Vesten kommer ikke til å klare det

For lite - for dyrt - for sent

Enten granatene lages i Norge eller i USA må man ta hensyn til arbeidsmiljø, sikkerhet og regler for overtid og lønn. Russland har ingen flaskehals i sitt produksjonsapparat. De kan gå på full guffe døgnet rundt.

Foto: Pixabay/motparten
Bildetekst: Mannen på fabrikken i Belfast har bare lov til å jobbe fire dager i uken. Kvinnen på kalasnikov-fabrikken i Russland kan gjerne jobbe syv dager og overnatte på jobben.
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 29.05.24

Skal man gjøre en lang historie veldig kort kan man godt si at Russland produserer artillerigranater minst tre ganger raskere enn Ukrainas vestlige allierte. Ikke nok med det. Russland klarer dette for en fjerdedel av kostnadene.

Naturlig

Konsulentfirmaet Bain and Company, har laget en analyse som dokumenterer problemet. Det kommer fram at de Ukraina har en stor ulempe som er avhengige av leveranser fra USA og Europa. Dette til tross for at styrkeforholdet på papiret skulle være 25:1 i Vestens favør. Virkeligheten er en annen.

Enorm forskjell

Konsulentfirmaet peker på at både USA, Storbritannia og land som Norge øker produksjonen, men at evnen til å produsere nok ammunisjon ikke strekker til, - på grunn av en rekke faktorer i samfunnet. Ifølge Bain and Company klarer russiske fabrikker å produsere 4,5 millioner artillerigranater mot en samlet produksjon på 1,3 millioner i USA og Europa.

Foreldredugnad

Mange mennesker tenker seg at man produserer våpen omtrent som når foreldre bidrar på dugnad til masseidrett i Norge. Det er det motsatte som skjer. Alle som arbeider på fabrikkene i Vesten skal ha skikkelig lønn, men de skal også ha gode arbeidsforhold der sikkerheten tas vare på. Det er et enormt byråkrati som legger seg på toppen i den trege produksjonskjeden.

Kjøpers marked

Mange mennesker tenker seg at alle de snille menneskene som hjelper Ukraina selger våpen på billigsalg. Det er feil. I stedet for å produsere billig skrur eierne opp prisene fordi det er kjøpers marked. Her gjelder det helt vanlige mekanismer om tilbud og etterspørsel.

Dyrt byråkrati

Gjennomsnittlig produksjonskostnad per 155 mm artillerigranat av typen som produseres i NATO-land er omlag fire tusen dollar. Russland lager en tilsvarende granat for tusen dollar. I tillegg til dyr produksjon i USA og Europa kommer strenge regler for import av råvarene som trengs for å lage våpnene. Tollerne på Svindesund kommer ikke til å forandre rutinene sine. Trailere med våpenkomponenter må pent stille seg i kø som alle andre, og det skal fylles ut skjemaer i hytt og gevær.

Måtte leke krig

Amerikanske Sky News besøkte nylig en gruppe Ukrainske soldater som trente på å bruke et britisk-levert N-LAW antitankmissil. Sjokkerte journalister ble vitne til at de ukrainske soldatene bare lot som om de fyrte av missilet, fordi de ikke kunne bruke skarp ammunisjon på trening. Dette er soldater som skal rett inn i et regn av billige russiske granater.

Taper krigen i fabrikken

Stadig flere militære analytikere og eksperter mener nå at krigen vil avgjøres i fabrikkene og ikke ved fronten. De amerikanske journalistene fra Sky News fulgte opp saken med et besøk på våpenfabrikken i Belfast, der firmaet Thales setter sammen N-LAW-missilet. Her kommer godt betalte arbeidere til jobben i fine biler. Alle sammen rekker hjem til middag hver dag.

Britisk-svensk

Thales er et globalt forsvarsselskap. De samarbeider med det svenske firmaet Saab, som heller ikke jobber fortere enn de må. Det er ingen i Sverige som setter verken sikkerhet eller arbeidsforhold i fare ved å bryte forskrifter. Alt tar den tiden det tar, og alle skjemaer og sikkerhetsrutiner skal være etter reglene.

Mangler snarvei

Når missilene endelig skal settes sammen i Belfast så skjer dette i en stor hall der hele produksjonen nøye overvåkes av kameraer, kontrollører, og sikkerhetsrutiner som skal følges til punkt og prikke. Verken i Saab eller Thales tas det uforsvarlige snarveier. Og da blir det dyrt.

