Kurdisk krise i Syria

Foto: Krosby/motparten

Tekst: Stein Olav Krosby

Dato: 12.12.24

ANTALYA/TYRKIA. Vår korrespondent Stein Olav Krosby er i Tyrkia og har snakket med en representant for den kurdiske organisasjonen YPG på et hemmelig sted. Kurderen ønsket av hensyn til sin egen sikkerhet å være anonym. Organisasjoner som Amnesty har dokumentert flere overgrep i Tyrkia. Mannen vi møter tilhører også den kurdiske hæren SDF, en organisasjon som i Tyrkia har terroriststempel.

Kjempet mot ISIS

Svært mange internasjonale enkeltpersoner som Thunberg og menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty ønsker også å hjelpe kurderne som takk for deres innsats mot ISIS. Kurderne kjempet i første rekke og hadde store tap. Med unntak av Tyrkia, som har kurdernes hær SDF på sin terrorliste, mener de fleste eksperter og menneskerettighetsorganisasjoner at kurderne viser stor vilje til å lage et demokratisk land i midtøsten, der også kvinner får makt.

Kurdistan

Selv om kurderne bor i fire land grenser områdene til hverandre. Kurderne sier derfor selv at de ikke bor i fire land, men at de bor i "Kurdistan", der flere områder kontrolleres av andre stater. I området som kurderne kaller Kurdistan er flertallet av befolkningen kurdere. Det vil si at de har felles tale og skriftspråk, og også deler mange andre kulturelle egenskaper som er med på å definere et folk.

Bekymret

- Jeg har selv sittet fengslet i Tyrkia på grunn av aktivisme for et fritt Kurdistan, sier mannen uten å forklare eksakt hva anklagene gikk ut på. Han forklarer gestikulerende at han deltok i kampene mot ISIS i flere land, blant annet på syrisk territorium. - Jeg har en bror og et søskenbarn som ble drept i trefninger med IS-krigerne. I følge mannen har kurderne flere ganger samarbeidet taktisk med hæren til den styrtede diktatoren Assad. Han forteller at de (SDF) overleverte tusenvis a IS-krigsfanger til syriske myndigheter som plasserte dem i fengsel.

Redd

- Jeg er redd for at IS krigerne nå slipper ut igjen og kommer for å ta hevn, forklarer mannen gestikulerende. I følge mannen fra kurderhæren SDF er han ikke alene om å frykte nye sammenstøt. - Vi er mange kurdere som nå engstelige for at IS-krigerne slipper ut igjen. Det er tydelig at han er skeptisk til det som nå skjer i Syria, selv om kurderne ikke på noen som helst måte var alliert med Assad. - Vi likte ikke Assad, men han lot oss i stor grad være i fred. Det gjorde ikke IS. - Det er hardbarkede IS-krigere som ønsker hevn over kurderne, forklarer mannen mens han fortsetter med et ivrig kropsspråk. En pekefinger i min retning illustrerer at det er blodig alvor.

Bruk kart

- Jeg oppfordrer alle til å se litt ekstra på kartet for å se hvor vi bor, sier mannen plutselig. Han tror folk i andre deler av verden som ikke kjenner godt til kurdernes historie ikke forstår at Kurdistand er et land. Han setter fingeren på et kart som vi har tatt med til møtet. Der lager han en enkel sirkel med den samme pekefingeren han for et minutt siden rettet mot meg for å understreke alvoret. - Her bor vi, sier han entusiastisk. - Vi vil aldri gi opp kampen for et fritt Kurdistan. Det tror jeg Assad var klar over. Når vi bøyer oss fram for å studere kartet sammen med mannen ser vi at hans beskrivelse er ganske nøyaktig. Setter man en passer på et punkt i de kurdisk kontrollerte delene av Syria, og lager en sirkel vil man få et område som er i de fire landene, Tyrkia, Iran, Irak og Syria.

Mange kurdere

- Det bor tyve millioner kurdere her i Tyrkia, sier han plutselig. - Det er derfor Tyrkia er så viktige for oss, og det er derfor det er så viktig for den tyrkiske regjeringen å stoppe oss. Det blir stille en stund i rommet. Vi våger oss på å spørre om de i ramme alvor vil ta en del av NATO landet Tyrkia? Om de vil gjøre Tyrkia mindre! For første gang i samtalen vår smiler plutselig mannen. Han bryter ut i spontan latter. - Ja akkurat! Vi vil gjøre Tyrkia mye mindre! Vi vil befri den delen som er okkupert og hører til Kurdistan! Mannen blir i samme øyeblikk alvorlig. Kanskje han skjønner at det blir vanskelig å spise litt av et NATO-land.

