Foto: Karelj, offentlig eiendom/Piet Spaans (Viridiflavus) CC BY 2.5/theContrapart
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 19.06.26
Når små vann og mindre dammer fryser til is tenker mennesker at alle fiske dør. Ingenting kan leve når vannet blir en isblokk og oksygenet forsvinner. Men på Tromøya utenfor Arendal gjør en liten fisk det umulige. Den gjør noe ingen andre norske fisker kan. Den omdanner avfallsstoffet melkesyre til alkohol. Ja, du leste riktig! Alkohol! Som den mest naturlige ting i verden skikker fisken etanolen ut gjennom gjellene og hindrer at kroppen forgiftes av sitt eget stoffskifte. Vi snakker om en skikkelig sprit-fisk!
Kveles ikke
Andre fisk kveles raskt når oksygenet under isen tar slutt. Karussen tar livet med ro. Den lar seg rolig fryse inn i en isblokk. Den bare beveger halen litt så isen ikke skal klemme den flat når den ekspanderer. I månedsvis ligger fisken inne i isblokken uten oksygen. Intentanende barn går på skøyter rett over karussens hode der den ligger innefrosset i is og i mørke og kulde hele vinteren. Karussen lever helt klart på grensen av det umulige. Den er litt som Arendalitter selv. Lenge har de levd i forhold der andre ville bukket under.
Reservegenerator
Som fastboende arendalitter kombinerer karussen kuldetoleranse, oksygenmangel og alkoholproduksjon på en måte som knapt finnes maken til blant virveldyr. Det er som om naturen har utstyrt den med både frostvæske, reservegenerator og nødrasjon i én og samme pakke. Hver eneste vår ser man både arendalitter og karuss titte forundret frem som om de ikke helt skjønner selv at der et Guds eget vidunder.
Som folk - så fisk
Karussen går under radaren på de fleste. Den blir sjelden noen kjempe. Derfor går den under radaren for sportsfiskere. Men bak det anonyme utseendet skjuler det seg en av Norges mest ekstreme overlevere. Karussen er som arendalittene, - en organisme som kan sitte fast hele vinteren, produsere sin egen alkohol og dukker opp lys levende når våren endelig kommer.
Toppen
Som fastboende Arendalitter kombinerer karussen kuldetoleranse, oksygenmangel og alkoholproduksjon på en måte som knapt finnes maken til blant virveldyr.
Nordlendinger og torsk
Også i Nord-Norge har man en fisk som er god til å kle seg for kalde vintre. Det er selveste torsken! Også den kan gjøre noe som høres ut som ren science fiction sel vom den ikke helt kan sammenligne seg med karussen fra Arendal. Men det er et faktum at torsken lager sitt eget spylevæske-stoff i blodet når vinterkulda setter inn. Når havvannet synker til temperaturer under null grader, skrur torsken på gener som produserer spesielle antifrysproteiner.
Etanol som frostvæske
Proteinene fungerer som frostvæske i bilens spyleanlegg. Uten dem ville blod og kroppsvæsker frosset til is i det arktiske havet. Forskerne beskriver proteinene som svært effektive. De hindrer dannelse av iskrystaller. Takket være sitt biologiske frostvern kan torsken oppholde seg rett under havisen om vinteren. Den svømmer rundt i områder der andre fiskearter ville frosset i hjel med en gang. Torsken har derfor tilgang til mat og leveområder som er utilgjengelige for andre fisker.
Karussen lever helt klart på grensen av det umulige. Den er litt som Arendalitter selv. Lenge har de levd i forhold der andre ville bukket under.
Minusgrader
Utrolig nok tåler torsken vann som er kaldere enn vannets normale frysepunkt. Den svømmer faktisk rundt uten å bli uten forvandlet fiskepinne. Torskens hemmelige frostvæske viser hvordan evolusjonen har skapt en av havets mest imponerende overlevelses-skapninger. I Norge tenker mange at de eneste beboelige sonene er mellom Oslo og Trondheim, men både på Sørlandet og i Nord-Norge klamrer mennesker seg til livet. Hver vår dukker de opp igjen - litt skeptiske til fremmede, - men med en genetikk laget for å tåle hva som helst.
Hovedsiden