Tekst: Jesper Enerstvedt
Dato:07.02.24
Foto:Motparten
Se lederarkiv
Se ukens TORBI
For et år siden hadde optimismen dempet seg noe, men fortsatt var avisene fulle av artikler om den store våroffensiven, og at despoten Putins dager var talte. Det var fortsatt ikke tvil i norske aviser om at våpenforsendelsene var riktige, og at Ukraina helt sikkert ville gå seirende ut av konflikten.
Ble fordummet
De menneskene i Norge som ikke trodde det var fullt så enkelt som mediene og regjeringstalsmenn i Norge og USA hevdet, - hadde lite gehør, og ble ofte fordummet, eller tiet i hjel. Mange ble også tillagt meninger de ikke hadde, og ble beskyldt for å være tilhengere av diktaturer og despoter. Det fantes ingen mellomting. Det var ingen alternativer til krig. Å se en slik debattløs blodtørst er skremmende.
Motparten alene
Ser man tilbake et år i tid var det bare motparten.no som skrev kritiske linjer om krigen i Ukraina. Vi i motparten skal derfor i dag, den 7.februar gjøre noe veldig utradisjonelt her i lederartikklen. Vi skal bare presentere én link. Den er til lederartikkelen motparten hadde for nøyaktig et år siden, i februar 2023.
Aktuell i dag
Den ett år gamle artikkelen er i dag fortsatt høyaktuell, og det er tydelige tegn på at norske medier nærmer seg å kopiere det som sto i motparten for et år siden. Da artikkelen sto på trykk var det nærmest en uhørt artikkel. Kritikken mot motparten haglet. Leser man artikkelen om igjen i dag ser du hvorfor det lønner seg å lese motparten. Vi er veldig stolte av våre lesere og abonnenter som tør å stikke hodet frem selv om det er upopulært.
Her kan du lese lederen som sto på trykk i februar 2023
Se lederarkiv
Toppen
Harde år - harde ord
Kritikken motparten opplevde for et år siden bør være et stort tankekors for alle og en hver. De siste ti årene har vært harde både for folk og for massemedia. Før Ukraina krigen hadde vi pandemien. Den gangen var det mennesker som var kritiske til å isolere barn som fikk gjennomgå. Mennesker med slike meninger ble stemplet som uten empati for eldre og syke, og havnet i kategorien ansvarsløse egoister. Nå viser det seg i ettertid at barna burde vært på skolen, i stedet for å ha fri og fly på besøk til bestemor med smittte.
Lytt til motparten
Det vi kan lære av disse hendelsene er at samfunnet bør bli mer mottagelige for å lytte til motparten. Vi har sett en tendens over hele linja i mediene at dersom man ikke er med så er man mot. Virkeligheten er ikke svart og hvit, det finnes en rekke gråtoner, og for de som er mer filosofiske og har historisk erfaring, er det faktisk et helt fargkart som åpnebarer seg.
Motparten neste
Nå har vi forløpende hatt en frigjøring for LHBTQ, vi har hatt Me Too, og vi har opplevet at det ikke lenger er lov til å krenke og være støtende. I et slikt tolerant samfunn må det også være lov til å ha motforestillinger uten å bli fordummet eller beskyldt for å være uten empati, eller til og med stemplet som tilhenger av diktatur og ufrihet.
Aksepter motforetillinger
Når neste krise inntreffer bør vi alle være mer åpne for motforestillinger. Vi må ta lærdom av pandemien og krigen i Ukraina. Når man i ettertid evaluerer slike saker, viser det seg alltid at man har gjort grove feil. Dersom man knebler alle motforestilinger og unngår konstruktiv debatt, vil det alltid ta lenger tid før man finner de gode løsningene, kommer seg ut av krisene, - og til slutt kan evaluere sakene.
Her kan du lese lederen som sto på trykk i februar 2023
Se lederarkiv
Hovedsiden