Foto: Jiel Beaumadier-CC BY-SA 3.0/theContrapart.com
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 01.02.25
Ifølge den nye diktatoren Ahmed al-Sharaa skal alle opprørsgrupper som motarbeidet Assad i den tretten år lange borgerkrigen tvinges til å oppløse seg selv. Noen av dem vil få tilbud om å integreres i de nye statlige institusjonene.
Går mot strengt styre
De nye reglene innebærer at alle opposisjonspartier og grupper er forbudt og at det ikke skal innføres demokrati. Den nye opprørs og militærsjefen Hassan Abdul Ghani kunngjorde samtidig kanselleringen av Syrias grunnlov.
Ny uniform
Under møtet i Damaskus stilte den nye diktatoren opp i nydesignet militæruniform i Gadafi-stil. Møtet var arrangert av diktator Sharaas egen islamistgruppe, Hayat Tahrir al-Sham (HTS). På innkallingene til de fremmøtte ble seansen beskrevet som "Konferansen for kunngjøring av den syriske revolusjonens seier".
Feil fokus
Det er lite som tyder på at de nye makthaverne skal klare å løse den betente situasjonen med at landet er delt i to. Fortsatt holder kurderne stand i selvkontrollerte områder. Nesten ingen i vestlig media rapporterte om dette da Assad ble styrtet. Vi så derimot vestlige reportere som euforisk rapporterte om Syrias frigjøring til demokrati og velstand.
Ukritisk journalistikk
Den norske stjernereporter Bent Skjærstad fra TV2 var igjen på gråten da han rapporterte fra folkemøter i Syria. Sannsynligvis var han mest rørt av egne ord og ikke realiteten til befolkningen. Han la nemlig lite vekt på at jihadister, samtidig som han snakket, smadret tax-free utsalget på flyplassen og skremte livredde jødiske butikkinnehavere til å stenge vinduer og dører.
Rørt reporter
Samtidig som reporterens vakre ord beveget både ham selv og den norske befolkningen, ble også livsfarlige IS-soldater sluppet ut av fengslene. Reporteren hadde ikke fått med seg at det er feil å snakke om hele Syria, i den forstand at den nye diktatorens jihadist-soldater ikke har lov å sette sine ben i viktige byer som Kobani, der et demokratisk kurdisk styre ikke tillater dette å skje.
Toppen
Engstelige kurdere
Til motpartens korrespondent fortalte en kurder i Tyrkia om den usikre situasjonen på denne måten; - “Jeg er redd for at IS krigerne nå slipper ut igjen i den såkalt frigjorte delen av Syria. Da risikerer vi at de kommer for å ta hevn over oss kurdere”, forklarte han til motpartens journalist i Tyrkia. - “Vi er mange kurdere som nå engstelige for at IS-krigerne slipper ut igjen”.
IS på banen igjen
Selv om kurderne ikke var alliert med Assad lot den gamle diktatoren dem i stor grad være i fred. Det er det ikke sikkert at den nye vil gjøre. Det gjør heller ikke NATO-landet Tyrkia som til stadighet bomber kurderbaser inne i Syria. Fordi kurderne sto i spissen i kampen mot IS er det nå mange hardbarkede IS-krigere ønsker hevn over kurderne, forklarte mannen til motpartens journalist.
Krever frihet
I Syria er det rundt 3 millioner kurdere. Det er omlag 15 % av befolkningen. De bor i frigjorte kurdisk kontrollerte områder som Al-Hasakah, Kobani og Afrin. Kurderne krever å bli et eget land, og de vil at også Iran Irak og Tyrkia må avstå land i områder med kurdisk flertall. I Tyrkia som bomber kurderne er hele tyve prosent av befolkningen kurdere og er i stort flertal på grensene mot Syria.
Støttet av Amnesty
Det er 10 milloner kurdere i Iran. I Irak er det omlag 7 millioner kurdere.. Det er derfor tydelig for verdenssamfunnet at kurderne har en sterk geografisk samling. Dette er også uten rom for tvil en historisk og kulturell region. Kurdernes kamp for selvstyre har støtte fra en rekke menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International.
Vesten vingler
I vestlige land som Norge sitter kvinner som har returnert fra IS på tiltalebenken i rettsapparatet med terroranklager. Når myndighetene i Vesten nå applauderer å tømme Syrias fengsler for IS-krigere man har brukte enorme ressurser for å fange, kan det virke selvmotsigende. Det virker nesten som man har glemt kalifatet, og kurdernes innsats mot IS. Hvis man nå slipper IS-krigerne ukritisk ut av fengslene kan det fort bygges opp en ny spenning i området. Kanskje med slike ting i bakhodet har Israel derfor bombet den syriske hæren, til tross for at den hadde overgitt seg, og i øyeblikket tilsynelatende ikke utgjorde noen trussel mot Israel.
Hovedsiden