Foto: Lämpel/Bair175/CC/wiki
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 17.03.25
For å stoppe industrikrisen i Tyskland vil AfD gjenåpne atomkraftverk og kullgruver, avslutte handelskrigen med Kina og reparere Nord-Stream gassledningen fra Russland. Regjeringen svarer på kritikken med å kalle partiet “innvandringsfiendtlig”.
Kan bli katastrofe
På sikt kan den tyske regjeringens kalde skulder til AfD vise seg å bli skjebnesvanger. Medlemmene i partiet blir beskyldt for å være ekstreme innvandringssfientlige “tullinger” men er de det? Alexander Eberhardt Gauland er i hvert fall ikke det. Han var selv medlem i kristeligdemokratene CDU fra 1973 til 2013 Så meldte han seg ut og ble en av stifterne av AfD. I 2017 tok han over etter Frauke Petry som leder for AfD.
Politisk størrelse
Gauland har lang erfaring fra praktisk politisk arbeid. Han arbeidet flere år ved presse- og informasjonskontoret til Tysklands regjering, og har også ledet overborgermesterens kontor i Frankfurt am Main. I 1991 ble han statssekretær og leder av Hessens regjeringskontor. Han har også vært avisutgiver, blant annet med Märkische Allgemeine i Potsdam. Gauland er en mann som vety hvordan han skal dele sin bekymring for Tyskland med folket.
Fjernet alt billig - på likt
Også partileder Alice Weidel i Alternative für Deutschland og Bundessprecher Tino Chrupalla, uttrykker bekymring for at myndighetene kutter vekk billig energi fra alle områder - på likt. Men Alexander Gauland, som ble valgt inn i Forbundsdagen igjen i 2025 sier det i klartekst. Å fjerne billig gass, kull, kinesiske batterier og atomkraft på likt, - har ført Tyskland til randen av stupet.
Gjenreise tysk industri
Det er snart ingen i Tyskland som bryr seg lenger over myndighetenes forsøk på å stilne kritikken fra opprørspartiet AfD med påskudd av at de er immigrasjonsfiendtlige. Myndighetene har totalt hakk i plata når det eneste svaret de har på alt AfD sier er at partiet er innvandringsfiendtlig. Alle i Tyskland vet i dag at partiets fanesak er å gjenreise tysk industri. Da må man sloss mot både NATO og EU-ledelsen i Brussel. Begge deler er totalt tabu i Europa.
Vil gjenåpne ALT
Alternative für Deutschland (AfD) har i flere år kritisert den tyske regjeringens energipolitikk. Partiet har argumentert for å gjenoppta importen av russisk gass gjennom Nord Stream-rørledningen for å sikre rimelig energi og forhindre de-industrialisering av Tyskland. Partiet går inn for å gjenreise tysk industri gjennom billig energi fra alle områder, også kull og atomkraft. Den tyske regjeringens svar på kritikken er å overse alle kommentarene fra AfD. Regjeringen har repetert den slitte påstanden om at AfD bare er imot innvandring. Det er en hersketeknikk og en måte å fordumme en politisk fiende på som holder på å snu seg mot regjeringen. Sinte arbeidere får dessuten støtte fra næringslivsledere i både Tyskland og Frankrike. Det er spesielt når ledelsen i Volkswagen går til krig mot Brussel. Når han har med seg den tyske transportministeren blir det enda tydeligere at det er alvor nå.
Toppen
Hvis ikke myndighetene snur i minst to av tre energispørsmål kan de ikke vinne neste valg. Da er det fritt fram for Gauland og AfD. Hvis myndighetene skal snu i et av spørsmålene om energi må de velge mellom tre onder. Skal de støtte Russland, Kina eller starte krig med miljøbevegelsen? Ingen av delene virker spesielt fristende for etablerte myndigheter, men er helt nødvendig hvis ikke Europa skal endre politikk. Slik det politiske bildet er i dag er det veldig lite som tyder på at myndighetene innrømmer noe som helst eller har tenkt å snu i disse viktige spørsmålene. Dermed er det duket for et helt annet Europa enn det vi kjenner i dag.
I knestående
AfD har som en irriterende mygg igjen og igjen pekt på at stengingen av Nord Stream fører til høyere energipriser og en svekkelse av tysk industri. Det svekker derfor hele Europa. Det fører til og med til dyrtid og høye renter i land som Norge, som normalt flyter på å være eksportør av olje og gass. Partiet AfD hevder at den nåværende energipolitikken er katastrofal. AfD mener at myndighetene har klart å finne alt som kan gjøre situasjonen verre. Myndighetene har stoppet gass, kull, atomkrafrt og kinesiske batterier i en samordnet fatal-strateggi som har satt hundretusenvuis av arbeidsplasser i fare, og som har fått tysklands stolte flaggskip som Mercedes ned i knestående.
Den perfekte stormen
Myndighetene klipper vekk billig gass, hindrer billige kinesiske batterier og satser hardt på fornybar energi på bekostning av kjernekraft og kull. Resultatet av å gjøre alt dette på likt har blitt den perfekte stormen. Myndighetenes politikk har ført til fattigdom og økt avhengighet av energiimport fra land som USA. Myndighetenes svar på kritikken er at alle som støtter AfD er rasister som er imot innvandring.
Sikker vinner
Konsekvensene av å sabotere Tysklands energitilgang på tre områder på likt har ført til katastrofe, men det har også ført til helt konkrete forslag fra AfD. Partiet vil nå forlate Parisavtalen, redusere energiskattene og gjenåpne både kullkraftverk og kjernekraftverk, og dessuten reparere Nord-Stream. Dette vil sikre Tysklands energiforsyning og økonomiske stabilitet. Derfor kommer AfD til å vinne neste valg med mindre myndighetene snur i minst èn av sakene. AfD kan gjøre så mange tabber de vil, men så lenge de er det eneste partiet som setter Tysklands arbeiderklasse først og vil gjenreise tyske flaggskips ære, vil de få både stemmer fra vanlige folk og næringsliv.
Må handle fort
Den bestående elite av sosialdemokrater og kristenkonservative har i realiteten bare ett valg. Skaffe billig energi eller tape. For å skaffe billig energi må de velge mellom flere onder. Skal de hjelpe Putin å reparere Nord-Stream eller skal de starte krig mot miljøbevegelsen ved å åpne kull og atomkraftverk igjen? Og hva med Kina? Skal de avblåse handelskrigen mot de skumle kommunistene? AfD sier ja til alle disse tingene. Derfor er det ikke sikkert at det holder for regjeringspartiene å bare velge ett eller to alternativ. Alle gode ting er tre, men det vil ikke skje. Da blir det tap, og Europa vil gå inn i en ny politisk tidsalder.
Hovedsiden