Avstå land

- Tyve prosent av befolkningen her i Tyrkia er kurdere. Regjeringen skylder oss å ta hensyn, sier mannen og er igjen ute med den solsvidde hårete pekefingeren. Vi prøver å finne ut om han forstår at det vil være et alvorlig politisk og geografisk nasjonalt traume for tyrkerne om de må avstå territorium i den delen av Tyrkia som har kurdiske flertall. - Da må det kompromisses! Se på Ukraina! Begge parter må gi noe! Det er tydelig at han mener at Tyrkia må avstå land.

Verdensarv

- Ja alle må avstå land sier han, og denne gangen fikk jeg nesten pekefingeren i øyet. - Både Iran Irak, Syria og Tyrkia må avstå land der det er kurdisk flertall, forklarer han. Det er litt av en oppgave han og de kurdiske brødrene har satt seg fore. Når vi undersøkte fant vi ut at det er omlag 10 milloner kurdere i Iran. I Irak er det omlag 7 millioner kurdere. I Syria er det "bare" rundt 3 millioner kurdere, men det er omlag 15 % av befolkningen. De bor i frigjorte kurdisk kontrollerte områder som Al-Hasakah, Kobani og Afrin. Det er derfor tydelig for verdenssamfunnet at kurderne har en sterk geografisk samling. Dette er også uten rom for tvil en historisk og kulturell region.

SDF kjempet mot ISIS

Mannen vi møter på et hotel forteller at han er med i kurdernes militære gren i Syria som heter Syrian Democratic Forces SDF. I følge han er ikke SDF en kommunistisk terroristorganisasjon som Tyrkia hevder. SDF er en flernasjonal militærkoalisjon ledet av ulike kurdiske grupper. Vår informant tilhører for eksempel People's Protection Units (YPG) den sterkeste i SDF. Plutselig får mannen en telefon. Han lytter taust noen sekunder og nikker bekreftende. Så får han plutselig dårlig tid. Han tar seg likevel tid til å takke oss for at vi ville høre på han.

God sak på papiret

Kurderne krever landområder fra fire forskjellige land som alle motarbeider dem i FN. På papiret kan det nesten virke som en umulig oppgave. På den annen side. Å ha både geografisk tetthet, lang historie og et skriftspråk taler til kurdernes fordel. Det var slik det ble slutt på kolonitiden. På papiret står derfor kurderne sterkere enn for eksempel ANC gjorde i Sør Afrika, der både svarte og hvite hadde Afrikaans som morsmål.

Paradoks

En stund ble vi sittende igjen etter at mannen gikk og tenke på det paradoks at kurderne og SDF har vært en viktig aktør i kampen mot ISIS. Derfor har de mottatt støtte fra vestlige land, spesielt i operasjoner for å gjenvinne territorier i nordøstlige Syria. Når nå Assad regimet har falt, og har blitt overtatt av en Al-Quida vennlig gruppe som slipper alle ISIS fangene ut av fengsler, lager man en potensielt farlig situasjon for kurderne på sikt. Ifølge mannen har islamistene akseptert en våpenhvile med SDF, men slik vi forstod det trodde han ikke den ville vare lenge.

Olje og gass

Vi rakk aldri å spørre intervjuobjektet om finansieringen til det lille Kurdistan i Syria. Det er imidlertid allmen kjent at kurdernes strategisk viktige områder rundt Al-Hasakah i Syria omfatter olje- og gassfelt, og spiller en viktig rolle for kurdernes økonomi og politiske uavhengighet. Nå risikerer kurderne en forverret situasjon der de må sloss på alle kanter mot mulig tyrkisk-støttede HTS styrker og frigjorte elementer fra ISIS, som de nye styresmaktene til applaus fra Vesten nå slipper løs.

