Sjokk-video går viralt

Foto: Skjermklipp/Youtube/NRK/theContrapart

Tekst: Stein Olav Krosby

Dato: 20.07.25

SE SJOKKVIDEOEN NEDERST I DENNE ARTIKKELEN:

Den 18. mars 2014 erklærte Russland Krim som en del av sitt territorium etter en folkeavstemning. Saken fikk god dekning i norsk presse som var overveiende positiv til at alt hadde gått riktig for seg. Nå er alt snudd på hodet. Man snakker bare om en "okkupasjon". Aldri før har norske journalister til de grader skiftet mening.

Mumling i korridorene

Det er ingen journalister i dag som sier at deres mentorer og forbilder i journalistikken tok feil eller gjorde en dårlig jobb. Det er ingen som åpent kritiserer Hans Wilhelm Steinfeldt, Norges kanskje mest kjente Russland korrespondent, for å ha tatt helt feil eller å ha laget dårlig journalistikk. Dagens journalister unngår rett og slett problemet ved å tie det i hjel. Ingen snakker lenger om de gamle heltenes reportasjer. Det er som om de aldri har eksistert. Vår avis viser i dag en NRK reportasje fra folkeavstemningen på Krim, da folket bestemte seg å dra hjem til Russland. Folk bør se reportasjen og selv gjøre seg opp en mening. Uansett hva man kommer fram til, er det et tankekors at journalister som arbeider etter de samme "objektive og etiske" standarder, - kommer fram til to helt forskjellige konklusjoner.

Erfaren journalist

Da en av Norges mest anerkjente og erfarne journalister Hans Wilhelm Steinfeldt besøkte Krim i 2014, foretok han hundrevis av intervjuer med befolkningen, og han inspiserte valglokaler der NRKs filmteam også fikk se at alt gikk for seg etter regelboken. Steinfeldt sier blant annet inne i et valglokalet, der man filmer de som stemmer, at "her i Sevastopol, som er helt dominert av sin russiske befolkning, ventes et stort flertall å svare ja til gjenforening med Russland for Krim, som aldri egentlig var Ukrainsk land." I reportasjen intervjuet Steinfeldt en rekke mennesker rundt i byen alt fra glade ungdommer med russisk flagg malt i ansiktet, til eldre damer som proklamerte at hele familien hadde stemt ja til gjenforening, og at de var så glade for dette. Det er viktig å merke seg at flere den gangen sa de ikke hadde noe imot Ukrainere, men at de var bare glade for å komme "hjem".

Helomvending - alt er glemt

Steinfeldts reportasje står i grell kontrast til dagens norske journalister. Eksemplene er endeløse på norske journalister som ser ut til å ha glemt både Steinfeldt og folkeavstemningen. Nå snakker alle bare om at Russland har "okkupert" Krim og at det er i strid med folkeretten. For eksempel publiserte Dagsavisen i mars 2024 en sak der deres "eksperter" kaller putinske Krim-uttalelser for “galskap” og viser til at FN definerer Krim som "okkupert". I august 2024 publiserte Aftenposten en kronikk av Olena Halushka som beskriver Krim som en pågående russisk okkupasjon. Journalistikken er totalt snudd på hodet i løpet av bare noen få år. Det er problematisk at høyt anerkjente journalister, som alle påberoper seg å være ærlige, gravende pressefolk som arbeider etter strenge etiske regler, - kommer til totalt forskjellige konklusjoner. Det er derfor nærliggende å tenke seg at det er mer følelser enn fakta som styrer dagens journalistiske Klima.

Folk sa "hjem"

På grunn av den overveldende store russiske befolkningen på Krim stemte det store flertallet av befolkningen for å bli en del av Russland. Avstemningen ble gjennomført med en rekke utenlandske observatorer og presseteam tilstede. Blant annet var Norges mest kjente utenrikskorrespondent på den tiden, Hans Wilhelm Steinfeldt tilstede, og laget en serie innslag om folkeavstemningen. Vi bringer i dag et av disse innslagene.

