Foto: Xinhua/theContrapart
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 26.09.25
Kanskje ligger det et behov i vårt DNA fra den gangen vi drev med apestreker? Det mener i hvert fall en gruppe amerikanske forskere som har studert sjimpanser i Afrika. Teamet får nå støtte fra forskere innen flere ulike fagfelt.
Vanedrankere
Forskere har oppdaget at ville sjimpanser regelmessig får i seg alkohol gjennom frukten de spiser. Naturlig gjæring gjør at modne og overmodne frukter inneholder etanol. Ny forskning, med konkrete målinger, viser at apene inntar mengder som tilsvarer en eller to daglige drinker. Dette har stor betydning for menneskets evolusjonære forhold til alkohol, og viser sannsynligvis også hvorfor mennesker tåler denne giften bedre enn mange andre arter.
Fermentert frukt
I regnskogene i Uganda og Elfenbenskysten har forskere nøye samlet inn frukt som sjimpanser forsyner seg av. Frukten, som ofte har falt til bakken og begynt å fermentere, ble analysert for å måle alkoholinnholdet. Resultatet var oppsiktsvekkende. Selv om hver enkelt frukt bare inneholdt små mengder etanol, ble den totale dosen betydelig når man tok hensyn til hvor mye frukt en sjimpanse spiser i løpet av en dag. En gjennomsnittlig ape får dermed i seg en alkoholdose som tilsvarer omtrent en standarddrink hos mennesker.
Måtehold
Aleksey Maro, en av forskerne bak studien ved University of California, forklarte at det ikke er mulig å observere tegn til beruselse hos sjimpansene. Frukten konsumeres gradvis gjennom hele dagen, og alkoholnivået i blodet ser aldri ut til å nå et punkt der dyrene blir synlig påvirket. De er godt tilpasset til å håndtere denne typen eksponering. Det minner i det store og hele om den typoen mennesker som takler alkohol godt og nøyer seg med et glass vin til maten eller en pils til fotballkampen.
Drunken monkey hypotese
Oppdagelsene til de amerikanske forskerne gir fornyet aktualitet til en idé som lenge har fascinert evolusjonsbiologer, nemlig den såkalte “drunken monkey”hypotesen. Den går ut på at både aper og mennesker har utviklet en tiltrekning til lukten og smaken av fermentert frukt fordi det signaliserer høy energiverdi. Alkohol er et biprodukt av sukker som brytes ned av gjær, og dermed blir duften av etanol et tegn på at frukten er moden og rik på kalorier. Våre forfedre, som levde av frukt i tropiske skoger, kan dermed ha fått en evolusjonær fordel ved å søke seg mot nettopp slike kilder.
Borned for beer
Genetiske analyser støtter dette bildet. Mennesker og store aper deler varianter av enzymet alkohol-dehydrogenase, som gjør oss i stand til å bryte ned etanol langt mer effektivt enn mange andre arter.
Alkoholbruk har vært primatenes hverdag i millioner av år.
Toppen
Det er svært sannsynlig at menneskets forfedre ble vant til lave nivåer av etanol i kosten. Dette har formet både genene våre og de kulturelle praksisene vi senere utviklet.
Forskerne er enige
Nathaniel Dominy, professor i evolusjonsantropologi ved Dartmouth College, mener funnene er et sterkt signal om at naturlig alkoholeksponering har vært en del av primatenes hverdag i millioner av år. Han sier at “Det er svært sannsynlig at menneskets forfedre ble vant til lave nivåer av etanol i kosten. Dette kan ha formet både genene våre og de kulturelle praksisene vi senere utviklet.” Han har ikke selv vært med på studien men er en av mange forskere som har kommentert de nye funnene.
Evolusjons boost
Også Catherine Hobaiter, primatolog ved University of St Andrews, har sterke meninger om det som fremkommer av undersøkelsen. Hun går langt i å insinuere at alkoholen kan ha gitt vår art et kjempeløft til å bli klodens nummer èn. Hun understreker betydningen av den naturlige tilpasningen og peker på at menneskers evne til å metabolisere alkohol kan ha vært en stor fordel lenge før mennesker begynte å brygge egne drikker.
Sunt med en dram eller to?
“Vi utviklet kapasiteten til å håndtere alkohol millioner av år før vi lærte å lage den selv. Denne egenskapen kan ha frigjort energi og ressurser, og kanskje til og med lagt grunnlaget for de sosiale og teknologiske innovasjonene som senere fulgte, inkludert jordbruk,” ifølge Hobaiter. Dersom hun har rett i dette vil det endre hvordan man i dag ser på alkoholbruk og de helsemessige konsekvensene. Kanskje er det nødvendig med en daglig dram?
Tveegget sverd
Alle forskerne som har kommentert studien om aper og alkoholvaner er imidlertid enige i at sammenhengen mellom naturlig alkoholkonsum og menneskelig kultur er kompleks. Der sjimpanser får små doser jevnt fordelt over tid, har mennesker utviklet teknikker som gir langt høyere konsentrasjoner. Man har både øl, vin og sterkere destillater som brennevin. Vår biologiske toleranse gjør at vi kan nyte alkohol uten å bli forgiftet, men den samme toleransen kan også forklare hvorfor vi ikke alltid stopper i tide. Evolusjonens arv har med andre ord gjort oss robuste mot små mengder etanol, men har ikke beskyttet oss mot skadevirkningene av store doser.
Apestreker
Likevel kaster studien et interessant lys over vår felles fortid. Den viser at alkohol ikke bare er et menneskeskapt fenomen, men en naturlig del av økosystemet våre nærmeste slektninger lever i. Når sjimpanser tygger i seg moden frukt på skogbunnen, deltar de i et urgammelt forhold mellom primater, sukker og gjær. Kanskje er det nettopp i dette møtet vi finner nøkkelen til å forstå hvorfor mennesker har et så nært, og dessverre ofte problematisk forhold til rusmiddelet som har fulgt oss gjennom historien. Man kan rett og slett ikke skylde på aper for overdreven drukkenskap. Det er bare apestreker.
Hovedsiden