Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Elisabeth Dahlberg
Dato: 19.10.25
Problemet er både når det er for lite strøm, og når det er for mye! Rasende innbyggere i Nederland mener nå at nok er nok. Fornybar energi fra sol og havvind er bra fra et miljømessig synspunkt, men det har ført til at det nederlandske strømnettet opplever gjentagende strømbrudd. Slik var det ikke før.
Uholdbar situasjon
Nederlendske Paul Bunk, nå bosatt i Norge, rister oppgitt på hodet når vi bringer temaet på bane.”Jeg har heldigvis flyttet til et vannkraftland”, smiler han skjevt, men forteller at han har god kontakt med familie og venner i Nederland, og at han er fullstendig klar over at situasjonen nå har kommet ut av kontroll. “Ja de forstår ikke helt hva som skjer, men de vet nå at det er på grunn av vindmøllene” forteller Bunk.
Må stanse utbyggingen
Nederland har erstattet mye av gass og kullkraft med vind og solenergi. Nederland har en ambisjon om at havvindparker skal være den største energikilden innen 2030. Det var i hvert fall planen før det ble avslørt at også vindparkene hadde en stor sort bakside. Nå må mest sannsynlig utbyggingen stanses i påvente av at man klarer å stabilisere den fornybare kraften. Strømnettet tåler rett og slett ikke mer fornybar energi.
Må bremse utbyggingen
“Ja folk er skikkelig forbanna” forklarer Bunk. Han mener det ikke er spesielt kult at Nederland snart har like mange strømbrudd som bananrepublikker i Afrika. Det er flaut og unødvendig. Merkelig nok får Bunk støtte fra administrerende direktør i den grønne nederlandske energiprodusenten Eneco, Kees-Jan Rameau Han innrømmer at problemet er både overbelastning og underbelastning i strømnettet. Altså ustabilitet. Han vedgår at hans eget firma, som er super-grønt, er skyld i en del av elendigheten. Det meste av strømmen Eneco leverer stammer fra sol og vindkraft.
Sol og vind får skylden
Rameau peker på det samme som vår avis har gjort i en rekke artikler de siste årene. Noe mange mennesker ikke liker å tenke på, - nemlig at fornybar energi skaper ustabilitet og kaos i strømnettet. Den gang hundre prosent av strømmen kom fra fossilt brennstoff som kull eller gass gikk alt på skinner. Både kull og gass leverte hundre prosent jevn mengde strøm døgnet rundt. Det gjør også vannkraft. Men ikke sol og vind, som man har satset på i Europa.
Kan ikke levere stabil kraft
Direktøren vedgår at han ikke kan love å levere stabil kraft. Det er i følge ham umulig. Solenergien forsvinner om natten. Vindkraften blir bort når det er vindstille. Kommer mengden strøm i nettverket under ett visst nivå kollapser hele nettverket. Selv om Kees-Jan Rameau er en svoren tilhenger av grønn energi mener han nå at det er uforsvarlig å putte mer fornybart i nettet. Da må man finne løsninger for å bedre stabiliteten.
Vil ikke mørklegge
På spørsmål om fornybar-kongen mener man skal bruke mest fossilkraft i strømnettet ler han litt, men blir straks alvorlig. "Ja, det mener jeg. I hvert fall så lenge vi ikke finner en måte i stabilisere fornybarkraften. Hvis det hadde vært femti prosent fornybart i strømnettet i dag ville det mørklagt hele Nederland hver eneste uke. Går mengden strøm under femti prosent av normalen fører det til total kollaps. Det var det som skjedde i Spania og Portugal tidligere i år.
Toppen
Nederland har vært kjent for to ting i hundrevis av år. Tulipaner og vindmøller. Det faller derfor mange nederlendere tungt for brystet at det er akkurat vindmøllene som nå ser ut til å bli århundrets feilsatsing. Slik situasjonen er nå må myndighetenes miljøplaner legges på is. Å putte mer fornybart i det nederlandske strømnettet nå vil sette landet tilbake til den mørke middelalderen - da vindmøllene faktisk gjorde nytte for seg.
For mye heller ikke bra
Kees-Jan Rameau mener det er enda flere problemer forbundet med fornybarkraften slik vi ser i dag. "Det blir nesten like ille når det ufrivillig kommer for mye strønm inn i nettet . På en dag med mye sol og storm i vindkastene til havmøllene, så blir det strømbrudd av det også", forklarer direktøren. Han synes derfor det er interessant det motparten skrev om 15.oktober. "Ja slike fabrikker kunne reddet oss i mange tilfeller". Les vår artikkel om luftkraftverk.
Leter etter løsninger
Energidirektøren er ikke i tvil om hva som må gjøres. "Så lenge vi ikke har fått på plass alternative løsninger for å lagre fornybar overskuddkraft, må vi gire ned det grønne skiftet, og akseptere fossilkraft i nettet." Dessverre forteller han, er det enda flere skjær i sjøen. "Ja tidligere hadde man få store gass og kullkraftverk. Der bygget man større ledningskapasitet. Denne svekker seg og blir mindre og mindre desto lenger bort man kommer fra fossilkraftverkene. De små ledningene takler ikke stor pågang.
Uenige om pris
Direktøren samtykker på spørsmål om det er mulig å forsterke ledningsnettet der fossilkraften kommer i land. "Ja. Her kan man relativt enkelt forbedre kapasiteten. Men det koster penger og tar tid. Men det er fullt mulig". Professor i elektroteknikk ved universitetet i Liège i Belgia, Damien Ernst, er ikke helt enig. Han mener det blir svært kostbart for Nederland.
Vil koste milliarder
Ifølge Ernst har Nederland totalt forsømt utbygging i periferien og det vil derfor ta mange år å rette opp i dette. Og det som verre er. Det vil koste milliarder av kroner. Selv om de lærde her strides om regningen vedgår begge to at det er mulig å bygge ut kapasiteten. Det er langt verre med de ustabile leveransene. Strømnettet tåler ikke større svingninger enn det man har i dag.
Manglet ikke på advarsler
Ifølge Ernst har man allerede overskredet grensen for det som er forsvarlig. Også norske eksperter i Statkraft har lenge vært bekymret for akkurat dette problemet. De har kunnet sitte i stabile Norge og rette en advarende pekefinger mot Europa. De ble ikke hørt. Iveren etter det grønne skiftet var større enn advarslene fra de som har ansvaret for den daglige driften av strømnettverket. Ekspertene talte for døve ører. Det får nederlendere nå svi for i form av hyppige strømbrudd.
Undervurderte situasjonen
Nederlandske Bunk mener det er skandaløst at man ikke tok advarslene på alvor. Bunk peker på at Nederland etter Parisavtalen i 2015 ensidig fokuserte på å øke produksjonen av fornybar kraft. Nederland undervurderte innvirkningen det hadde på strømnettet. Samtidig overså man klare advarsler fra fagfolk som forklarte at ustabilitet ville føre til strømkollaps. Her har det gått litt fort i svingene. I stedet for å lage mer fornybar energi burde man i stedet ha fokus på hvordan man kan lagre overskuddenergien, sliik at man i likehet med kull, gass, vannkraft og kjernekraft, - kan levere stabil strøm til nettet.
Hovedsiden