Vrir seg på kroken

Foto: Downing street nr.10/theContrapart

Tekst: Jesper Enerstvedt

Dato: 30.01.26

Storbritannias statsminister sir Keith Starmer har vært i Beijing og hatt et hyggelig møte med Xi Jinping. Britiske borgere skal nå kunne besøke Kina visumfritt i tretti dager. Avtalen innebærer lønnsom handel med lav toll. Forrige uke var det statsministeren i Canada som besøkte Xi Jinping. Også han kom hjem med en lukrativ handelsavtale. Felles for begge landene er at det er nøyaktig åtte år siden sist en statsminister besøkte Kina. Begge var der for siste gang i 2018 - året da USA startet handelskrig med Kina.

Flaut

For Europeisk presse er det flaut. Uten at det har skjedd noe som helst i Kina snur politikerne nå 180 grader. Årsaken er at lojaliteten til USA er vekk. Man trenger ikke hjelpe dem med handelskrigen mot Kina lenger. Problemet for pressen er at folk i Europa kommer til å forstå at de har blitt lurt. Europeisk presse vrir seg nå som en mark på kroken. Her har pressen i åtte år forklart folk at Kinesiske bedrifter er fæle spioner og at man må kaste ut alt fra mobiltelefoner til billige underbusker. Men plutselig, - uten at det har skjedd noe som helst i Kina, - er man plutselig perlevenner igjen.

Kake til våre journalister

I dag kan journalistene i motparten tillate seg litt kake - igjen. I de fire siste årene har vi repetert til det kjedsommelige at det er USAs handelskrig som er årsaken til at man i Europa kastet ut kinesiske firmaer. Den øvrige pressen har vært like tydelige på at det er fordi kineserne er spioner. Vi sa handelskrig - de sa spioner. Som ved et trylleslag er ikke kineserne spioner lenger. Allerede til jul kan man vente seg å få billige Huawei-nettbrett i butikkene. Propagandastormen er avblåst. Krigen er slutt. Kineserne var ikke spioner likevel. Kinesiske kommunister er ikke så kommunistiske heller. Det eneste ingen i Europa nå kommer til å få - er flaue journalister som tar selvkritikk. Det skjer ikke på denne siden av jul.

Peker på handelskrigen

Tallet 8 kunne vært tilfeldig men er ikke det. Det er akkurat åtte år siden 2018 da USA startet handelskrigen med Kina. Canada og Storbritannia har ikke vært i Kina siden de fikk beskjed av USA om å la være i 2018. Det var året da USA startet handelskrigen med Kina. Dette var året de NATO allierte land som Norge fikk beskjed om å adoptere den amerikanske handelskrigen med Kina. Europa fulgte ordre selv om det var ulønnsomt. Journalistene og redaktørene ble lydige redskap for en av de største propagandashow verden noensinne har vært vitne til.

Dro spion-kortet

Det var utenkelig å forklare europeiske businessfolk, som drev lukrativ import at kinesiske produkter, at de måtte slutte med dette fordi USA ber om det. Man trengte en bedre grunn. Man kunne heller ikke forklare den vanlige mann i gata at julepresangene ville bli dyrere fordi man ville hjelpe USA i en krig med et land på andre siden av jordkloden. Politikere og presse forklarte derfor at Kina plutselig var spioner. At Kina var et grusomt lukket diktatur.

Slutt på festen

Før 2018 var Kina den største handelspartneren USA hadde. Så lenge amerikanske produkter solgte som varmt hvetebrød i Kina gikk alt på skinner. Amerikanerne elsket det store markedet i Kina. Først da det ble underskudd på handelsbalansen på grunn av at dårlige amerikanske produkter, samtidig som billige kinesiske produkter ble stadig mere populære i USA, - ble det slutt på festen. USA startet en total handelskrig i 2018. Selv barn med enkle søkeverktøy kan "google" seg frem til at startskuddet for den store amerikanske handelskrigen var i det herrens år 2018. Det er åtte år siden. Akkurat sist Storbritannia og Canada var der. Pressen og politikerne fortalte folk at de plutselig skulle boikotte kinesisk og kaste ut bedrifter som Huawei.

Var propaganda

Folk i Europa oppdaget konsekvensene av å være NATO alliert med USA. Land etter land i Europa fikk streng beskjed av onkel Sam om å ligge unna kinesiske produkter. De måtte hjelpe USA med handelskrigen. Avisen du nå leser har de siste fire årene koblet sammen disse hendelsene og har skrevet om lag femti artikler der vi peker på at Kina-frykten var pålagt propaganda og at spion-mistankene var uten rot i virkeligheten. De aller fleste land i Europa kastet lydig ut firmaer som Huawei. I Norge fikk ikke kineserne lov til å bygge ut 5G nett og Huawei mobiltelefoner, datamaskiner og rutere forsvant ut av markedet. Befolkningen ble fortalt at de kinesiske firmaene var spioner og at deres produkter var livsfarlige. Ingen norske eller europeiske aviser, med unntak av motparten.no skrev at alt sammen bare var et spill for galleriet, pålagt av USA, etter handelskrigen de startet i 2018.

Europa tapte penger

Denne saken har vært veldig viktig for vår avis fordi det har kostet Europa dyrt. I motsetning til amerikanerne har Europa en rekke produkter som er svært populære i Kina. Tyskland har luksusbilene, Frankrike har både ost og vin, Spania har skinke og oliven og Italia har kjente moteprodukter. Når Kina svarte med toll på disse produktene ble det krisestemning i europeiske hjørnesteinsbedrifter. For eksempel gikk lederne i Mercedes Bentz til frontalangrep på ledelsen i Brussel. Som eneste europeiske avis hadde motparten ukentlig fyldig dekning av dette.