Toppen

Fire dagers uke

På grunn av det farlige produktet må alle arbeiderne være våkne og opplagte. Derfor har de bare fire dagers arbeidsuke med arbeidstid fra syv til fire. Thales produserer også Starstreak, en kortdistanse, overflate-til-luft-missil som leveres fra fly, og Lightweight Multirole Missile (LMM). Begge disse systemene brukes i Ukraina. For Belfast og for svenske eiere er produksjonen uansett gull verdt. Selskapet har økt antall annsatte fra 500 til 900 i Belfast, og børskursen på Thales viser opp, opp, opp.

Vil utvide

Administrerende direktør i Thales Belfast, Philip McBride, sier til sitt forsvar at N-LAW-produksjonskapasiteten har doblet seg siden begynnelsen av året, og at de vil klare å doble den igjen, men at dette tar tid, fordi sikkerheten kommer først. Problemet er at Russland i mellomtiden klarer å firedoble sin produksjon.

Flaskehals

I følge direktøren er det også en rekke andre årsaker til at ting tar tid. Blant annet forteller han at det britiske forsvaret så sitt snitt til å fornye sine egne våpen og ammunisjonslagre, ved å selv levere til Ukraina, for deretter å erstatte fra Thales, i stedet for at Thales leverte direkte til Ukraina. Dermed har man enda en flaskehals i systemet. Uansett er det gode tider i Belfast om dagen. Antall ansatte har fra fem til ni hundre personer på få år, og det ser nå ut som man har sikret mange gode langtidskontrakter.

Skylapper

Når motparten for noen år siden skrev at det ville bli dyrtid i Europa, og mangel på kuler og krutt, - refererte majoriteten av aviser og medier euforisk fra mystiske amerikanske kilder som sa at det var motsatt og at alt gikk på skinner. Av og til hadde kildene også navn, som militæranalytikeren Seth Jones. Han spådde at den russiske hæren ville kollapse. Nå sier han ikke det lenger. Mange spør sg om juks med kilder noensinne vil bli et tema i det politiske klima vi nå har i Norge.

NATO-motstand

Noen få mennesker innad i NATO, som den tyske eks-NATO-toppsjefen og general Harald Kujat, var langt ærligere i en serie intervjuer, der han advarte om at europeisk presse hadde satt skylapper på seg selv, og nærmest ukritisk refererte i begynnelsen av krigen, som om de skulle vært et billig propaganda-apparat fra et kommunistland.

Propaganda

Generalen pekte på at avisene i Europa skilte seg ut fra alle andre på jordkloden ved å lyve til befolkningen. President Biden fortalte oss i Europa at Russlands økonomi skulle halveres på seks måneder, og at den dårlig organiserte russiske krigsmaskinen ville gå i oppløsning, mot bedre vestlige våpen og godt motiverte og organiserte ukrainere. Norske aviser var i krigshumør. Alle journalistiske prinsipper om kilder og etterettelighet ble lagt på is.

Ensom svale

Motparten har også skrevet om analytikere i Asia som spådde dyrere, mat, høyere renter, strømpriser og en generell motbakke for Europa. Til tross for at disse opplysningene kom fra seriøse og hardtarbeidende journalister i vennligsinnede kapitalistiske og demokratiske land, var motparten alene om å gi dem spalteplass. Norsk presse bør gå noen runder og evaluere hva som gikk galt.

Kommer ikke til å skje

I dag er analytikere på begge sider enige i at vestlige land må fire på restriktive regler for produksjon, men tror ikke det kommer til å skje. Det vil ikke bli tillatt med uforsvarlig overtid på Raufss ammunisjonsfabrikk. Det vil ikke bli gitt unntak for sikkerheten i produksjonshallen, og det vil heller ikke bli tillatt å kjøpe forsyninger fra suspekte diktaturer i verken Afrika eller Asia.

Skjedd før

Konklusjonen er at ammunisjonsproduksjonen ikke kan konkurrere med russiske fabrkker som arbeider døgnet rundt med bedre rammebetingelser. Russland har heller ikke behov for leveranser fra usikre tredjeparter. De har alt de trenger på eget territorium. Det fikk Hitler bittert erfare da han satt seg fast ved Stalingrad.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal