Foto: Lämpel/Bair175/CC/wiki
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 19.05.25
Dessverre rammer sanksjoner også ofte de som sanksjonerer, men det er ikke godt betalte politikere som rammes først. Det er den vanlige mann og kvinne i gaten som betaler. Årsaken til at man tidligere kjøpte saker og ting av Russland var ikke fordi folk i Europa syntes at russere var så snille, men at varene de solgte var billige. Konsekvensene av å ikke kjøpe billig er å kjøpe dyrt. Og det er du som betaler - hver gang.
Europa lider
Stort sett skjer det samme hver gang Europa hever pisken mot Putin. Det fører til at strøm- og energipriser skyter i været og at matvarer blir dyrere. Det fører også til at europeisk industri mister konkurransekraft. Fabrikker i Tyskland, Italia, Spania og Frankrike sliter med rekordhøye produksjonskostnader, mens britiske og polske husholdninger må velge mellom varme eller mat.
Frankrike
I Frankrike skriver for eksempel sentrum-venstre avisen Le Monde at "at Frankrike vil lide og at hele 73% av franskmenn er bekymret fordi levestandarden har falt jevnt og trutt siden 2022." Le Monde viser til at fransk industri, spesielt bil- og luksusvarer, også har tapt milliarder i Russland-markeder. På toppen av det hele kommer økt Kina-toll og høyere energipriser. Også høyre-avisen Le Figaro er bekymret for konsekvensene sanksjonene har lokalt. "Sanksjonene treffer Putin, men også våre bønder", skriver avisen som også rapporterer om russiske mot-sanksjoner som rammer fransk landbruk.
Tyskland
I Tyskland skriver den uavhengige og velrennomerte Der Spiegel at en "ny sanksjonsrunde kan bli den siste for tyske fabrikker i Øst-Europa". Avisen viser til at fabrikker som BASF og BMW allerede har lagt ned fabrikker. At sanksjoner også rammer europeere har også populistiske Bild fått med seg. De spør "hvorfor tyskerne skal fryse for Ukraina? Økonomiavisen Handelsblatt rapporterer at nye sanksjoner mot russisk LNG kan føre til så mye som tyve prosebnt økning i gassprisene.
Toppen
Hvis ikke myndighetene i land som Tyskland snur i minst to av tre energispørsmål kan de ikke vinne neste valg. Da er det fritt fram for partier som AfD. Slik det politiske bildet er i dag er det veldig lite som tyder på at myndighetene er villige til å snu i disse viktige spørsmålene.
Storbritannia
I Storbritannia skriver konservative The Telegraph at flere "sanksjoner mot russisk metall vil ødelegge Storbritannias skipsbygging" som tradisjonelt bruker bruker førti prosent russisk stål. The Guardian er også inne på at nye sanksjoner er alvorlig for britiske arbeidere. De frykter at 15.000 arbeidsplasser står i fare. Daily Mail skriver rett ut at "sanksjonsgalloppen må stanses fordi energiregninger nå utgjør 35% av pensjonistenes inntekt.
Polen
I Polen skriver liberale Gazeta Wyborcza at "regjeringen jubler for sanksjonene men at polske kull-eksportører taper milliarder". Konservative Rzeczpospolita mener at man snart må "velge mellom solidaritet og overlevelse" Ifølge avisen sliter seksti prosent av polske bedrifter med alt for høye energikostnader. De eneste som ikke er bekymret i det hele tatt er statskanalen TVP Info som bare viser til "at Polen leder en heroisk kamp mot Putin". Kanalen har likevel fått med seg at polsk inflasjon nå er EUs høyeste (14%).
Moskva
Mye tyder også på at Moskva har funnet måter å omgå sanksjonene på. Oljen selges anmass til India og Kina, mens vestlige selskaper erstattes av asiatiske. Mens EU-land sliter med energikrise, selger amerikanske selskaper dyr LNG-gass til Europa. Uten en klar seiers strategi blir sanksjonene en langsom økonomisk død for Europa.
Må handle fort
Til syvende og sist kan det føre til at Emanuel Macron, Friedrich Merz, Keir Starmer og Polens statsminister Donald Tusk ikke blir gjenvalgt. Og da kan de ikke hjelpe Ukraina i det hele tatt. Kanskje hadde det vært en ide å se etter alternative energikilder. som for eksempel at Tyskland midlertidig gjenåpnet sine atomkraftverk? Kanskje kan også miljøbevegelsen vente litt med den grønne omstillingen til man har kommet i mål i Ukraina.
Hovedsiden