Seriøs klima-kritiker

Foto: Pixabay/motparten

Tekst: Christer Andre Mæland

Dato: 23.09.26

Alle vet at månefaser kan påvirke både mennesker og dyr. Likevel ville du ikke godtatt at barna dine skyldte de dårlige resultatene på fullmånen. Du ville sagt at det var manglende lekse-lesing som var årsaken. På samme måte mener forskere som Scafetta at mennesker kan ha overvurdert CO₂-påvirkningen.

Solen

Scafetta har i flere artikler, blant annet publisert i tidsskriftet Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics, argumentert for at deler av oppvarmingen siden 1850 kan tilskrives naturlige sykluser knyttet til solaktivitet og astronomiske forhold, og at FNs klimapanel (IPCC) etter hans syn undervurderer disse naturlige bidragene i sine modeller. Han har hevdet at klimasensitiviteten for CO₂ kan være lavere enn IPCC legger til grunn, fordi modellene ikke fanger opp flerdekadiske naturlige sykluser godt nok.

Vektlegger annerledes

En lignende oppfatning finnes i en artikkel publisert i tidsskriftet Sci, utgitt av MDPI i 2025, der forfatterne argumenterer for at det de kaller en “Antarctic Oscillation” styrer klimarytmer over tusenårsskala, og at menneskeskapte CO₂-utslipp har mindre betydning for klimaendringer enn ofte antatt, selv om de samtidig advarer mot CO₂ som trussel mot havets biodiversitet via forsuring. Det betyr at disse forskerne ikke er i opposisjon til dem som bekymrer seg over CO₂-problematikken, men at de kan ha funnet faktorer som kan bety mye mer.

Trenger dokumentasjon

Fortsatt er det å tvile på fornuften i det voldsomme fokuset på CO₂ som å banne i kirken, men seriøs fagfellevurdert forskning viser at det svært ofte har vært mye mer CO₂ i atmosfæren enn det er nå. Det er viktig å forstå hva som driver disse svingningene for å kunne forutse når de neste kommer, og ta livsviktige avgjørelser.

For lite

Det høres helt koko ut. Kan det være for lite CO₂? Det kan det faktisk. Synker nivået under 150 ppm, kan for eksempel fotosyntesen ikke overleve. Da dør alt liv på jorden. I dag er menneskene på et nivå rundt 420 ppm karbondioksid per million. Motparten har sett nærmere på hvilke nivåer som er vanlige på jordkloden. Jorden er milliarder av år gammel. Mange forskere er opptatt av det som for dem er nyere tid i jordisk målestokk - nemlig de siste femti millioner årene.

Synker nivået under 150 ppm dør alt liv på jorden.

Mye er normalt

For å avsløre det med en gang. Det er ofte veldig mye mer CO₂ enn det er nå, men det har også ofte vært mindre. Det går jevnt og trutt opp og ned helt av seg selv. I alle istidsperiodene er det veldig lite CO₂ . Man snakker om et eksistensielt problem for alt liv på jorden. Synker det under 150, har vi trøbbel. Da dør alt liv ut.

• Tidlig Eocen (for ca. 50 millioner år siden): CO₂-nivået lå lenge på rundt 1600 ppm før det begynte å dale.
• Miocen (for ca. 15 millioner år siden): CO₂-nivåene var høyere enn i dag, rundt 500 ppm, men raste også ned igjen etter denne perioden.
• Pliocen (for ca. 5 millioner år siden): CO₂-nivået lå typisk på 420 ppm, omtrent som i dag. Også etter denne perioden sank CO₂-nivåene igjen.
  • MERK I Pliocen var havnivået var 15 meter høyere enn i dag.Temperaturen var 3 °C varmere.

Snurrer rundt og rundt

Forskere i dag vet at det er jordas rotasjon og samspillet med sola som styrer disse periodene. Solsystemet roterer inne i galaksen. Det påvirker klimaet på jorden, og det kommer varme og kalde perioder med lite og mye CO₂ enten vi mennesker liker det eller ikke. Det er ikke dermed sagt at det vi mennesker gjør nå ikke har noen betydning. Herom strides de lærde - litt. For de er faktisk enige om mye også. Det som er mest usikkert, er hvor mye CO₂ påvirker i forhold til andre faktorer.

