Foto: Don Fang/theContrapart
Tekst: Rune Ollestad
Dato: 23.03.26
Et godt eksempel på hvordan femårplaner kan utkonkurrere et vestlig system er elbiler og batterier. Kina hadde bare 1.5 prosent av den globale markedsandelen for bare tyve år siden. I dag produserer de mer enn tre fjerdedeler av verdens litium batterier. Nå klør mange industriledere i Vesten seg i hodet og lurer på hva som gikk galt. De ser med sjokk og vantro på at Kina nå er hjemsted for seks av de ti største batteriprodusentene i verden.
Overordnet plan
Når Kinas nasjonale lovgivere og politiske rådgivere nå samles i Beijing til de årlige to sesjonene vil ett dokument få ekstra oppmerksomhet, også fra vestlige næringslivsfolk og politikere. Det er utkastet til den 15. femårsplanen. Tro det eller ei, men det er planen som skal veilede verdens største økonomi fra 2026 til 2030.
Mot strømmen
Et land som har gjort det stikk motsatte av USA og Europa er Kina. Med sine 1.5 milliarder mennesker utgjør de en stor del av verdensdelen som heter Asia. Femårsplaner har alltid vært sentrale for hvordan Kina styrer sin utvikling, men på grunn av den enorme suksessen vil den kommende planen følges med argusøyne. Mange går også tilbake og ser på gamle planer for å se hva kineserne gjorde så riktig. Hvordan de så presist kunne se fremtiden og sette inn kreftene akkurat der de burde.
Sov i timen
I 2003 fikk Beijing New Materials Development Centre i oppdrag fra det kinesiske kommunistiske politbyrået i oppgave å analysere Kinas litiumbatteriindustri. Den gang var Kinas litiumbatteriindustri svært liten med bare to produsenter av elbilbatterier. Det statlige forskningsinstituttet sørget for at man i 2005 arrangerte den første konferanse for litiumbatteriindustrien. Det var bare rundt 200 deltagere. USA og Europa sov på gutterommet og dukket aldri opp. Vi vet alle sammen hvordan dette gikk. Mens prosjektene kom og gikk i vesten satset Kina bredt og hardt.
Mellom linjene
Også denne gangen er planen vedtatt av Kinas kommunistiske partis sentralkomité. Det skjedde i oktober 2025. Planen er utformet for å være i tråd med den langsiktige visjonen om å oppnå store fremskritt innen 2035 innen økonomisk styrke, teknologisk kapasitet, nasjonalt forsvar og global innflytelse, samtidig som levestandarden løftes til nivået for store og sterke utviklede økonomier. Men slikt politisk svada blir ingen klok på. Derfor leses det febrilsk mellom linjene for å finne ut hva de lure kommunistene pønsker på denne gangen. En av sakene de satser på er merkelig nok menneskelignende roboter som skal fungere som tjenere.
Kvalifisert hjelp
Selv hevder de kommunistiske lederne at de langt fra er alene om å klekke ut de lure planene. De peker til og med på et konkret folkedemokrati der de ber om innspill. Et eksempel er fjorårets nettbaserte seanse som genererte mer enn tre millioner innspill. Myndighetene hevder at man tar folklet røst seriøst og at man etter beste evne har sett på folkets meninger. kanskje noe man burde prøve i Norge også? Å høre på vanlige folk i stedet for bare å pøse ut milliarder til hodeløs krigføring og andre mer eller mindre stupide miljøprosjekter.
Lang erfaring
Kinas første femårsplan kom allerede på 1950-tallet. Da var landet langt fra industrialisert. Når Kina nå ruller ut sin 15. plan er det interessant å merke seg at det sentrale målet er det samme. De sier de vil å bygge et moderne sosialistisk land med sikre jobber, breddeidrett og et godt og gratis helsevesen. For å klare dette har Kina bygget et av verdens mest komplette industrisystemer, eliminert absolutt fattigdom, og vokst til en økonomi på utrolige tyve billioner amerikanske dollar. Kina er den viktigste handelspartneren for mer enn 150 land og regioner. Fred er viktig for kontinuitet og effektivitet. Forutsigbarhet er viktig for næringslivet.
