Dyr krangel for AS Norge

Foto: Tom Thiel/CC BY 2.0/motparten

Tekst: Atle David Torkildsen

Dato: 12.10.26

Del på Facebook Del på X Telegram E-post Kopier lenke

Ifølge Sokkeldirektoratets siste ressursregnskap ligger rundt 63 prosent av de uoppdagede petroleumsressursene på norsk sokkel i Barentshavet. Det tilsvarer nærmere 14 milliarder fat oljeekvivalenter. Det er det klart største gjenværende potensialet Norge har.

Surt forhold

Det kjølige forholdet til Russland gjør arbeidet i Barentshavet vanskeligere, og usikkerheten for fremtiden er stor. Det er liten politisk vilje til industrielt samarbeid i overskuelig framtid. Resultatet er at Nord-Norge går glipp av arbeidsplasser og ringvirkninger som kunne ha kommet med mer aktivitet. Barentshavet er ikke tapt, men potensialet på norsk sokkel kan bli liggende urørt i flere tiår - hvis det fortsatt er norsk sokkel i fremtiden. Med dagens klima er det ikke umulig at russerne kjenner avtalen som ble inngått i 2010 for ugyldig.

Store tall

Ifølge Sokkeldirektoratets Ressursregnskap offentliggjort 31. desember 2025, anslås de uoppdagede utvinnbare petroleumsressursene i Barentshavet til 2190 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter Sm³. Dette tilsvarer om lag 13,8 milliarder fat oljeekvivalenter basert på den vanlige omregningsfaktoren som sier at 1 Sm³ ≈ 6,29 fat. For de av våre lesere som synes dette høres helt gresk ut, kan vi opplyse at Sm³ betyr “standard kubikkmeter” og er en måleenhet som brukes i olje og gassindustrien for å angi volum under standardiserte betingelser.

Enorme verdier

Av all denne herligheten forventes 1100 millioner standard kubikkmeter å være væske og 1090 milliarder standard kubikkmeter å være gass. Om lag 63 prosent av alle uoppdagede ressurser på norsk sokkel ligger i Barentshavet, og rundt 54 prosent av ressursene i dette havområdet befinner seg i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, hovedsakelig i Barentshavet nord. Tallene er hentet direkte fra Sokkeldirektoratets ressursregnskap for 2025 og bekreftes også på norskpetroleum.no.

Støre på tur

Da utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Sergej Lavrov undertegnet delelinjeavtalen mellom Norge og Russland i Murmansk 15. september 2010 var statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev til stede. Norge og Russland ble enige om den maritime grensen i Barentshavet og Polhavet. Den ble endelig fastsatt etter 40 års forhandlinger. Avtalen trådte i kraft 7. juli 2011. Den delte det tidligere omstridte området på om lag 175 000 km² i to tilnærmet like deler. Den inneholder også bestemmelser om grenseoverskridende petroleumsforekomster. Dersom en forekomst strekker seg over delelinjen, skal partene på begjæring fra den ene part inngå en såkalt unitiseringsavtale om felles utnyttelse og fordeling. Det ble planlagt felles kartlegging av de forekomstene som faktisk krysser grensen.

Omstridt

For det tidligere omstridte området som ble norsk, nemlig Barentshavet sørøst, anslo Oljedirektoratet i forbindelse med åpningsprosessen forventede utvinnbare ressurser til rundt 300 millioner Sm³ oljeekvivalenter. Usikkerheten var stor. Den gikk fra ca. 55 til 565 millioner Sm³. Da området ble åpnet i 2013 opererte norske myndigheter med et like stort sprang i eventuelle inntekter. Man snakket om nettoverdier i størrelsesorden 50–280 milliarder kroner avhengig av scenario. At det er store penger å hente er det uansett scenario ingen tvil om.

Alle vet at det gir stordriftsfordeler å samarbeide med russerne. Byen Murmansk har flere hundre tusen innbyggere. Skal Norge gjøre alt alene går taksameteret. Til tross for dette er det likevel store penger å hente i ABrnetshavet - for de som tør. Med dagens sikkerhetssituasjon er dette også noe som trekker ned investeringer. Det kan fort bli dyrt i konfliktsoner. Det ligger derfor an til mange magre år med lite utbygging i Nord-Norge.

Melkøya

Den største barrieren for å realisere mer av gasspotensialet i Barentshavet er mangelen på eksportkapasitet. Hammerfest LNG på Melkøya er i dag den eneste eksportmuligheten for gass fra norsk del av Barentshavet, med en kapasitet på rundt 6,5 milliarder Sm³ per år. Anlegget er fullt utnyttet av gass fra Snøhvit-området, og basert på påviste ressurser forventes det å være fylt opp fram mot 2040–2050 (Snøhvit Future-prosjektet med landkompresjon og elektrifisering skal forlenge levetiden mot 2050).

Alt er dyrt

Gassco har i flere studier vurdert muligheter for økt eksportkapasitet. En oppdatering fra 2023 anslo at et nytt duggpunktsanlegg på Melkøya kombinert med en gassrørledning sørover til eksisterende infrastruktur i Norskehavet kunne være en løsning, men det ville ikke bli billig. Den såkalte Polarled eller Åsgard Transport ville koste i størrelsesorden 53 milliarder kroner. Et eldre anslag fra 2020 lå lavere, mellom 17 og 35,5 milliarder kroner avhengig av løsning. En utvidelse av LNG-kapasiteten er også vurdert, men røralternativet ble ansett som den mest fleksible løsningen.

Billigere i sør

Det er dokumentert at utbyggingskostnader og balansepriser (break-even) generelt ligger høyere i Barentshavet enn i Nordsjøen og Norskehavet. Dette skyldes primært lang avstand til eksisterende infrastruktur og arktiske vær og isforhold. Det blir det begrenset beredskapskapasitet av, og funn må utvikles som stand-alone-prosjekter i stedet for å knyttes til etablerte knutepunkter. Analyser fra Rystad Energy og WWF basert på Rystad-data viser at gjennomsnittlige break-even-nivåer for nye funn og uoppdagede ressurser i Barentshavet er mye høyere enn lenger sør, og at kostnadsoverskridelser historisk har vært større her.

På sikt kan det vise seg som en stor feil at Norge støtttet Ukraina med bomber og granater i stedet for humanitær og diplomatisk hjelp. Også gjenoppbygging av ødelagt infrastruktur ville talt til Norges forhold. Norge skal ha grense med Russland etter at denne krigen er slutt. Uansett hvem som bestemmer i Russland i de kommende årene vil de helt sikkert ikke se med blide øyne på Norge.

Full krasj

Uansett har petroleumsvirksomheten i Barentshavet allerede skapt viktige lokale ringvirkninger, særlig i Hammerfest-området knyttet til Snøhvit/Hammerfest LNG, Goliat og nå Johan Castberg. Ifølge Levert-rapporten laget av Kunnskapsparken i Bodø ligger den petroleum-relaterte sysselsettingen i Nord-Norge på rundt 4 500–7 600 årsverk de siste årene. Da har man tatt med ansatte, leverandører og indirekte effekter. Hammerfest alene står for en stor del av dette, med rundt 1 450–1 900 årsverk knyttet til Melkøya og tilhørende aktivitet. Det er denne typen arbeidsplasser man går glipp av dersom forholdet til Russland blir så surt at prosjekter man ellers ville ha bygget ut må skrinlegges av sikkerhetsmessige årsaker. Ingen vil fiske eller dra opp olje rett ved siden av hulen til en gretten russisk bjørn. Dette er resultatet av at norsk utenrikspolitikk overfor Russland gikk fra pragmatisk balansekunst til full krasj.