukrainske politikere som mener at nok er nok. Avisen henviste for eksempel til leder av utenrikskomiteen i det ukrainske parlamentet, Oleksandr Merezhko, som sier at "samfunnet er utmattet." Offisielt sier det ukrainske utenriksdepartementet at "Ingen territorielle kompromisser ble foreslått, diskutert eller antydet under møtene i FN. Det rimer lite med hva The Financial Times rapporterer. Avisen har et godt rennommé, og ville neppe gått ut med så konkrete påstander uten å ha veldig god dekning for dem. Dermed går det mot fred.

Ekstra dimensjon

For oss i motparten betyr den kommende freden en ekstra dimensjon fordi vi ble utsatt for massiv kritikk da vi våget å si sannheten i 2022 og i 2023. Motparten ble nesten utradert selv om vi verken tok parti for en av partene, eller skrev internasjonalt kontroversielt. I en serie lederartikler sa vi at krigen i Ukraina ville bli et langvarig og meningsløst blodbad uten en ordentlig vinner, - som til slutt ville ende ved forhandlingsbordet. At akkurat dette nå skjer er derfor dobbelt gledelig for oss i redaksjonen.

Stolte journalister

Motparten er den eneste norske avisen som helt siden krigen startet har sagt klart i fra at krigen ville bli et langvarig blodbad uten noen vinner. Å rapportere det vi i dag vet var sannheten, var tabu tidligere. Det var ikke enkelt å være journalist i motparten tilbake i 2022 og 2023. I dag er vi veldig stolte over det arbeidet vi har gjort. Det er nettopp på grunn av slike ting motparten eksisterer. I en lederartikkel i motparten for to år siden skrev vi blant annet:

- Barna er de eneste som stiller kritiske spørsmål. De lurer på hvordan Ukraina skal vinne hvis de ikke kan ta igjen på Russisk jord? Barna har på mange måter rett. Det ble vanskelig. Barna så det mange voksne lukket øynene for. Russland hadde infrastrukturen, ingen bombede kraftverk eller våpenfabrikker. Russland kunne holde på hvor lenge som helst. Av samme årsak kunne heller ikke NATO tape.


Storm i redaksjonen

Å skrive at krigen ville dra ut i et meningsløst, resultatløst og langvarig blodbad, - var i 2022 og 2023 direkte farlig for motpartens eksistens. Vi opplevde en storm av kritikk, som ofte utartet seg til rene personangrep på våre journalister. Vi fortsatte likevel å skrive objektivt og sannferdig. I denne vanskelige tid var det bare deler av amerikansk presse som skrev om det samme som oss.

Vanskelig tid

Motparten opplevde både leserflukt og folk som sa opp abonnementene. Fordi motparten verken befinner seg på ytterste høyre eller venstre fløy i politikken, og heller ikke kan fargelegges med rød eller blå, fikk vi ikke nye lesere fra noen av disse leirene. Det var en vanskelig tid der vi måtte lete i kjelleren etter styrke til å fortsette.

Propaganda

I 2022 og 2023 sloss norske aviser om å trykke bilder av de onde øynene til Putin. Hver dag kunne man lese om at despoten hadde kreft, var ensom, eller nektet å se på internett. Samtidig var norske medier talerør for uttalelser som at USA skulle "halvere" Russlands økonomi på seks måneder. I virkeligheten skjedde nesten det motsatte. Europa klippet av sin egen navlestreng da gassimporten stoppet opp. Det ble dyrtid i Europa med galopperende energipriser og høyere renter.

Hooligans

Norske redaktører vet godt hva de har vært med på de siste årene. Kanskje var er en slik propagandastorm laget med de beste hensikter? Litt som stemningen når man går sammen til en fotballkamp, og alle skriker i munnen på hverandre. Da er det fort gjort å utbasunere hvordan man skal knuse motstanderen. Det spiller mindre rolle om det kommer til å skje. Problemet er at aviser har et samfunssansvar. Aviser bør ikke oppføre seg som Hooligans. Motpartens ansatte er i dag stolte over at vi holdt hodet kaldt. Vi refererte etter beste evne om det som faktisk skjedde, selv om vi visste at vi ville bli angrepet for dette.

Desinformasjon

Norske aviser var på det tidspunktet fulle av artikler om at "Den russiske hæren var skrot", og at det ville være et "mirakel" om russerne holdt ut noen uker. Ukraina ble kåret til vinner, og det var bare et tidsspørsmål før Putin, den onde despot, ville bli revet ned fra tronen, med NATO-våpen. Motparten trodde den gang på et annet scenario, nemlig en langvarig stillingskrig, der ingen ville vinne. Vi skrev at Putin ville bli sittende, og at det hele ville ende med fredsforhandlinger.

Toppen

Fakta - ikke håp

Hvis pressen skal ta lærdom av egne feil bør de lese hva motparten skrev i begynnelsen av krigen. Våre arkiv er åpne. Vårt lederarkiv strekker seg flere år tilbake i tid. Folk kan lese de gamle lederne våre nå med det samme. Vi anbefaler politiske kommentatorer, journalister og redaktører å hente seg en kaffe. Det må være et tankekors at motparten var så krystallklare. Årsaken til at vi hadde rett er enkel. Vi holdt oss til fakta, - ikke til forhåpninger. Blant annet skrev vi følgende i en lederartikkel for snart to år siden:


Generalenes krig

NATO har enten man liker det eller ikke fått ukrainere til å kjempe for seg. NATO-generalene gnir seg i øynene. Har de virkelig funnet førti millioner kvinner og barn som kan krige for dem? Med Nato-våpen? Det brutale svaret er ja. Mange spør seg om NATO-generalene var klar over at denne krigen ville ta fryktelig lang tid?