Toppen
Hvordan kineserne makter å treffe så riktig på hva det lønner seg å investere i for fremtiden har til nå vært en godt bevart hemmelighet. Nå valfarter nysgerrige vestlige ledere til Kina for å lære.
Megatrender
Selv om femårsplanene oppsto i planøkonomiens æra, har de utviklet seg til et effektivt instrument som utnytter både markedets og myndighetenes roller for forsvarlig makroøkonomisk styring. I praksis spiller markedet en avgjørende rolle, men det er myndighetene som er ansvarlige. I boken "China's Megatrender" beskrev den amerikanske akademikeren John Naisbitt hvordan planene setter brede nasjonale prioriteringer samtidig som de gir individuelle sektorer og bedrifter frihet til å utvikle seg på sine egne måter. Som i kapitalismen.
Stor middelklasse
Denne dynamikken viser at Kina evner å samle ressurser mot viktige nasjonale prioriteringer. Dette er spesielt viktig for et land som Kina fordi det har betydelige regionale forskjeller, der lokale myndigheter og departementer kan forfølge konkurrerende mål. Femårsplanene gir et felles veikart. Uten det blir det umulig å foreta investeringer og beslutninger på tvers av sektorer og regioner. Kinas kampanje for å få slutt på fattigdom er et konkret eksempel på hvordan nasjonal koordinering fungerer. Den 13. femårsplanen fra 2016–2020 satte et klart tidsbestemt mål. Det var at alle innbyggere på landsbygda skulle løftes ut av fattigdom og rett inn i fremtiden.
Sentralisert
De fleste vestlige analytikere er i dag utrolig nok enige i at en slik storstilt koordinert handling ville vært umulig uten et sentralisert politisk lederskap. Systemet krever uansett fremsyn. I mange land blir langsiktige spørsmål, som aldrende befolkning, energiomstilling og industriell oppgradering, ofte fortrengt av valgdrevet politikk og kortsiktig økonomisk press. Norge er et godt eksempel på det glade vanvidd og det totale kaos, men her kalle rman det bare for demokrati.
Lokaldemokrati
Kinas femårsplaner og til og med langsiktige planer er utformet for å motvirke denne kortsiktige utviklingen. Etter kinesiske lederes syn er det viktig å starte med en veldefinert plan og klare mål. Norge kan man for eksempel ikke engang legge en stor tykk strømledning mellom nord og sør for å jevne ut prisene for folk flest. Det er for mye lokaldemokrati og miljø føringer på veien så den nye strøm traseen kommer ikke en gang ut av hovedstaden før den blir stoppet av et myrområde der det bor en helt spesiell maur som ikke kan flyttes. Det er ikke noe poeng å legge traseen i en bue heller, for dert venter fornminne foreningen et verneverdig hus.
Kultur
Den britiske forskeren Martin Jacques peker på at femårsplanen er en politisk kultur som tenker langt fremover fremfor kortsiktig gevinst. Et annet eksempel er Kinas satsing på kunstig intelligens (KI). Utvikling av KI ble innlemmet i nasjonal planlegging så tidlig som i den 13. femårsplanen. Det er faktisk et tiår siden. Den kinesiske Deepseek kom ikke som noen overraskelse på de analytikerne som hadde fulgt med i timen.
Fredelig
I en verden med global usikkerhet tilbyr Kinas femårsplaner en sjelden form for strategisk kontinuitet. Mer enn bare planer for utvikling, fungerer de som et særegent styringsverktøy. De kommer fra et land som ikke har baser i 180 land men bare i ett land utenfor Kina. De kommer fra et land som ikke har gått inn i et annet land på over førti år.
Forutsigbarhet
Siden den første planen på 1950-tallet har Kina fulgt det vedvarende målet om å bli et moderne land. Politikken har utviklet seg i takt med omstendighetene, men den overordnede strategien har holdt seg bemerkelsesverdig konsistent. For bedrifter og investorer er denne forutsigbarheten viktig.
Hovedsiden