Foto: motparten
Tekst: Jesper Enerstvedt
Dato: 02.09.24
Ifølge Financial Times skal flere europeiske diplomater som deltok på forrige ukes FNs generalforsamling i New York, ha sagt at det nå er et konkret skifte i diskusjonene rundt fredsforhandlinger i Ukraina. Ukrainske tjenestemenn diskuterer nå mulighetene for en våpenhvile med russiske tropper stående på Ukrainsk territorium. Ukrainas utenriksminister, Andrii Sybiha, diskuterte kompromissløsninger om hva Ukraina må gi opp for å få en permanent fredsavtale. Det er en stor endring fra for seks måneder siden, da denne typen snakk var tabu.
Folk vil ha fred
Også blant folk flest i Ukraina er det nå stemning for forhandlinger. Ingen tror lenger at Ukraina kan få Russland tilbake til grensene som eksisterte i 1991, til tross for at dette fortsatt er Ukrainas offisielle målsetting. Tvert imot. En avstemning fra Kyiv International Institute of Sociology for National Democratic Institute i sommer viste at 57 prosent av de spurte mente at Ukraina burde delta i fredsforhandlinger med Russland.
Soldatene vil ha fred
I følge Financial Times, som har intervjuet militære ledere ved fronten, ønsker også disse forhandlinger med Russland for å unngå såkalt "evig krig". Den amerikanske avisen skrev så sent som 1. oktober 2024 om soldater fra 72nd Mechanized Brigade, nær Kurakhove, som nå mener at nok er nok. De svært krigstrette soldatene i brigaden frykter til og med at barna deres skal arve krigen dersom USA ikke snart stopper å pøse våpen inn i landet. For i følge Financial Times var soldatene sikre på at krigen vil være over i samme sekund USA stopper å levere våpen.
Fred i sikte
Financial Times skriver nå fritt om Ukrainske politikere som mener at nok er nok. Avisen henviste for eksempel til leder av utenrikskomiteen i det ukrainske parlamentet, Oleksandr Merezhko, som sier at "samfunnet er utmattet." Offisielt sier det ukrainske utenriksdepartementet at "Ingen territorielle kompromisser ble foreslått, diskutert eller antydet under møtene i FN. Det rimer lite med hva The Financial Times rapporterer. Avisen har et godt rennommé, og ville neppe gått ut med så konkrete påstander uten å ha veldig god dekning for dem. Dermed går det mot fred.
Ekstra dimensjon
For oss i motparten betyr den kommende freden en ekstra dimensjon fordi vi ble utsatt for massiv kritikk da vi våget å si sannheten i 2022 og i 2023. Motparten ble nesten utradert selv om vi verken tok parti for en av partene, eller skrev internasjonalt kontroversielt. I en serie lederartikler sa vi at krigen i Ukraina ville bli et langvarig og meningsløst blodbad uten en ordentlig vinner, - som til slutt ville ende ved forhandlingsbordet. At akkurat dette nå skjer er derfor dobbelt gledelig for oss i redaksjonen.
Stolte journalister
Motparten er den eneste norske avisen som helt siden krigen startet har sagt klart i fra at krigen ville bli et langvarig blodbad uten noen vinner. Å rapportere det vi i dag vet var sannheten, var tabu tidligere. Det var ikke enkelt å være journalist i motparten tilbake i 2022 og 2023. I dag er vi veldig stolte over det arbeidet vi har gjort. Det er nettopp på grunn av slike ting motparten eksisterer. I en lederartikkel i motparten for to år siden skrev vi blant annet:
- Barna er de eneste som stiller kritiske spørsmål. De lurer på hvordan Ukraina skal vinne hvis de ikke kan ta igjen på Russisk jord? Barna har på mange måter rett. Det ble vanskelig. Barna så det mange voksne lukket øynene for. Russland hadde infrastrukturen, ingen bombede kraftverk eller våpenfabrikker. Russland kunne holde på hvor lenge som helst. Av samme årsak kunne heller ikke NATO tape.
Storm i redaksjonen
Å skrive at krigen ville dra ut i et meningsløst, resultatløst og langvarig blodbad, - var i 2022 og 2023 direkte farlig for motpartens eksistens. Vi opplevde en storm av kritikk, som ofte utartet seg til rene personangrep på våre journalister. Vi fortsatte likevel å skrive objektivt og sannferdig. I denne vanskelige tid var det bare deler av amerikansk presse som skrev om det samme som oss.
Vanskelig tid
Motparten opplevde både leserflukt og folk som sa opp abonnementene. Fordi motparten verken befinner seg på ytterste høyre eller venstre fløy i politikken, og heller ikke kan fargelegges med rød eller blå, fikk vi ikke nye lesere fra noen av disse leirene. Det var en vanskelig tid der vi måtte lete i kjelleren etter styrke til å fortsette.
Propaganda
I 2022 og 2023 sloss norske aviser om å trykke bilder av de onde øynene til Putin. Hver dag kunne man lese om at despoten hadde kreft, var ensom, eller nektet å se på internett. Samtidig var norske medier talerør for uttalelser som at USA skulle "halvere" Russlands økonomi på seks måneder. I virkeligheten skjedde nesten det motsatte. Europa klippet av sin egen navlestreng da gassimporten stoppet opp. Det ble dyrtid i Europa med galopperende energipriser og høyere renter.
Hooligans
Norske redaktører vet godt hva de har vært med på de siste årene. Kanskje var er en slik propagandastorm laget med de beste hensikter? Litt som stemningen når man går sammen til en fotballkamp, og alle skriker i munnen på hverandre. Da er det fort gjort å utbasunere hvordan man skal knuse motstanderen. Det spiller mindre rolle om det kommer til å skje. Problemet er at aviser har et samfunssansvar. Aviser bør ikke oppføre seg som Hooligans. Motpartens ansatte er i dag stolte over at vi holdt hodet kaldt. Vi refererte etter beste evne om det som faktisk skjedde, selv om vi visste at vi ville bli angrepet for dette.
Desinformasjon
Norske aviser var på det tidspunktet fulle av artikler om at "Den russiske hæren var skrot", og at det ville være et "mirakel" om russerne holdt ut noen uker. Ukraina ble kåret til vinner, og det var bare et tidsspørsmål før Putin, den onde despot, ville bli revet ned fra tronen, med NATO-våpen. Motparten trodde den gang på et annet scenario, nemlig en langvarig stillingskrig, der ingen ville vinne. Vi skrev at Putin ville bli sittende, og at det hele ville ende med fredsforhandlinger.