Foto: Jesper Siegfried Enerstvedt/theContrapart
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 15.05.26
Motparten advarte i en rekke artikler i 2024 om at Morrows ikke kunne klare seg i kampen mot kinesiske og indiske giganter uten permanente milliard-subsidier. Våre analyser ble den gang ble avfeid som pessimistiske av de etablerte mediene og det politiske miljøet. Mens regjeringen i dag forsøker å fremstille konkursen som et resultat av uforutsigbare uheldige faktorer, viser realitetene at prosjektet aldri hadde de nødvendige forutsetningene for å overleve.
Stordriftsfordeler
I Kina er Catl verdens største batteriprodusent. De har tusenvis av dyktige ingeniører til rådighet. Tog med hundrevis av vogner ruller inn på stasjonene med sin last av rimelig og stabile råvarer til produksjonen. Samtidig har kineserne investert i over et dusin batterifabrikker i Ungarn. På samme tid har gigantiske Tata Steel fra India startet byggingen av Nord Europas største batterifabrikk i Storbritannia.
Nisser
Men hvem bryr seg om slike fakta hvis han står i kongeriket Norge? Med Marius-genser og ostehøvel skulle skulle Ola og Kari fra Norge knuse kinesisk og indisk motstand. Det spilte ingen rolle at selv fastboende ikke klarer å komme seg ned til Arendal på en enkel og rask måte, men må ta toget i en bue gjennom Telemark. Det spilte ingen rolle at Norge har skyhøye lønnskostnader og en arbeidsstokk som har ferie halve året og som forbys overtid. Hei og hå - her kommer vi - når vi ikke er på ski - var gjennomgansmelodien fra optimistiske norske politikere.
Ensom svale
Motparten var den eneste avisen som tvilte. I redaksjonen er det strengt forbudt å spå om fremtiden. Vi skal rapportere og informere. Å være spåkoner overlater vi normalt til andre, men i Morrows saken gjorde vi allerede i 2024 et unntak. Det var så åpenbart at det måtte gå galt. Man trengte ikke være spåmann for å forstå. Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug var den eneste som sa det samme. Hun sa rett ut at man like gjerne kunne kastet pengene i et sort hull i havet.
Satset på Kina-hat
Det blir spekulasjoner, men vi minner om at tankene om å konkurrere med kinesere kom i en tid da USA hadde pålagt Europa å legge toll på ALT som var kinesisk. Selv Huawei telefoner ble kastet ut av butikkene. I et slikt perspektiv der man enten forbød kinesisk eller la skyhøy toll på batteriene kunne det tenkes at en slik “verna bedrift” som Morrows kunne ha eksistert. Slik gikk det ikke tvert imot førte Trumps tolltrusler mot Europa til at man åpnet øynene. Storbritannias statsminister kastet seg på flyet til Beijing og laget handelsavtale. Europas ledende politikere laget alle handelsavtalers mor med BRICS landet India. Dermed var alt snudd på hodet og Morrows hadde ikke lenger livets rett.
Blodtap
Staten har, ifølge Finansavisen, investert over 1,73 milliarder kroner i subsidier og lån via ulike offentlige kilder, til tross for at faglige røster har advart mot mangelen på komparative fortrinn. Investoren Jan-Petter Sissener satte ord på det mange i finansmiljøet mente da han uttalte at “ingen andre enn staten er dumme nok til å investere i en batterifabrikk i Arendal”. Denne kritikken ble stående ubesvart av en politisk ledelse som var mer opptatt av grønne visjoner enn av økonomiske realiteter. De siste dagers tall fra andre medier snakker om et tap på nesten 2.5 milliarder kroner.
Toppen
Tankene om å konkurrere med kinesere kom i en tid da USA hadde pålagt Europa å legge toll på ALT som var kinesisk. Kun ved urettferdig konkurranse, kunne Morrows overlevd, som en vernet bedrift, med langt dyrere og dårligere produkter enn konkurrentene. For motparten, som har hovedredaksjon i Arendal, har det vært vondt å se på sløseriet som kunne pusset opp hele byen. Selv NAV kontoret kunne hatt gulldo.
Absurd sum
I 2024 hadde motparten en serie artikler som “Katastrofe for Arendal” fortalte vi leserne at det ikke så lovende ut for fabrikken. Vi slo fast at den ville bli totalavhengig av subsidier. Det ville bli umulig å konkurrere med kinesiske batterifabrikker i Ungarn og indiske batterifabrikker i Storbritannia. Vi belyste også grundig det enorme resirkuleringsansvaret som hvilte over prosjektet. I vår analyse av Morrows satsing på resirkulering pekte vi på at resirkulering av litium-ion-batterier er en ekstremt kraftkrevende prosess, og uten nasjonal styring over strømprisene og en nødvendig avkobling fra ACER-regimet, ble dette ansvaret enda en økonomisk kvernstein som til slutt bidro til å senke skipet.
Sverige
Parallellen til Sverige og situasjonen rundt Morrows søsterfabrikk Northvolt underbygget at dette er en systemisk nordisk kollaps. Svenske aviser meldte at BMW kansellert ordrer hos Northvolt på grunn av forsinkelser og omfattende kvalitetsproblemer. Den svenske statsministeren Ulf Kristersson avviste å gå inn som deleier eller redde selskapet, til tross for de enorme summene som var investert. Mens personalsjefen i Morrow, Elisabeth Meidel, så sent som i fjor snakket varmt til NRK om 2500 arbeidsplasser og tre gigafabrikker innen 2030 i Arendal, ser vi i dag at de skandinaviske batterifabrikkene har tapt kampen mot realitetene. Som Motparten har påpekt i en serie artikler, var disse prosjektene bygget på en skjør tro på at statlige midler kunne erstatte fraværet av industriell konkurransekraft.
Ungarn
Kontrasten til utviklingen i Sentral-Europa er nådeløs og avslørende. Mens skandinaviske prosjekter bukker under, blomstrer de kinesiske batterifabrikkene i Ungarn. Den ungarske utenriksministeren Peter Szijjarto var i Beijing i 2023 for å lære, og landet drar nå enorme veksler på samarbeidet med kineserne. Daværende statsminister Viktor Orbán la vekt på at samarbeidet om bilbatterier er god butikk, og har uttalt at Ungarn snart skal gå forbi USA på dette feltet. I dag, 9. mai 2026, overtar Péter Magyar formelt makten i Ungarn etter hans jordskredseier i april. Selv om Magyar representerer en ny politisk retning, er det ingenting som tyder på at han vil røre fundamentet i den industrielle strategien. Magyar har signalisert at han vil profesjonalisere samarbeidet med investorer for å sikre at Ungarn beholder sitt forsprang som en global batteristormakt.
Dumhetens pris
Kinesiske giganter som CATL lykkes i Ungarn fordi de har kontroll over hele verdikjeden, fra gruvene med kritiske mineraler som antimon og litium, til teknologien for resirkulering. De opererer i et land som har sikret seg langsiktige energiavtaler og som prioriterer nasjonal industriell suverenitet over blind lojalitet til dysfunksjonelle overnasjonale direktiver. Mens norske politikere har brukt milliarder på å finansiere en drøm uten kontroll over innsatsfaktorene, har Kina og Ungarn bygget en industriell mur som Norge nå står på utsiden av. Morrow-konkursen er beviset på at man ikke kan bygge fremtidens industri på subsidier og politisk dumsnillhet når man samtidig gir fra seg kontrollen over de ressursene som faktisk betyr noe i den globale maktkampen.
Hovedsiden