Ingen store europeiske aviser kommer til å beklage at de har vært nyttige idioter i åtte år. Ingen kommer til å be deg om unnskyldning. Vil du ha forandring må du gjøre noe selv. Og når politikerne svikter må man si i fra på andre måter. En måte er å si i fra til dine folkevalgte, uansett hvilket parti du stemmer, at det ikke er greit å bli løyet for. Vi lever i en tid der politikere har sluttet å spørre egne velgere om viktige saker.

Nok er nok

Forrige uke skrev vi om at Canada har vært lojale mot USA i åtte år, helt siden USA startet handelskrigen mot Kina. Men etter gjentatte trusler om toll og annektering som ny delstat i USA, fikk Canada nok. Statminister Mark Carney pakket kofferten og dro til Beijing. Med seg tilbake hadde han en totalpakke for både eksport og import. Nå følger altså Storbritannia etter. Kina kutter umiddelbart importavgiftene på britisk whisky fra 10 til 5 prosent. Legemiddelselskapet AstraZeneca skal investere 15 milliarder dollar i Kina frem til 2030. Dette innebærer et voldsomt sterkt signal til USA om at Europa ikke lenger er en logrende hund. Truer man Europa med toll har ikke Europa noen grunn til å være lydige lenger i handelskrigen med Kina.

Vil ikke bli noen evaluering

Det er et tankekors hvor lett både politikere og presse lar seg lede av propaganda og press. Spesielt en selvgod presse må ta en stor del av ansvaret. Pressens oppgave er å avsløre og å informere, - ikke å tilsløre og fordekke. Pressen har vært en ledende servitør av propaganda. Det som nå kommer til å skje er at kinesiske produkter som Huawei gradvis kommer tilbake til butikkene. Ingen store europeiske aviser kommer til å beklage at de har vært nyttige idioter som har servert propaganda i åtte år. Også radikale aviser på venstresiden har latt seg rive med at den ekstreme propagandaen. Ingen av dem kommer til å be deg om unnskyldning.

Frankrike først

For to år siden begynte det å skje noe. Våre journalister skrev om Frankrike som plutselig snudde i Huawei saken. Årsaken var at Kina hadde fått nok. Hvis ikke Frankrike skjerpet seg ville kineserne innføre toll på Champagne. Som et skremmeskudd innførte kineserne toll på Cognac. Kinesere elsker fransk Cognac - og Champagne. Da gikk det ikke mange ukene før Huawei plutselig fikk bygge ut 5G i Frankrike! Dette må ha vært svært ubehagelig for norske politikere og avisredaktører å være vitne til. Hvordan kunne en alliert med atomvåpen som Frankrike plutselig tillate noe som pressen hadde fortalt norske borgere at var skumle spion redskaper? For to år siden var det imidlertid ikke noe klima for å legge merke til at Frankrike beveget seg i riktig retning. Frankrike var først ute. At Storbritannia og Canada nå følger etter markerer derfor et viktig skille i verdensøkonomien.

Folk er smarte - og sinte

Borgere i EØS landene og innad i EU er ikke så dumme som myndighetene og journalistene tror. Folk vet selvsagt at de har blitt lurt. I stedet for billige produkter som mat og strøm fikk folk dyrtid. Tilliten til både presse og politikere er på et historisk lavmål. Hvis Brussel og ledelsen i EØS-landene tror at bare kan stryke ut åtte år med anti-kinesisk propaganda som om det aldri hadde skjedd, - og dure videre med krig i Ukraina, - så tar de feil. Folk er forbanna og ingen liker bekymringer over verken strømregninger eller å ha krig hengende over seg.

I ferd med å snu

Det som nå skjer kan utløse en større motstand mot fortsatt støtte til krigføringen i Ukraina. Også her er det en propagandastorm som kan minne om den man har hatt mot Kina. På en sleip måte skal nå politikere og presse avlyse Kina-propagandaen uten å si unnskyld til folk flest. Dette gjør de uten at kommunistene i Kina har blitt mindre kommunistiske. Mange mennesker kommer selvsagt til å spørre seg om også Ukraina-krigen og demoniseringen av Russland har vært propaganda. Var det virkelig nødvendig at to millioner ukrainere og russere døde? Folk vil spørre seg om alle pengene man har brukt på denne krigen kunne vært brukt annerledes. Hvor mye diplomati og fred får man ikke for noen tusen milliarder?

Tabbe av Europa

I tiden som kommer vil det tvinge seg fram en rekke ubehagelige spørsmål. For eksempel betaler Europa nå fire ganger mer for amerikansk LNG gass enn de gjorde for billig russisk gass. USA tjener store penger på dette. De siste årene har Europa tidoblet ordrene til amerikanske våpenprodusenter. Helt siden 2018 har USA hatt et enormt behov for å hente inn de pengene de taper på handelskrigen med Kina fra et annet sted. I denne avisen har vi skrevet at det er Europa som har betalt. Det har blitt dyrtid her. Hadde ikke Brussel og Europa fulgt USA som lydige hunder i 2018 ville det ikke vært krig i Ukraina, og handelen ville blomstret med Kina. Det ville vært billig mat i butikkene, lave renter, og strøm i stikkontakten til en hyggelig pris.

Lys i tunnellen

Det måtte en rabiat Donald Trump til for å få Europa ut av åtte år med lydig logring og selv-destruktiv virksomhet. Med det britiske og canadiske besøket i Kina, samt tyske og franske næringslivs krefters vilje til å ta til fornuft, markerer vi et skille i Europeisk politikk. Når folk flest skjønner at de har blitt ført bak lyset i åtte år vil de ikke lenger finne seg i kigen i Ukraina heller. Det vil bli kroken på døren. Det vil bli fred.