Sirkus på Sørlandet

Foto: Northvolt/motparten

Tekst: Christer Mæland

Dato: 14.10.24

Til tross for statlige milliarder tror mange at batterifabrikken i Arendal vil bukke under i konkurranse med fabrikker i Ungarn og Storbritannia. Mange kritiserer fabrikken Morrows i Arendal fordi den skal bruke enorme mengder strøm. Dette vil påvirke de nasjonale strømprisene og skape press på hele systemet. På toppen av det hele mener en rekke investorer at den norske fabrikken ikke har noen komparative fordeler sammenlignet med konkurrenter. Ser vi bort i fra strømforbruk og mangel på lønnsomhet har fabrikkene også et annet enormt problem - resirkuleringsansvar.

Utspekulert løgn

Produsenter er forpliktet til å resirkulere, men i Norge har man laget et utspekulert system for å “lure” både myndigheter og miljøbevisste elbil-bilister. I dag tror de fleste at batteripakkene deres blir resirkulert. I virkeligheten ender avfallstoffene i beste fall tilbake i Asia i form av såkalt “black mass”, eller i verste fall som direkte utslipp fra en ovn. I går skrev motparten om at den svenske søsterfabrikken var konkurs og at svenske myndigheter ikke vil hjelpe den. I Norge har staten ingen planer om å stoppe pengestrømmen.

NULL gram litium

Staten, Autoretur, bilforhandlere, og batterifabrikker står hånd i hånd med miljøorganisasjoner, og påstår at norske elbil-batterier resirkuleres ved Hydrovolt i Fredrikstad. De hevder at de resirkulerer elbil-batterier. Det er løgn. Det kommer ikke ett eneste gram litium ut av anlegget i Fredrkstad. I virkelighetene snakker vi i beste fall om demontering, der litium og andre stoffert blir forvandlet til såkalt “black mass”. Den eksporterer man tilbake til Asia, til land som ikke har strenge regler for CO2 utslipp.

Fem prosent

I dag blir bare fem prosent av verdens litium-ion batterier resirkulert på en måte der man fragmenterer ut litium. Rundt regnet åtte millioner tonn spesialavfall har blitt enda et miljømessig kjempeproblem på jordkloden. En rapport utarbeidet av CAS, en avdeling innen American Chemical Industry, viser de enorme problemene resirkuleringsbransjen står ovenfor. CAS har i grundige studier sett nærmere på fordeler og ulemper ved de ulike resirkuleringsmetodene, og dermed årsakene til at nesten ingenting av den litium vi finner i dagens bilbatterier, stammer fra resirkulering. Den aller enkleste metoden er makulering, men da er problemet at man ikke får skilt ut de ulike komponentene.

Forbrenning

Pyrometalurgical er annen metode. Da brenner man batteriene. Fordelen er at slike anlegg allerede eksisterer og at de også kan motta andre typer batterier. Anleggene er dyre og krever store investeringer med fabrikkpiper og avanserte filtre, i hvert fall i de landene der slike utslipp er regulert. Noen anlegg benytter hydrometallurgiske organiske syrer. Metoden er dyr og skiller ut mer karbondioksyd.

Den norske staten har subsidiert Morrow Batteries med 1,73 milliarder kroner gjennom statseide energiselskap, Innovasjon Norge og klimafond som Nysnø.

Demontering

Den metoden som er mest miljøvennlig er fragmentering eller manuell demontering, men den er i følge forskerne svært avhengig av menneskelig arbeidskraft, hvilket gjør prosessen mindre lønnsom. I følge Fredrik Andresen hos Batteriretur Høyenergi har alle som produserer batterier, elbiler og hybridbiler et såkalt produsentansvar. Det betyr at produsentene har ansvar for å ta bilen ut igjen av markedet når den har gått sin siste mil, og gjenvinne hele bilen, også høyenergibatteriet, slik at materialene i batteriet går inn i kretsløpet igjen.

Konsesjon

På papiret høres dette flott ut, men det er det ikke. Autoretur AS er eid av Bilimportørenes Landsforening (BIL). På vegne av alle som importerer nye og brukte biler, samler non-profitselskapet Autoretur inn og gjenvinner vrakbiler. Det er Miljødirektoratet som har gitt Autoretur, som den eneste i Norge, konsesjonen og godkjenning som landsdekkende returselskap. Autoretur garanterer ikke at batteriene blir fragmentert, men de garanterer at batteriene blir oppbevart sikkert og resirkulert. Men hva er det?

Naive nordmenn

I andre land blir høyenergibatteriene til elbiler resirkulert på samme måte som de vanlige batteriene, for eksempel som blybatteriene. De blir brent. I Norge blir høyenergibatterier i elbiler og ladbare hybrid-biler samlet inn og demontert under strenge regler. Mange el-bilister tror at alle høyenergibatterier går til fragmentering og at man klarer å utvinne litium som føres tilbake i produksjoneskjeden. Det er ikke riktig. Det produseres ikke ett eneste gram litium, verken i Norge eller på søsterfabrikken i Sverige.

Arendal Kommune

Hvorfor fragmenterer man ikke i andre land? I en analyse på vegne av Arendal kommune, Haugaland Næringspark og Rana Utvikling har man sett på tilskuddsordninger innen batterinæringen i USA, EU, Norge, og i Asia. Analysen ble ledet av Leo A Grünfeld, med Piotr Śpiewanowski og Einar Stoltenberg Wahl som prosjektmedarbeidere.

Spill for galleriet

Resirkuleringsfabrikken til Northvolt i Skellefteå mottok 15,7 millioner Euro i 2020 som støtte fra Naturvårdsverket (svenske miljømyndigheter) I Norge blir noen av de utladede battericellene fra Batteriretur sendt inn til et tilsvarende fragmenteringsverk på Øra, der batteriet knuses og kvernes. De ulike materialene inne i battericellene, og de sjeldne metallene ender opp som et svart pulver: Black Mass. Det bærer sitt navn med rette. Batterifabrikkene og resirkuleringsanleggene i Europa mottar enorme summer i subsidier og støtte fra EU og lokale myndigheter, for så å eksportere svineriet tilbake til Aisa.

Europa

Verkor, et fransk selskap dedikert til utvikling av litium-elbilbatteriar fikk nylig 659 millioner euro fra Den europeiske kommisjonen i tråd med EUs regler for statsstøtte. Denne betydelige investeringen er øremerket litium-elbilbatteri-produksjon ved den gigantiske fabrikken i Dunkerque. Fabrikken fikk ikke en krone til fragmenteringsanlegg der de kan gjenvinne de spesielle stoffene i litium-batteriene. Inntil man finner ekte løsninger for resirkulering og ikke bare eksporterer problemet, bør staten tenke seg om før den subsidierer mer.