Foto: Pixabay/Greenpeace
Tekst: Christer Mæland
Dato: 20.03.24
Kampen om verdier for billioner av dollar har så vidt begynt. Norge er det første landet på kloden som tillater prøveborring og innsamling av verdifulle metaller i dyphavet. Norge får sterk kritikk fra mange hold fordi man hevder Norge burde ventet på flere forskningsrapporter.
"Metall-poteter"
Etter at forskere for noen år siden oppdaget at nesten førti prosent av jorden var dekket av et lag med metallholdige potet-lignende klumper, - som ligger strødd på havbunnen, har det blitt fart på både tilhengere og motstandere av gruvedrift til havs. FN har et eget dyphavs-gruve-organ, der Greenpeace til nå har hatt observatørstaus. Nå risikerer Greenpeace å miste sin status, fordi aktivister aksjonerte mot et forskningsfartøy.
Bordet skip
Det var i november 2023 at Greenpeace bordet et skip som var ute på et rent vitenskapelig oppdrag. Forskerne hadde som mål å øke kunnskapen om effekten som en eventuell innsamling av metall-potetene vil ha på miljøet. Den internasjonale havbunnsmyndigheten er en internasjonal institusjon etablert i 1994 i henhold til FNs havrettskonvensjon av 1982. Den har ansvar for å forvalte mineralressurser på dyphavsbunnen utenfor kyststatenes kontinentalsokkel.
Kan bli sparket ut
Hvorvidt det skal iverksettes tiltak mot Greenpeace vil avgjøres på et møte mellom FN og representanter for International Seabed Authority (ISA). Uansett utfall av møtet kommer FN til å opprettholde sin kritikk av Greenpeace fordi aktivistene gikk til verks mot et forskningsfartøy. Også hvis man skal lage et eventuelt forbud mot gruvedrift og innhøsting av metall-poeteter, må det ifølge FN først foreligge forskningsrapporter.
Norge neste
Forskerne arbeidet på oppdrag fra ISA, som hadde bestilt en konsekvensanalyse. Nå er FN sinte fordi Greenpeace bevisst hindret forskningsfartøyet, ved å gå om bord og sabotere driften.
Må stoppes
Greenpeace sier på sin side at handlingen var berettiget fordi en hver forberedelse på å utvinne noe som helst på havbunnen må stoppes. Da ligger Norge dårlig an, fordi vi ikke bare tillater forskning, men også innhøsting av metaller og prøveborring. Det brygger med andre ord opp til full niljø-storm i Nordsjøen.
Batteriproduksjon
Metallene på bunnen som det forskes på er klumper på størrelse med poteter, kjent som polymetalliske knuter. "Potetene" inneholder stoffer som kobolt, kobber, nikkel, litium, skandium og mangan. Det er alle stoffene man trenger for batteriproduksjon
Toppen
Edelt metall
Det har blitt klart for mange at det ligger enorme verdier strødd rundt på havbunnen, i form av edelt metall som brukes for å produsere blant annet mobiltelefoner og bilbatterier. Det spesielle er at metall-poetetene ligger direkte på havbunnen og nærmest inviterer til innhøsting uten tradisjonell gruvedrift.
Not og trål
Kritikerne peker på at det kommer til å forårsake store ødeleggelser av havbunnen. Erfaringer med not pg trål fra fiskeriet gjør at dette er hevet over en hver tvil. Ingen tror at man på en forsiktig måte kan plukke opp hver og en potet. Her blir det rovdrift der man rasper med seg rubbel og bit som ligger sammen med de verdifulle metall-potetene
Polymetalliske
Metallene selskapene ønsker å utnytte har bygget seg opp over titalls millioner år til klumper på størrelse med poteter, kjent som polymetalliske knuter. "Potetene" inneholder stoffer som litium, skandium, kobolt, kobber, nikkel og mangan. Det er alle stoffene man trenger for batteriproduksjon.
Mange arter
For de av leserne som ikke har vært så mye på fire tusen meters dyp, kan motparten avsløre at det ikke er veldig mye som skjer der. I årevis ble det antatt at svært få organismer kunne leve i disse kalde, mørke og oksygenfattige dypene, men nyere forskning har avdekket et stort mangfold av arter, inkludert mange som er nye for vitenskapen.
Støvsuge bunnen
De som ønsker å støvsuge havbunnen for metaller peker på at slettene med potetballer er nærmest endeløse. Dypet der metallpotetene bor dekker hele førti prosent av jordens overflate. Landmasser utgjør bare tjueni prosent. Fordi det ikke er dokumentert at noen levende organismer lever av disse potetene mener tilhengerne at de kan hentes opp uten å skade fisk og andre skapninger som lever i havet. Dette er mildt sagt svært omstridt.
Rotterace
En gruppe innflytelsesrike amerikanske næringslivsfolk og politikere, inkludert Hillary Clinton, har bedt USA om å ratifisere lovligheten av test-innhøsting og prøveborring, slik Norge ensidig har gjort, og gruppen hevder at det haster med et slikt vedtak, fordi konkurransen med Kina om dyphavsmetaller kan bli avgjørende for USAs framtid.
Moratorium
Tjuefire land, inkludert Storbritannia, har sagt at de støtter et moratorium(forbud) for dyphavsgruvedrift. De sier at lisensiering må vente til tilstrekkelig vitenskapelig bevis er tilgjengelig for å vurdere virkningen og utarbeide forskrifter som beskytter de dype hav. Greenpeace mener det er bra nok tilgang på disse metallene på land og at man derfor ikke trenger havgruvedrift.
Hovedsiden