Narregull var ekte skatt

Foto: pixabay/motparten

Tekst: Johan Olav Enerstvedt

Dato: 22.04.24

Alle husker vi vel da vi som barn fant gull! Vi husker nok like godt skuffelsen da vi kom hjem og foreldrene våre sa vi hadde funnet svovelkis, eller såkalt "narregull". Nå viser det seg at skatten kan være svært verdifull likevel.

Fools gold

Barnas narregull har mange navn. De seriøse navnene er jernkis, svovelkis og pyritt. Kallenavnene er tullegull, narregull, og idiotens gull. Engelskmenn sier "Fool's gold" fordi det kan forveksles med ekte gull.

Barn

På grunn av sin metalliske glans og gullaktige farge, har narregullet historisk sett lurt mange mennesker til å tro at de har funnet ekte gull. I Norge er det stort sett barn som har gått i fella, fordi voksne har visst at det ikke er store gullforekomster i bakken.

Blanding

Pyritt er et mineral som består av jern og svovel. Det tilhører mineralgruppen sulfider. Pyritt er den vanligste av sulfidmineralene. Navnet pyritt kommer fra det greske ordet pyr, som betyr ild. Norge har betydelige forekomster av svovelkis. Noen av de mest kjente områdene er Sulitjelma, Røros og Folldal.

Hardt

Mineralet krystallerer ofte som en terning. Svovelkis danner messing-gule kubiske krystaller. Fargen er nesten gull-skimrende, derav kallenavnet "narregull". I motsetning til ekte gull, er svovelkis veldig hardt.

Verdiløst

Pyritt dannes vanligvis som kuber eller krystaller, og det finnes ofte i forbindelse med kull, skifer, kvarts og andre mineraler. Selv om det kan være attraktivt på grunn av sin glans og farge, har pyritt vanligvis ingen økonomisk verdi i seg selv.

Hemmelighet

Narregullet fungerer veldig godt som en dekorativ stein. Og kanskje har pyntegullet i mange norske hjem en hemmelighet. At den en gang i fremtiden skal få stor betydning, Hvis narregullet er en indikator på gjemt Litium så snakker vi om betydelige verdier som kan utvinnes.

Litium

Litium er et av verdens mest ettertraktede mineraler. Litium brukes i bilbatteriene til elektriske biler. Det brukes også i datamaskiner og telefoner. Det er til og med livsviktig i fremtidens kjernefysiske fusjonsreaktorer. Dessverre har Litium et forderdelig miljøavtrykk.

Forekomster

Land som Chile, Argentina, Zimbave, Australia og Kina er kjent for å ha store forekomster av Litium. Ennå har man ikke funnet gode måter å høste litiumet på saltslettene i Chile og Australia. Derfor blir det meste framstilt ved tradisjonell brenning av koks som resulterer i CO2 utslipp.

Flaut

Det kom som et sjokk på miljøvennlige bileiere at den eneste måten å få litiumet ut av malmen var med å brenne opp like mange tonn kull som tonn litium-malm. Norske elektriske biler har et co2 avtrykk som kan sammenlignes med bensinbiler.

Verre enn bensin

I USA er det verre. Der har elbiler et større miljøavtrykk enn bensinbilene. Årsaken er at det er femti prosent kull i strømnettet. El-bilenes totale utslipp, gjennom produksjon av batterier, forbruk av strøm, og dårlig resirkulering av batterier overgår til slutt bensinbilens totale co2 avtrykk.

Stor hjelp

Hvis pyrittfunnene viser seg drivverdige vil det være en liten miljørevolusjon for elbilene, fordi det er langt enklere å få tak i svovelkis enn i litium. Svovelkisen er i mange tilfeller allerede utgravd fra andre gruveganger som i Sulitjelma i Norge.

A fools car

I årevis suste Tesla eierne til jobben i kollektivfeltet. I ettertid vil man kanskje se det komiske i at folk med god økonomi slapp å stå i kø fordi de hadde en morsom “narre-bil” til en million kroner, men fordi eierne handlet i god tro, og ikke var klar over miljøavtrykket, kan vi si at de kjørte “a fools car”.

Snublet over skatt

Det er det amerikanske laboratoriet Isotopic and Biogeochemical Characterization of Geological Materials (IsoBioGeM) ved West Virginia University som nylig fant det skjulte litiumet ved en tilfeldighet, da de testet forekomster av "narregull" eller – pyritt.

Devon

Etter å ha analysert store mengder i Appalachian-bassenget som dateres fra midten av Devon for nesten fire hundre millioner år siden, gjorde forskerne til slutt et overraskende funn. Gjemt mellom pyrittmineralene i skiferlagene var det litium.

Lovende funn

Forskernes funn betyr at skiferen kan ha høyere konsentrasjoner av litium enn tidligere antatt på grunn av lite kjente interaksjoner mellom litium og pyritt. Forskerne presenterte funnene sine på EGU General Assembly i april 2024.

Ukjent faktor

Funnene tyder på at pyritt sammen med organisk materiale kan spille en tidligere ukjent rolle i Litium-mengden på jorden. Funnene er svært interesant med miljøbriller, fordi å bruke materiale fra tidligere gruvedrift genererer lite eller ikke noe nytt avfall.

Fools litium?

Metoden vil hvis den fungerer være et grønt alternativ. Nå gjenstår det å se om de amerikanske testene er overførbare på norske forhold og norsk svovelkis, eller om det bare er narre-litium vi vil finne her til lands.