Forskere som Scafetta blir ikke møtt med sur kritikk av FNs klimapanel. Tvert imot følger forskerne i Klimapanelet nøye med på hva Scafetta finner ut. Kanskje må menneskene også ta andre grep enn bare å begrense egne utslipp. Det kan for eksempel være å forberede seg på en brå endring til varmere eller kaldere klima. Sammen kan forskerne hjelpe menneskeheten til å stå bedre rustet mot moder natur.

Emigrasjonr

Forskere som Scafetta blir ofte møtt med kritikk som handler om at han ikke kan får gjort noe med solen og uniiverset, men at man det er fullt mulig å gjøre noe med menneskeskapte utslipp. Scafetta mener man likevel bør vite mer om hva naturen har bestemt seg for. Betsemmer jorden seg for å gjøre det mye varmere vil for eksempel en migrasjon til Sibir eller Alaska bli noe menneskene burde forberde seg på. Scafetta mener derfor det er mulig for mennesker å ta grep på jorden basert på fakta om universet.

Styrt forskning

I forskningsmiljøene betyr ikke listen over CO₂-nivåer i denne artikkelen mye. Det er derimot et voldsomt fokus på perioden fra 800 000 år siden til i dag. Dette er perioden som de som betaler for forskningen på CO₂-nivåer vil at forskerne skal konsentrere seg om. Hvis man studerer denne tidsperioden isolert, så ser det ut som CO₂-nivået er faretruende høyt, selv om det bare er tøv.

Var nær utryddelse

Sentrale deler av Europa har egeninteresse av å lage avgifter på CO₂-utslipp, fordi de ønsker å subsidiere vindmøller. Disse kreftene har økonomisk interesse av å forske på akkurat denne perioden. Det er veldig logisk ut fra deres eget økonomiske ståsted. I akkurat denne perioden nådde nemlig kloden et CO₂-lavmål på 180 ppm. Etter det gikk det heldigvis oppover. Det har det gjort hver gang tidligere også - akkurat som vist i tabellen høyere oppe i denne artikkelen. Men for de grønne, som bare fokuserer på denne spesifikke perioden, ser det ut som jorden bare har hatt én periode – der CO₂-nivået har økt.

Eksisterer tvilere

Hvis det var slik at nivået bare hadde gått opp eller ned hele tiden, kunne man ha trukket sikrere konklusjoner. Dessverre er det ikke slik. Nivået har gått veldig mye opp og ned. Ikke alle forskere er derfor enige i hvor stor vekt menneskeskapt CO₂ skal ha i forklaringen av moderne oppvarming. Dessverre sliter mange klimaskeptikere med troverdigheten, men det finnes også svært dyktige og anerkjente kritikere. Dette er folk som fortsatt er inne i det gode selskap også hos dagens CO₂-dynasti.

Tidsramme

Dagens tallknusere opererer med en tidsramme som passer for dem som betaler for forskningen. Det er de kreftene i Europa som ikke har egne kilder av fossil energi. Det er de som sterkest ønsker avgifter på fossil energi og dermed forsvarer subsidier til vindkraft, slik at prisforskjellen på egen og andres energi vil utjevnes. Det er ikke fordi de er så snille eller bekymret for at det skal bli oversvømmelse i Berlin eller Paris. Byene ligger ganske trygt oppe i høyden. Det gjør Madrid også - hele 600 meter over havet.

Perioden man forsker på er mindre enn ett tusendels sekund i jordisk sammenheng. For de som bare ser på denne perioden ser det ut som det akkurat nå er tidens største ansamling av CO₂,selv om det stikk motsatte er tilfelle.

Lavt nivå

Uansett hva som er riktig og galt, er det viktig å ha klart for seg at de som ber om høye klimaskatter på fossil energi er de samme som ikke har fossil energi. Det er viktig å merke seg at mye av forskningspengene som øremerkes til forskning på den omtalte perioden på en million år kommer fra land som ikke har egen fossil energi. Det er greit for folk i Norge å vite at perioden man forsker på er mindre enn ett tusendels sekund i jordisk sammenheng. Likevel er man opphengt i dette mikrosekundet. Jorden er milliarder av år gammel. Men selv om man for eksempel bare ser på de siste femti millioner år, ser man at CO₂-nivået i dag ikke er veldig høyt – men veldig lavt.