Tyrkia saboterer

Tyrkia har i årevis forsøkt å sverte SDF ved å peke på en link til PKK, Kurdistans Arbeiderparti som er et slags kommunistisk parti. Både YPG og SDF (Syrian Democratic Forces) benekter forholdet på det sterkeste og viser til sin uavhengige rolle, der mange ulike grupperinger får komme til ordet. Derfor har vestlige allierte samarbeidet med SDF/YPG i kampen mot ISIS.

Kurderne årsak til NATO-problemer

Det er akkurat dette samarbeidet som har ført til problemer mellom Tyrkia og andre NATO-land. Sverige og Finland hadde store problemer med å komme seg inn i NATO på grunn av akkurat denne saken, der de ble blokkert av Tyrkia får å ha hjulpet en organisasjon som er på terrorlisten i Tyrkia, men som i store deler av verden ses på som en frigjøringsbevegelse for kurdernes frihet og selvstendighet.

Viktig alfabet

Kurdiske språk tilhører den indoeuropeiske språkfamilien. Kurmanci-alfabetet brukes av kurdere i Tyrkia, Syria og deler av Irak. Det er basert på det latinske alfabetet. Man har også Sorani, et annet offisielt godkjent kurdisk språk med eldre røtter, som benyttes mye i Iran og Irak. Skriftspråkene er et viktig kulturelt symbol for kurderne og brukes i litteratur, undervisning og media i regioner hvor kurdere har selvstyre.

Lang kamp

Før 2011 tillot Assad-regimet ofte kurdiske politiske aktiviteter. Etter borgerkrigen ble det enda bedre for kurderne. Fordi de hadde felles fiender trakk Assad-regimet seg ut av store deler av Nord-Syria der det var kurdisk majoritet. Assad lot kurderne i stor grad få frihet. De manglet egentlig bare en anerkjennelse fra FN og Assad personlig. Men dette å avstå land er svært vanskelig for alle stater, enten det er diktatur eller demokrati.

Vesten har glemt ISIS

I vestlige land som Norge sitter kvinner som har returnert fra ISIS på tiltalebenken i rettsapparatet med terroranklager. Når myndighetene i Vesten nå applauderer å tømme Syrias fengsler for IS-krigere man har brukte enorme ressurser for å fange, kan det virke selvmotsigende. Det virker nesten som man har glemt kalifatet, og kurdernes innsats mot ISIS. Hvis man nå slipper IS-krigerne ukritisk ut av fengslene kan det fort bygges opp en ny spenning i området. Kanskje med slike ting i bakhodet har Israel derfor bombet den syriske hæren, til tross for at den hadde overgitt seg, og i øyeblikket tilsynelatende ikke utgjorde noen trussel mot Israel.

Thunberg

En rekke internasjonale eksperter og organisasjoner støtter kurderne når de krever autonomi og selvstyre. En av de som har besøkt den omstridte regionen, og forsvart kurdernes rettigheter, er den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg. Hun mener at kurderne må få mer internasjonal støtte. Kurderne viser stor vilje til demokrati og kamp mot ekstremisme. Den svenske klimaaktivisten har besøkte Nord-Kurdistan i Tyrkia, der hun kritiserte brudd på menneskerettighetene. Hun nevnte spesifikt tvangsforflytning og hindring av kulturelle rettigheter.

Amnesty

Det samme sier Amnesty International som har dokumentert overgrep mot kurdere i mange land som Tyrkia, Syria og Iran. Amnesty oppfordrer til at verdenssamfunnet må sikre kurdernes rettigheter og garantere deres selvstendighet i et land som tar vare på språk og kultur. Også organisasjonen for verdensfred, The Organization for World Peace, støtter kurderne. De sier at kurdernes selvstendighet er avgjørende for fred i regionen.

Kan bli maktfaktor

Spørsmålet er nå om de nye makthaverne i Syria vil gjøre det verre for kurderne eller gjøre som Assad å la dem være i fred? Det siste er lite sannsynlig. Kurderne var en spydspiss i kampen mot IS. Kurderne har derfor et kjempeproblem. Hvis de i tillegg må kjempe politisk i FN mot land som Tyrkia, Syria, Iran og Irak går de harde tider i møte. Skulle kurderne lykkes i å etablere Kurdistan i området der det er kurdisk flertall ville landet Kurdistan blitt en ny maktfaktor i Midt-Østen med nesten femti millioner innbyggere, og en geografi spekket med olje og mineralressurser.