Sgt. Samuel King Jr. beundrer ballongen som Edison breukte til å løfte tauet som flyets krok skulle gripe fatt i.
ToppenFoto: U.S. Air Force photo/Tech. Sgt. Samuel King Jr./motparten
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 04.10.26
I 1962 tok et CIA-fly av fra en base i Canada. Flykroppen var påmalt teksten “Intermountain Aviation”. I dag vet vi at det var et skalkeskjul for den amerikanske etterretningstjenesten. Inne i flyet satt major James Smith sammen med løytnant LeSchack. Mennene var erfarne fallskjermjegere - og russisk-talende.
Historisk
Timer senere hoppet begge to ut i et hvitt inferno med tyve kuldegrader. De var i nærheten av Nordpolen. I en nøye planlagt aksjon fant mennene det de lette etter. En superhemmelig russisk forskningsstasjon. CIA-agentene stjal alt de klarte å bære med seg og gjorde seg klar til å bli hentet - i det man nå vet var historiens første skyhook-operasjon.
Ødelagt flystripe
Bakgrunnen for scenene som kunne vært hentet ut fra en hvilken som helst topp-action- eller James Bond-film skjedde fordi russerne hadde vært uheldige. Det vil si - isen hadde bestemt seg for å brekke opp flystripen deres. Derfor hadde de vært nødt til å forlate stasjonen. Fordi de ikke lenger kunne dra tilbake til den tenkte russerne at heller ingen andre kunne det - men i USA arbeidet en tekniker på spreng med å lage et nytt system.
Edison tar saken
Mannen CIA hadde utpekt til å løse problemet var ingen ringere enn Robert Edison Fulton jr. Mellomnavnet fikk han fordi faren, var venn med den verdenskjente oppfinneren Thomas Alva Edison. Før andre verdenskrig reiste han verden rundt med kamera i hånden på oppdrag for flyselskapet Pan Am.
Flysimulator
Under krigen utviklet Edison også en maskin som viste film inne i et lite avlukke. Filmen trente skyttere til luftkamp. I dag vet man at Roberts maskin var forløperen til dagens flysimulatorer. Mannen var et oppkomme av smarte og praktiske ideer. Etter krigen ble han derfor værende i CIA, og da man i 1961 støtte på et tilsynelatende uløselig problem, var han fortsatt der.
Trodde de var trygge
CIA visste at russerne hadde forlatt basen sin like ved Nordpolen, men de kunne ikke hente de superhemmelige dokumentene. Kanskje var det også ny russisk teknologi og måleinstrumenter der. Derfor fikk saken topp prioritet. Teknologien russerne hadde i hytta på isen ville være uvurderlig etterretning for den amerikanske marinen. Russerne på sin side var lite bekymret for at amerikanerne skulle få tak i sakene deres. Sovjetunionen offentliggjorde navnet på den hemmelige stasjonen NP9 fordi de mente rullebanen var blitt permanent ødelagt av utrygt is.
HovedsidenDet er bare å vente på at den amerikanske aksjonen skal finne veien til filmlerretet. Det vil bli en spektakulær actionfilm.
Russerne først på Nordpolen
Det var null risiko for at amerikanerne skulle kunne hente ut sakene, med mindre de ville slå Den første som hevdet å ha gått til Nordpolen, villmannen Robert Peary, som sa at han hadde nådd polpunktet i 1909. Påstanden er imidlertid sterkt omstridt. Mange vil si tilbakevist. De første som med sikkerhet nådde Nordpolen på bakken var en sovjetisk ekspedisjon i 1948, men med russisk beskjedenhet og sans for hemmelighold fikk verden aldri vite hvem disse mennene var, eller hvem som ledet den russiske ekspedisjonen.
Tung last
På bakgrunn av de tøffe forholdene var det ikke mange i USA som hadde lyst til å forsøke. Det er dessuten tvilsomt om verken Peary eller russerne fra ekspedisjonen i 1948 kunne klart jobben. Bewgge måtte tenke på vekt og rasjoner. Det var ikke snakk om å ta med seg ekstra bagasje. Her tellet man per gram. Målet med den nye CIA-aksjonen var å hente ut over hundre kilo.
Forsøkskaniner
Da Edison kom med sin ide, var det først mange som bare lo. Edison hadde nemlig vært i England under krigen for flyselskapet Pan Am. Der hadde han sett hvordan engelskmennene brukte kabler for å hente post til fly fra bakken. Fulton ide var ganske sprø. Han ville prøve det samme med mennesker. Edison kalte systemet for Skyhook. CIA hadde sans for litt mer dramatiske ordelag. De ga operasjonen navnet Project Coldfeet - kalde føtter. Nå ville de finne ut om Edisons ide i det hele tatt var mulig å gjennomføre uten å rive i stykker de menneskene som ble løftet opp av kroken.
Brukte ballong
Edison forstørret i praksis det britiske systemet han hadde sett i England. Han gjorde det mer elastisk slik at rykket ikke ville skade menneskene. I praksis innebar det en sele festet til et over ett hundre og femti meter langt tau som skulle sikre elastisiteten. For at flyets krok skulle slippe å slepe bakken og henge seg fast i busk og kratt, laget Edison et system med en heliumballong som løftet midten av tauet til værs, slik at flyet fikk tak i det.Til tross for anstrengelsene var det likevel slett ikke ufarlig. Det gikk med utallige treningstimer før både flyvere og bakkemannskap mestret systemet.
Stor betydning
Når fallskjermjegerne til slutt landet i isødet, fikk de jackpot da de kom inn i forskningsstasjonen. Den var intakt! Derfor fikk de amerikanske agentene med seg flere hundre kilo med dokumenter, måleinstrumenter og eksponert film. Det viste at russerne hadde utviklet mye mer avansert arktisk antiubåtteknologi enn amerikanerne trodde de hadde.