Foto: PhilippN CC BY-SA 3.0/HJPD/Stuardo Herrera CC BY 2.0//theContrapart
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 08.08.26
De fleste av oss kjenner godt til filmen "2012". Den bygger på at den populære myten om at mayaenes lang-kalender forutså verdens undergang i desember 2012. I virkeligheten sa ikke mayakalenderen at verden skulle gå under. Den markerte bare slutten på en lang tidsperiode og starten på en ny syklus. Forestillingen om dommedag oppsto gjennom en blanding av New Age-tolkninger, spekulasjoner i bøker og dokumentarer, og medieoppmerksomhet på 2000-tallet.
Apolcalypto
Litt eldre mennesker som er glad i film kjenner godt til en rekke filmer med det samme temaet. Regissør Mel Gibson skildrer mayasivilisasjonen rett før den spanske erobringen i filmen Apocalypto. Filmen er visuelt imponerende, men historikere mener den blander ulike epoker og overdrev voldsnivået.
The fountain
I filmen "The Fountain" brukes mayamytologi og forestillinger om livets tre og udødelighet som en viktig del av handlingen. Maya-kalenderen egner seg tydeligvis til absolutt alle kategorier filmer. For eksempel er "The Ruins" en skrekkfilm der en gammel mayaruin og en overnaturlig kraft står sentralt. Selv ikke Indiana Jones klarte å holde seg unna Maya-kalenderen. I filmen "The Kingdom of the Crystal Skull" henter man plenty med inspirasjon fra Mayaenes kalender.
Verdens undergang
I følge rapportene i Science viser veggnotatene astronomiske sykluser som strekker seg over 7000 år fram i tid. Dette motbeviser tidligere antakelser om at mayaene opererte med en endelig dato for verdens undergang, og bekrefter i stedet at systemet var designet for å beregne kosmiske mønstre i et uendelig tidsrom.
Waax
Epigrafikere som har analysert innskriftene slår fast at Sak Tahn Waax ikke bare var en administrativ skriver, men en sjefsmatematiker ved det kongelige hoffet. De signerte blokkene markerer et historisk skifte i forståelsen av prekolumbiansk vitenskap, da man tidligere trodde at arbeidene var utelukkende kollektive eller anonyme.
Toppen
Forsker har problemer med å forstå hvordan Sak Tahn Wax klerte å lage en så presis kalender uten moderne hjelpemidler. Han var uten tvil datidens Einstein.
Utrolig bragd
Det som går igjen i de fleste filmer og bøker om Maya-kalenderen er at dette folket egentlig ikke hadde forutsetninger for å kunne lage en så presis kalender. De hadde verken datamaskiner eller andre hjelpemidler som skulle tilsi at det var mulig. Likevel klarte de det.
Spekulasjoner om at det må ha vær aliens eller andre overnaturlige årsaker til skapelsen av kalenderen har skapt et utall konspirasjonsteorier. Nå viser det seg imidlertid at årsaken er den samme som at dagens mennesker plutselig har tatt spranget inn i data-alderen. Vi har hatt vår Albert Einstein. Mayaene hadde Sak Tahn Waax.
Rev
Navnet Sak Tahn Waax ble oppdaget på Xultun, et arkeologisk utgravningssted nær Guatemalas grense mot Mexico og Belize. Her har man funnet kalenderen på en rekke steinblokker der er signert av Sak Tahn Waax. Arkeologene mener det er hevet over tvil at han gjorde krav på, eller på moderne språk, ble kreditert for arbeidet. Endelig har man funnet Maya-matikeren over alle andre. Sak Tahn Waax - som betyr "Reven med hvitt bryst".
Beregningsrom
Arkeologiske rapporter fra utgravningene i Petén-regionen dokumenterer at Sak Tahn Waax arbeidet i et skrive og beregningsrom som fungerte som et administrativt akademi for eliten.
Epigrafiske analyser publisert av Foundation for the Advancement of Mesoamerican Studies bekrefter at tittelen «Reven med hvitt bryst» var en hedersbetegnelse knyttet til høy intellektuell status i maya-hierarkiet.
Karbondatert
Karbondatering utført ved universitetet i Heidelberg plasserer veggmaleriene og de signerte tabellene til begynnelsen av 800-tallet e.Kr., en periode preget av intensiv astronomisk kartlegging. Internasjonale ekspertgrupper slår fast at oppdagelsen i Xultun definitivt avsanner påstander om at kalenderberegningene krevde utenomjordisk kunnskap eller moderne datateknologi.
Hovedsiden