Krigstrette

Motparten traff spikeren på hodet. Hva har vi fått igjen for det? Foreløpig bare et frafall av lesere. Det kan vi leve med. At andre aviser snart kommer til å si at de også hadde de samme motforestillingene som vi hadde er derimot verre å svelge. Det er en feig omskriving av historien som ikke bidrar til at noe bir bedre i framtiden. Derfor er det bra at motparten passet på å dokumentere journalistikken som ble levert av norske medier i perioden.

Alvorlig

Det er svært alvorlig når mektige medier er med å fordumme vanlige mennesker, og mindre aviser, som refererer enkle ting som det man kan se med det blotte øyet. Det er alvorlig at folk som ikke velger side i konflikten skal utsettes for et massivt press for å ta del i en meningsløs krig. Når ekte rapportering og journalistikk ikke lenger er tillatt bør varselklokkene kime.

Vi så til USA

Amerikansk presse skiller seg markant fra europeisk presse ved også å melde tap og ødeleggelser på egen side. Europeisk presse viste bare russiske tap og sendte en strøm av videoer av vellykkede ukrainske angrep på russiske styrker. Kanskje på grunn av Vietnam krigen og andre kriger USA har vært innblandet i, har de evnen til å vise en krig fra to sider også midt i en betent situasjon med mye propaganda på begge sider.

Mer sannferdig

Motparten har i flere artikler vist at amerikanske aviser har hatt en mer sannferdig og realistisk dekning av Ukraina konflikten enn europeisk presse. Norsk presse har bedrevet en propaganda-journalistikk som har fremstilt "godt motiverte helter" på Ukrainsk side, i kamp med "desillusjonerte overgripere" på russisk side. I amerikansk presse skrev man langt mer balansert og realistisk. USA har lange tradisjoner med på ulike måter å vise krigens grusomhet. Vi vet fra filmer som "Full metal jacket" og "Platoon", at vold og overgrep skjer på begge sider i krig.

Tvilsom mobilisering

Amerikansk presse har også skrevet om det ukrainske mobiliserings-systemet. Ressurssvake trues med bøter og fengsel, mens utdannede mennesker med større ressurser slipper unna krigen. I USA er slike ting kjente fenomener fra tidligere kriger, og man har erfaring med egen mobilisering og verneplikt. Millioner av ukrainske menn har blitt tvunget til å registrere seg for mulig tjeneste eller risikere store bøter. Det blir beskrevet i amerikansk presse, som kjenner problemet fra filmer som "Hair" og "Hjortejegeren", der man belyser mobiliseringens skyggesider. I Norge har slike tema vært tabu i alle aviser - unntatt motparten.

Motparten hadde rett

USA har hatt kjente militærnektere som Muhammed Ali, som satte fingeren på at det var et klasseskille på vervekontoret, og at for eksempel mørkhudede som ikke var bra nok i USA, var mer enn bra nok for å dø i Vietnam. I Europa har det inntil helt nylig nesten ikke eksistert et kritisk bilde på noe Ukraina har foretatt seg. Her har det vært utelukkende "helter" som nærmest har kjempet seg inn på vervekontoret for å dø for fedrelandet ved fronten. Nå er det nok. Dessverre har det gått akkurat som motparten har skrevet i en serie lederartikler de siste årene. Krigen ble et langvarig blodbad med enorme tap på begge sider og en forverret situasjon for Ukraina.

Advarte om dyrtid

Motparten skrev også en rekke kritiske lederartikler om dyrtid i Europa, og at situasjonen ikke var slik den ble framstilt i europeisk media. Motparten viste til at konservative aviser Asia, fra land som er allierte med Norge, skrev det motsatte av hva man gjorde her. I Asia var det ingen analytikere som trodde at Russlands økonomi ville bli halvert. Tvert imot. Solide økonomiske aviser i Asia skrev akkurat det samme som vi i motparten, - at det ville bli dyrtid i Europa som følge av økte energipriser, mangel på gjødsel, korn og andre viktige varer. Det ble dyrtid.


Å skrive at krigen ville dra ut i et meningsløst, resultatløst og langvarig blodbad, - var i 2022 og 2023 direkte farlig for motpartens eksistens.


Manglende vilje var nød

Motparten har også ofte pekt på årsakene til USAs manglende vilje til å avslutte krigen. Enten man liker det eller ikke har USA i en krise, der de opplevde stopp av energisalg til Kina, opplevd å bli Europas største leverandør av nettopp LNG gass. Det ville ikke skjedd uten krigen. USA har dessuten opplevd en økning i eksporten av andre produkter til Europa. Krigen i Europa har fortonet seg som det reneste "lykketreff" for et USA i eksportkrise. Til og med våpensalget har eksplodert. Motparten våger å si at slike faktorer har vært en medvirkende årsak til at krigen ikke har blitt stoppet tidligere.

Norges mann

Har NATOs eks-generalsekretær Jens Stoltengerg derfor blitt forledet til å gi dårlige råd? Kunne krigen vært unngått? Slike spørsmål vil ubønnhørlig presse seg fram når man skal male den norske NATO sjefens ettermæle.


Kanskje må vi skrive en ny leder om det samme temaet når vi om tre år feirer vårt seks års jubileum?

Fortsettelse følger.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal