Foto: Avinor/theContrapart
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 02.02.26
Den offisielle begrunnelsen til Avinor er sikkerhet. At kritisk infrastruktur skal vurderes nøye, og risiko skal tas på alvor. Men her har ikke verken politikerne eller flygeledelsen fulgt med i timen. Det er heller ikke så lett når EU og store land som Storbritannia og Canada kan snu 180 grader over natten.
Bør vente
Britenes sir Keith Starmer kommer akkurat hjem fra Beijing med en handelsavtale som vil føre Huawei og andre kinesiske bedrifter inn i varmen igjen. Frankrike har allerede snudd i Huawei saken. Kineserne får likevel bygge 5G nettverk. Nå følger Storbritannia og Canada etter. Dette markerer et viktig skille i verdensøkonomien. Kanskje bør Avinor ha litt is i magen og revurdere de dyre utskiftningene. Hvis det om få måneder er helt politisk stuerent å ha disse produktene, og andre europeiske partnerland til og med innstallerer lignende, vil det bare være penger ut av vinduet og litt bakstreversk av Norge.
Milliardregning
Mens Avinor forbereder seg på å rive ut velfungerende teknologi til enorme summer, viser verdenspolitikken en helt annen retning. Det som for to år siden ble kalt “nasjonal sikkerhet”, fremstår i dag mer som en kostbar misforståelse. Den norske iveren etter å fjerne kinesiske komponenter kan ende opp som norgeshistoriens dyreste ryddesjau, i en tid der resten av Vesten pakker bort stridsøksen. Norge pleier å dilte etter, så her har det nok gått lit for fort i svingene igjen.
Utdatert Norge
I Storbritannia har tonen endret seg totalt nærmest over natten. Statsminister Keir Starmer landet nylig i Beijing for å sikre det han kaller et “modent og pragmatisk” forhold til verdens nest største økonomi. Ifølge Semafor og internasjonale nyhetsbyråer har Starmer nå åpnet for dypere økonomisk samarbeid, og signaliserer tydelig at Storbritannia ikke lenger vil tvinges til å velge mellom USA og Kina. Det er ikke bare britene som tiner opp forholdet. Også Canadas statsminister Mark Carney besøkte Kina i januar 2026 for å inngå nye handelsavtaler. Dette markerer et historisk skifte for land som lenge var blant Kinas strengeste kritikere. Når selv de tetteste allierte i “Five Eyes” samarbeidet nå signerer avtaler om teknologi og landbruk, fremstår norske flyplass-forbud som utdaterte før de i det hele tatt er gjennomført.
Toppen
Når selv de tetteste allierte i EU, EØS, og i “Five Eyes” samarbeidet nå signerer avtaler om teknologi og landbruk, fremstår norske flyplass-forbud som utdaterte før de i det hele tatt er gjennomført.
Hodet i sanden
Starmer har vært krystallklar på at det ikke er fornuftig å ignorere kinesisk innovasjon. “Å stikke hodet i sanden er ikke en strategi,” uttalte han nylig til Bloomberg. Denne realismen står i skarp kontrast til norske politikeres vedtak om å skrote utstyr som det allerede er betalt for. Spørsmålet er om Avinor har råd til å være mer katolske enn paven når handelsavtalene nå sitter løst hos våre nærmeste partnere. I Norge har debatten tatt en merkelig vending. Ifølge Hangar.no har et flertall på Stortinget nylig instruert regjeringen om å fjerne kinesiske dronesystemer fra Avinor-flyplasser, til tross for at Avinor selv har ment at risikoen er håndterbar. Dette politiske presset tvinger frem utskiftninger som eksperter advarer om at kan bli både teknisk krevende og unødvendig dyre.
Penger ut av vinduet
Kritikere peker på at den såkalte sikkerhetsrisikoen ofte er mer teoretisk enn praktisk. Mens PST i sine trusselvurderinger for 2025/2026 fortsetter å advare mot kinesisk etterretning, påpeker flere teknologer at man gir befolkningen en falsk trygghet ved å fjerne utstyr fra én spesifikk leverandør, mens resten av samfunnet kjører kinesisk buss til jobben. Hvis Norge gjennomfører denne storrengjøringen nå, risikerer landet å stå igjen med regningen alene. Når EU samtidig innfører sitt nye “Cybersecurity Act”, understrekes det at de ønsker risikostyring fremfor totale forbud. Om få år kan Norge risikere å måtte kjøpe tilbake lignende teknologi, bare til en langt høyere pris, fordi det politiske klimaet igjen har snudd.
Avinor må ha litt is i magen og revurdere de dyre utskiftningene.
Is i magen
Avinor og norske myndigheter bør ta en pust i bakken. Når stormaktene Norge pleier å sammenligne oss seg med nå setter seg ved forhandlingsbordet i Beijing, er det på tide å spørre om norske skattekroner skal brukes på symbolpolitikk eller faktisk samfunnsnytte. Det er på høy tid at flyplassene får konsentrere seg om flyvninger, fremfor å være brikker i et storpolitisk spill som nå er i ferd med å endre seg. Skjerpings i bånn Avinor - styr fly!
Hovedsiden