Foto: Studio Teddy/theContrapart
Tekst: Jesper Enerstvedt
Dato: 01.10.25
I dag dekker landbaserte vindmøller et areal tilvarende 0,5 prosent av Norge. Møllene gir fra seg usle 14.67 TWh. Det er helt urealistisk å dekke ti prosent av landet med vindmøller. Det toget har gått. Derfor har man kastet seg på havvind, men det ble dessverre fort klart at det heller ikke er realistisk at havvind kan skaffe energien Norge trenger de kommende årene.
Ai-datasentre
Norges totale forbruk er i dag på 136 TWh per år, og raskt stigende. Nå har Norge bestemt seg for å satse på strømsultne AI-datasentre.Med slike planer trenger Norge strøm. Masse strøm. Bare det planlagte datasenteret i Narvik alene vil bruke strøm tilsvarende 288 000 husholdninger. Norge er ikke alene om å satse på AI-sentre. I Storbritannia snakker man om å bygge hundre før 2029. Globalt skal man bruke svimlende tre tusen millarder kroner de neste fem årene.
Trenger flere kabler
Å sitte i en rødgrønn eller en borgerlig regjering i Norge, - og leve på nåde fra et eller flere miljøpartier, må være et mareritt. Alle vil ha datasentrene. Alle vil at de skal gå på grønn strøm. Problemet er at Norge ikke har så mye fornybar energi. Det er fullstendig uaktuelt å legge flere elver i rør, og selv om man hadde gjort det ville det ikke vært nok. På land har man makset det akseptable areal for vindmøller. Det ga bare 14,7 TWh. Langt fra nok. Derfor vet alle politikere og næringslivsfolk at det bare finnes ett eneste realistisk alternativ - import gjennom kabler.
Norgespris stilner kritikken
Den sittende regjeringen fikk en het potet i fanget da de oppdaget at det holdt på å utvikle seg en folkebevegelse kalt "strømopprøret". Det ble et voldsomt negativt fokus på strømkablene. Folk fant seg ikke i å få ti ganger så høy strøm fordi man var koblet på det europeiske strømnettet. Strømsaken ble etterhvert så alvorlig at enhver politiker med seriøse ambisjoner om å overleve forstod at man måtte gjøre noe. Hovedproblemet lå på Sør og Østlandet. Folk var i ferd med å få nok. Med "Norgespris" har man langt på vei stilnet kritikken.
Norsk definisjon
Nå ligger veien klar for å importere mer strøm fra kontinentet. Hva slags proveniens strømmen har kan det være vrient å gjøre rede for. Om den stammer fra ren eller skitten utvinning kommer ikke frem på strømregningen. Per norsk definisjon er derfor all strøm som kommer gjennom kablene grønn energi. Dessverre er virkeligheten annerledes. Det er med strøm som med verdifullt metall. Det er ikke gull alt som glimrer. Men med strøm gjennom kabler og Norgespris har man fjernet to store problem for norsk økonomisk vekst og deltakelse i AI-datasenter fremtiden: Miljøbevegelsen og sinte sørlendinger. Nå holder begge kjeft.
Ville sett dumt ut
Norgesparadokset er at landet er storleverandør av fossilt brensel som man lager strøm av i Europa. Norge nekter å gjøre det selv men selger enorme mengder til alle naboene. I Norge mener man det ville sett for dumt ut at alle de elektriske bilene fikk strøm direkte fra en rekke gasskraftverk langs norskekysten. Vel vitende om at alle i utlandet gjennomskuer taktikken fortsetter Norge skuespillet. Norge selger uten å blunke gass til Europa som omdannes til utrolige 1389 TWh. Det er ti ganger mer enn Norges samlede strømforbruk!
Ingen imponert av miljølandet
I utlandet ser man på Norge med helt andre briller. Det er ingen som er imponert over vannkraften Norge selger gjennom kablene. Hva betyr vel 33 TWh strøm, mot de 1389 Norge selger som gass? Ingen verdens ting. I utlandet er det helt vanlig å lese artikler som dette. Her ordrett sitert fra en Reuters melding:
"LONDON, 5. juni (Reuters) - British Gas-eier Centrica (CNA.L), har signert en 10-årsavtale verdt mer enn 20 milliarder pund (27,07 milliarder dollar) med norske Equinor (EQNR.OL), for å sikre gassforsyninger fram til 2035."
Toppen
Norge grønnvasker så mye gass for å slippe å vise alle elbileierne hvor energien egentlig kommer fra. Derfor kunne myndighetene gjerne vært litt rausere med de som bor på Sør og Østlandet. Motparten foreslår 10 øre kilowatten som fast pris.
Avtalen, som trer i kraft 1. oktober, innebærer at Equinor skal levere fem milliarder kubikkmeter (bcm) gass årlig frem til 2035, noe som representerer omtrent 10 % av Storbritannias gassetterspørsel og nok til å forsyne fem millioner hjem. Det sa Centrica-sjef Chris O'Shea. Det han ikke sa var at det er like mange hjem som Norge har innbyggere.
Brysomme sørlendinger
Denne avtalen alene er verdt 270 milliarder kroner. Med slike inntekter fra fossilt brensel, og gasskraftvverk som lager strøm, er det ikke rart den norske regjeringen mener at Norge har råd til å importere litt strøm tilbake gjennom kabler. I et slik perspektiv er det billig og akseptabelt å stoppe kjeften på brysomme sørlendinger med Norgespris. Når sant skal sies er det ikke søringenes skyld at Norge vil grønnvaske gass i stedet for å bygge egne gasskraftverk. Derfor burde myndighetene i anstendighetens navn gitt søringene like billig strøm som det man har i Nord-Norge.
Strøm fra norsk gass
I den samme Reuters-meldingen kan man lese at "70 % av hjemmene i Storbritannia varmes opp med fossilt brensel, mens gasskraftverk står for rundt en fjerdedel av landets strømforsyning”. Norsk gass omdannes til 1389 TWh strøm i Europa. Samtidig selger Norge symbolske 33 TWh strøm fra vannkraft. Hvorfor i all verden selger Norge bittelitt vannstrøm når det ikke er noe utbyggings potensial i vannkraften?
Grønn norsk løgn
Svaret er like enkelt som det er flaut å innrømme. Miljølandet Norge kan ikke lade alle elbilene med strøm fra gasskraftverk. Det blir for dumt. Norge må derfor importere gass-strømmen tilbake via kabler og hevde at man ikke ante at store deler av denne strømmen kommer fra kull, atomkraft og sist men ikke minst - norsk gass.
Norges befolkning mener det ville sett dumt ut å fylle gass-strøm på tanken til landets flåte av elektriske biler. Å bygge egne gasskraftverk er derfor uaktuelt, men å selge strøm til gasskraftverk i utlandet og importere den tilbake er helt greit. Å lyve for alle å si at det er den lille andelen fornybar energi vi importerer tilbake er i overkant sleipt å si - selv for mijøhyklere av internasjonalt kaliber.
Tysk hindring
Eventyret om miljølandet der alle vil puste ren luft og kjøre elektrisk bil er ikke helt over der. Etter å ha ryddet brysomme sørlendinger av veien med Norgespris trodde regjeringen at alt lå til rette for bygging av flere kabler og enda mer import av strøm. Men den gang ei. Det tyske nettet er ikke konstruert for mer enn sine egne behov. Akkurat som i Norge, der man oppgraderer strømnettet og lager større transformatorer, må det tyske nettet også oppgraderes for fremtidig eksport av strøm til Norge.
Kjøpt og betalt
Heldigvis har Norge oljefondet. Derfor løste miljølandet den siste hindringen for å grønnvaske egen gasseksport. I forrige uke besluttet oljefondet å investere i 52,5 milliarder kroner i den tyske strømnettoperatøren Tennet Germany som er Tysklands største strømnettoperatør. Selskapet er en del av det nederlandske konsernet Tennet Holding, som er heleid av den nederlandske staten. Tennet Holding vil ha den største eierandelen på 54 prosent.
Motpartens anmerkning. Skal man først bestikke sørlendingene kunne man gjort det skikkelig. 10 øre ville vært en mer rettferdig pris med tanke på hvor mye gass Norge grønnvasker. Og skal man tro politkere så tilhører oljeformuen folket, og det er derfor ingenting i veien for å fordele godene slik at også søringer får riktig pris på strøm.
Hovedsiden