Vesten klarte det umulige

Foto: Xinhua/Xie Huanchi/TheContrapart

Tekst: Jesper Enerstvedt

Dato: 01.09.25

Ulike religiøse og politiske systemer, kombinert med grensetvister, har tradisjonelt vært ensbetydende med kjølig stemning mellom India og Kina. Nå ser det ut som om trusler fra Vesten endelig er i ferd med å løse dette problemet.

Klarte det umulige

Nå går indiske varer til USA med 50% toll. Samtidig krever irriterende europeere at India skal si fra seg den rimelige energien de får fra Russland. India lar seg ikke dirigere på denne måten. De kjøper energien der de får den billigst. Og kan de ikke selge varer til USA så må de vri strømmen i en annen retning - mot Kina. Vesten har klart det ingen diplomater har lykkes med. De har fått India og Kina til å bli gode venner.

Snart nummer tre

India har en solid økonomi. Landet rykker stadig oppover rankinglisten over klodens største økonomier. Det er forventet at India inntar en global tredjeplass innen 2028, ihvert fall hvis Det internasjonale pengefondet (IMF) får rett i sine spådommer. Partneren Kina er enten nummer 1 eller 2. Det kommer an på hvordan man måler det.

Kina størst

For eksempel mener norske Statistisk Sentralbyrå at Kina er verdens største økonomi. De fleste vestlige økonomer og politikere refererer likevel til at USA er verdens største økonomi. De som sier at USA er størst bruker vekslekurser som utregning, mens forskere og statistikkbyråer, som regner ut hva man faktisk får kjøpt for pengene, mener Kina er størst. Enkelt forklart får du mer for hundre dollar i Kina enn du får for hundre dollar i USA.

Sterk akse

Uansett snakker vi om verdens to mest folkerike nasjoner med over tre milliarder innbyggere til sammen. At begge to er topp tre på økonomi sier alt. Sammen utgjør de et vinnerteam man skal være nesten blind for ikke å se. At landene nå ser ut til å knytte enda sterkere bånd til hverandre må bekymre alle de som skråsikkert har hevdet at de skal klare å isolere Russland. Både India og Kina er BRICS medlemmer. Det er Russland også. India var biten som manglet. Den har Vesten nå satt på plass i puslespillet.

Forutså dyrtid i Europa

Motparten har i en serie artikler over flere år pekt på at konsekvensene av krig i Ukraina ville føre til dyrtid og industriflukt i Europa. At krigen i stedet for å forkrøple russisk økonomi, kunne skade europeisk økonomi på en måte få hadde forestilt seg. Vi var lenge nærmest alene om å skrive om dette i Europa, men slett ikke globalt. Nesten alle økonomer andre steder på kloden forstod raskt at det å kutte billig energi ville bli katastrofalt. Pressen i Asia, også i kapitalistiske land som Japan og Thailand, så tidlig i krigen at det å kutte egen tilgang til billig energi, ville få katastrofale konsekveser.

Krigspresse

I Europa tillot ikke det politisk klima politikere og pressefolk å skrive om negative konsekvenser rundt krigføring og sanksjoner mot Russland. Det var rett og slett tabu. Det fantes ikke alternativer til krig. Ukraina skulle inn i NATO - nærmest koste hva det koste ville. På samme måte som Russland raskt havnet i en krigsøkonomi, opplevde man i Europa en omlegging til en krigspresse. Det ble helt vanlig å omtale den russiske presidenten som despot, og at de som arbeidet under ham i det politiske systemet var lakeier og lydige hunder. I Russland kunne myndighetene beordre industri å legge om til våpenproduksjon. I Europa skjulte krigspressen negative konsekvenser for folk flest. Problemet med krigspresse er at vanlige mennesker ikke får tilgang til nødvendig informasjon om konsekvenser av krigshandlingene. Folk fikk ikke vite hva som ville skje med europeisk industri og vanlige menneskers kjøpekraft, rentenivå og strømpriser.

Glemte helter i rekordfart

All historisk ballast forsvant som dugg for solen i norske avisredaksjoner. Til og med gamle helter og solide forvarere av demokrati, som journalisten Hans Wilhelm Steinfeldts ble feid under teppet. Det samme ble Norges tidligere statsminister Kåre Willoch. Den sindige høyremannen sa en rekke ganger at det ville være en stor feil å innlemme Ukraina i NATO, fordi amerikanske tropper da lovlig kunne operere på dørstokken til Moskva. Han sa det kunne føre til krig - med millioner av døde.

Bruk arkivet!

Varig dyr energi svekker Europa på lang sikt. Til og med oljenasjoner som Norge vil føle dyrtiden på grunn av varig høyere matpriser og høye renter. Ved å føre de gamle fiendene India og Kina sammen har Europa gjort en vanskelig situasjon enda verre. USA har det motsatt. De er de nye energi-kongene i Europa og salget av våpen går som varmt hvetebrød.

Nye muligheter - økonomisk fremgang

I flere årtier har vestlig splitt og hersk mellom gigantene Kina og India fungert som en demper og en buffer på styrkeforholdet mellom blokkene i verden. At nettopp de to landene nå normaliserer forholdene må være grunnlag for dyp bekymring hos vestlige ledere. Ifølge det kinesiske nettstedet Xinhua opplyste Xi Jinping og Modi at landene er hverandres utviklingsmuligheter, - ikke begrensninger. Kinas president skal ha sagt at "så lenge de to landene holder seg til denne overordnede regelen, vil bilaterale problemer løse seg, til fordel for økonomisk fremgang for begge landene".

Grusom feilvurdering

Men gjort er gjort og spist er spist. Nå må Europa betale en svært høy pris for å ha marsjert fram som Hooligans, der både presse og politikere skrek på "mere blod" , - og at de skullel knuse og isolere Russland. Akkurat som i mange fotballkamper går det ikke helt etter planen. Millioner av mennesker er døde, og Europa har skaffet seg varig dyr energi. På toppen av det hele har man altså ført India og Kina enda nærmere hverandre. Det betyr i praksis at Russland ikke er isolert i det hele tatt. Russland er partner med verdens største og verdens tredje største økonomier, India og Kina.

De-industrialisering av Europa

Europa innser sakte men sikkert at de ikke klarer å omstille seg til en ny hverdag med permanent dyr energi. Det forstod tyske industriledere allerede i 2022. Samtidig som befolkningen i Europa ble lurt til å tro at NATO-våpen og sanksjoner ville feie en dårlig utstyrt russisk despot-hær av banen, forberedte industrilederne seg på å flytte. De forlot det synkende skip. De tyske industrilederne var godt orientert om virkeligheten. De forstod at at krigen ville vare lenge. Det forstod avisen du nå leser også. Vi hadde en rekke lederartikler i 2022 og 2023 der vi pekte på at det umulig ville bli en rask avslutning på krigen. Vi skrev at dette var generalenes krig. Uten å krumme et hår på en NATO soldats hode, kunne man i full skala teste ut hvordan en konvensjonell krig med Russland ville utarte seg. Alle fagfolkene var klar over at Russiske og ukrainske offiserer hadde den samme utdanningen, og var utstyrt med jevnbyrdige våpen.

Mister nattesøvnen

Nøkterne aviser på jorden rundt, minus europeisk krigspresse, forstod hvorfor tyske industriledere pakket kofferten. Utenlandske aviser så fort at tyskerne begynte en de-industrialisering, der de flyttet bedrifter til USA og Asia. Motparten skrev nylig om den nye gigantfabrikken til BASF i Kina der tyskerne er garantert rimelig og stabil energi over tid. Bare på denne fabrikken alene blør Europa 110 milliarder kroner. Det er hva tyskerne investerer. At mannen som første BASF ut av Tyskland nå har blitt sjef for Mercedes Bentz må få mange tyske arbeidere til å miste nattesøvnen.

Går mot mørkeblått i Europa

Ved siste valg fikk AfD i Tyskland 22 prosent. En av årsakene var at de vil gjenåpne både North Stream og stengte kjernekraftverk. Det vil de gjøre for å hindre de-industrialisering av Tyskland. I går skrev motparten om Storbritannia der mange politikere fortsatt ikke våger å si rett ut hvor skoen trykker. Det mumles om at det er pandemien sin skyld. I likhet med Tyskland er det nå noen politikere som har sett at man må handle fort, for ikke å havne helt i bakleksa. Tory-partiet har derfor erklært at man må få opp all oljen og gassen fra Nordsjøen. De våger for første gang det som deres søsterparti Høyre i Norge ikke våger å si rett ut. At man i en periode med krigføring, ikke har råd til også å bedrive omlegging til det grønne skiftet. Det er en luksus man må ta etter at man har laget fred.

Umulig oppgave

Med fred og rimelig energi ville det vært mulig for Europa å gå foran med det grønne skiftet. I dag vil denne typen politikk ubønnhørlig føre til at det ene landet etter det andre vil vri seg mot ytterste høyre, og da ender Europa opp med det motsatte av det grønne skiftet. Mange politikere vil ha i både pose og sekk, selv om de som barn fikk høre av sine foreldre at dette var umulig. Foreldrene talte for døve ører. I dag hevder europeiske sentrums-politikere at de kan kjøpe gass til fire ganger normal pris fra USA, legge ned lønnsomme kjernekraftverk, krige mot Russland, og bygge dyr fornybar energi, - og samtidig være konkurransedyktige i forhold til resten av verden og fremvoksende økonomier. Det er det ingen andre på jordkloden som tror er mulig.