Foto: Eurovision Song Contest/EPA/motparten
Tekst: Marius Kleppe Kolstad
Dato:25.01.24
Oppdatert:06.05.24
I år er det 64 år siden Norge deltok i sin første Eurovision Song Contest, med Georg Elgaaens «Voi Voi» sunget av Nora Brockstedt. Tiden etter Nora har vært humpete for både for nordmenn og konkurransens arrangører, som har viklet seg inn i alle tenkelige og utenkelige problemer.
Ertekroker
Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) har ertet på seg både kristne og muslimer ved å la Israel delta i Eurovisjonen. Alle har de forskjellige grunner til å være sinte. Det er nok mange i EBU som begynner å innse at det var en tabbe å ha med et land som bare er forbundet med problemer. Rettere sagt to land. Russland er for lengst satt på svarteliste og kastet ut på grunn av deres spesial-operasjon i Ukraina.
Inkonsekvente
Eurovision Song Contest har også åpnet for deltakelse fra land utenfor Europa, men bare forutsatt at landene er medlemmer av EBU, eller er assosierte medlemmer (som Israel). Mange stusset derfor da EBU likevel bestemte at Australia skulle få være med, selv om Australia ikke er verken medlem eller assosiert medlem i EBU. Kritikken lot ikke vente på seg. EBU tenker bare penger, og bryr sg ikke en gang om egne regler.
Spesialoperasjon
I skrivende stund vurderer den islandske kringkasteren RÚV å trekke seg fra årets konkurranse. Årsaken er Israels omstridte militære spesial-operasjon (EBU-definisjon) på Gaza-stripen. En rekke norske artister som Karpe, Dagny, Aurora, Sondre Justad og Åge Aleksandersen har også skrevet under på et opprop for å få Israel ut.
Paradoks
Mange mener at Israel bør dra til helvete, men dette er et paradoks fordi religionen i Israel sier at det er alle de andre deltagerne i sang-konkurransen som skal til helvete. Uansett hvem som har rett mener de fleste at Israel ikke bør ønskes velkommen på festen, men det finnes også unntak. Den kristne norske avisen Dagen ønsker at Israel skal delta, og til og med at Israel skal vinne!
Toppen
Full krig
"Dagen" er den avisen i Norge som mottar mest statsstøtte med produksjonstilskuddet rundt tyve millioner, og tilskuddet vokser prosjonalt med abonnenter som forsvinner og utmeldinger av statskirken. Avisen har derfor økonomi til både israelske flagg og billetter til Eurovision Song Contest i Malmø. Med tanke på at alle Palestina-organisasjonene har akkurat de samme i tankene, bare med motsatt fortegn, - kan konserthallen i Malmø fort utvikle seg til å bli et Gaza i miniatyr.
Gråter
Den visjonære ideen om å ta inn Israel og Russland, to land som alltid er i krig med noe eller noen, fikk alle som ikke var forbanna på EBU fra før, til å bli det. Dette inkluderte ungdomsbevegelser over hele jordkloden, langt utenfor EBUs egen lekegrind. Hvem skulle trodd at EBU til og med skulle få fattige indianere i mellom-amerika til å gråte og gå i demonstrasjonstog?
Hårete mål
EBU, den europeiske kringkastingsunionen har klart kunststykket å irritere på seg det som kan krype og gå av profesjonelle kranglefanter. Alt fra politikere og miljø organisasjoner til LHBT-bevegelsen. Alle har de lagt EBU for hat. Til og med de tradisjonelt passive sofa-heterofile er sinte fordi folkestemmene blir undervurdert, og de mener EBU har skylden for at Allesandra tapte i fjor.
Valget stjålet
Det europeiske folket tror at European Song Contest er stjålet. Avstemninger er basert på juks og bedrag, med en jury-ordning som frarøver folket makten. Skal noen få mennesker i juryene trumfe over millioner av folkestemmer? Folkestemmene teller ikke nok! Likevel, - og kanskje derfor, er det ingen som vil gå glipp av showet i år heller.
Handicap
Nå er det snart bare Noregs Mållag og Norges Handicapforbund som ikke gjør helvete hett for EBU, men de kommer nok på banen når det avsløres at tilstelningen i Malmø ikke har verken HC-parkering, rullestol-adkomst eller handicap toaletter, og at invitasjonene bare er trykket på bokmål.
Hovedsiden