Anti-russisk

FN’s generalforsamling vedtok 27. mars 2014 resolusjon 68/262, som understreket Ukrainas territoriale integritet og avviste Krim-avstemningen som ulovlig. Hundre land stemte for, bare elleve imot. Det er greit å merke seg at hele 58 land avstod fra å stemme. Russerne på Krim, som også Ukraina vedgår er i stort fletall var selvsagt fornøyde. Sergej Aksjonov, Krims russisk-utnevnte leder, uttalte til Rossijskaja Gazeta i 2014 at "Folket på Krim har talt. Dette er en historisk rettferdiggjøring etter årtier med feil." Det var noen som var imot. Dette var ikke først og fremst ukrainere, med Krims opprinnelige urbefolkning med muslimsk bakgrunn. Mustafa Dzjemilev, leder for Krimtatarenes medzhlis, sa til Radio Free Europe etter avstemningen at "Dette var ikke en avstemning – men et kupp."

I dag fornekter de fleste journalister det arbeidet som tidligere mentorer og etiske gravejournalister utførte for bare ti år siden. I dag er det enstemmighet i Norge, både på Stortinget og i Akersgata. Alle motforestillinger er knust. Det er problematisk at høyt anerkjente journalister, som alle påberoper seg å være ærlige, gravende pressefolk, som arbeider etter strenge etiske regler, - kommer til totalt forskjellige konklusjoner enn det like ærlige og etiske pressefolk gjorde for bare ti år siden. Begge kan ikke ha rett.

Krimtatarene

Krimtatarene, som utgjør rundt 12% av Krims befolkning, har vært særlig utsatt etter anneksjonen. I 2016 ble deres representative organ, Medzhlis, forbudt av russiske myndigheter og erklært som en "ekstremistisk organisasjon", noe Amnesty International, kritiserte i 2016. FN’s menneskerettighetskontor (OHCHR) dokumenterte i en rapport fra 2017 systematisk trakassering av tatarene. Man snakket om uforklarlige forsvinninger, arrestasjoner av aktivister og begrensninger i muslimsk religionsutøvelse. Refat Tsjubarov, leder for Krimtatarenes folkeforsamling, fortalte til The Guardian i 2018 at "Russland prøver å utslette vår identitet gjennom press mot språk, kultur og religion."

Historisk pararell

Hvorfor var det muslimske tatarer som protesterte? Årsaken er like enkel å forklare som USAs eksistens. Katarina den store tok Krim fra Krim-tatarene i 1783. Da var 90 prosent av Krims befolkning muslimske tatarer, ikke verken russere eller Ukrainere. Samme år russerne okkuperte Krim og deporterte muslimer var George Washington lederen i Amerika. George Washington ledet flere militære aksjoner mot indianere, både som britisk offiser før revolusjonen og som amerikansk leder etterpå. Som president sendte han hæren mot indianerstammer i nordvestterritoriet, spesielt i Northwest Indian War i 1785. USA og Russland bedrev etnisk rensning av urbefolkning på nøyaktig samme tid. I dag sier ingen at USA må gi tilbake landet til indianerne. Ingen sier heller at Russland skal gi fra seg Krim til muslimske tatarer. De sier at Russland skal gi Krim til Ukraina.

Reaksjoner og sanksjoner

EU og USA innførte økonomiske sanksjoner mot Russland allerede i mars 2014, rettet mot enkeltpersoner og selskaper knyttet til anneksjonen. Sanksjonene ble gradvis skjerpet, blant annet etter at Russland i 2018 hindret skipsfart gjennom Kerch-stredet. Norge fulgte EUs linje. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) uttalte i 2018 til Aftenposten at "Norge anerkjenner ikke Russlands anneksjon av Krim. Sanksjonene vil fortsette til Krim returneres til Ukraina." Søreide var kanskje ikke klar over at 12 prosent av Krims befolkning var Muslimske tatarer og at resten i stor grad var russere?

Utbygging og isolasjon

Russland har investert tungt i Krims infrastruktur, inkludert byggingen av Krim-broen som åpnet 2018. Samtidig har halvøya blitt mer isolert internasjonalt. mange flyselskaper og turister unngår området på grunn av sanksjoner. Ifølge en rapport fra The Economist i 2019 har levestandarden på Krim falt siden 2014, til tross for russiske løfter om økonomisk oppsving. Vil år med forverrete levekår føre den store russiske befolkningen i retning Ukraina, eller vil de bli lojale mot Russland? De som kjenner russisk kultur er ikke i tvil. Har de vært der siden 1783 kan de holde ut litt til.

SE SJOKKVIDEOEN HER: