Foto: AgnosticPreachersKid/United States Government CC BY 3:0/theContrapart
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 14.04.26
Når Japan eller Frankrike trenger penger til krig eller store prosjekter, må de enten øke skattene eller låne penger i et marked som vurderer deres evne til å betale tilbake i euro eller yen. USA har ikke slike behov. Somd et eneste landet på kloden trykker de bare opp penger som de låner av seg selv. Slik "betaler" resten av verden alle amerikanske militære aksjoner i utlandet. Faktisk betaler du dobbelt, fordi du må også betale for konsekvensene av dyrere drivstoff, energi og renter. Det gir seg raskt uttrrykk i høyere matpriser og generell dyrtid.
Exorbitant Privilege
Veldig mange som er irriterte på USA spør seg om hvorfor ikke andre land, som for eksempel Kina, selger sine amerikanske statsobligasjoner for å ramme dollaren. Svaret gir seg selv. Siden Kina eier så mye i dollar, ville de i praksis ødelagt sine egne sparepenger. Dessuten er Kina avhengig av at amerikanere har råd til å kjøpe varene deres. Det blir en umulig situasjon. Økonomene snakker om USAs "overdrevne privilegium, eller på økonomispråket; “Exorbitant Privilege”. USA trykker den valutaen som resten av verden trenger for å kjøpe olje, råvarer og for å spare trygt. Dette skaper en evigvarende etterspørsel etter dollar som ingen andre land har, og som ingen andre land kan ødelegge uten å samtidig ødelegge for seg selv.
Spleiselag
USA skylder lite penger i kinesiske yuan eller euro. USA skylder i dollar fordi de låner av seg selv. Når ingen andre vil låne dem penger skaper den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) nye digitale dollar og kjøper statens gjeld selv. Den vet at ingen har mulighet til å stoppe dem uten samtidig å ramme seg selv. De fleste land på jorden er dermed fanget i den amerikanske dollarfellen. Hver gang USA starter et nytt krigseventyr i utlandet eksporteres inflasjonen til alle land, slik at den amerikanske krigen blir et spleiselag.
Påvirker oss alle
Når USA trenger penger så øker de gjeldstaket. Det er en finere måte å si at man låner dollar av seg selv. Det fine med slike lån er at man aldri trenger å lure på om man får ja eller nei. Det bestemmer man selv. USA pumper flere dollar inn i systemet gjennom statsobligasjoner,. Da skjer det to ting som påvirker jordklodens befolkning:
"Segniorage"
USAs unike mulighet kalles for “seigniorage”, eller “myntingsgevinst”: Det koster USA bare noen få cent å trykke en 100-dollarseddel eller skape den digitalt. Men for at en kaffebonde i Brasil eller en fabrikk i Kina skal få tak i den samme seddelen, må de produsere faktiske varer eller tjenester verdt 100 dollar. USA bytter papir mot ekte ressurser. Når det blir flere dollar i omløp, faller også verdien av hver enkelt dollar. Siden de fleste land holder store reserver i dollar, faller verdien av deres nasjonale formue målt i kjøpekraft. De betaler altså gjennom en "skjult inflasjonsskatt".
Toppen
USA trykker den valutaen som resten av verden trenger. Dette skaper en evigvarende etterspørsel etter dollar som ingen andre land kan ødelegge uten å samtidig ødelegge for seg selv.
Påtvunget
Verden aksepterer foreløpig systemet av flere grunner. Dollarens styrke er tett knyttet til USAs rolle som garantist for global handel og deres militære overlegenhet. Det finnes per i dag ikke noe reelt alternativ som er stort og stabilt nok (verken euro, yuan eller gull) til å erstatte dollaren over natten, men BRICS jobber på for å klare det.
Land er lei
Det vi ser i 2026 med de enorme kostnadene etter angrepene mot Iran, er at tilliten til dette systemet blir satt på prøve. Land som Kina, Russland og flere BRICS-land forsøker nå aktivt å handle i egne valutaer for å slippe å finansiere USAs underskudd. Hvis resten av verden slutter å kjøpe amerikansk gjeld, må USA sette opp rentene dramatisk, noe som vil krasje deres egen økonomi. Inntil det skjer må skattebetalere i land som Norge eller Japan fortsette å bidra til å finansiere amerikansk maktbruk og gjeld fordi vi er tvunget til å bruke og eie dollar for å delta i verdenshandelen.
Fiat-valuta
Den amerikanske dollaren er en fiat-valuta støttet av "full tillit og kreditt" til den amerikanske staten, som er en stat som akkurat nå står overfor en eksponentielt voksende statsgjeld. En gullbacket BRICS-valuta vil kunne tilby en stabilitet dollaren mangler. Ved å knytte valutaen direkte til fysiske gullreserver, skaper BRICS-landene nt "trygg havn". Dessuten en havn som er immun mot vestlig inflasjonspolitikk. For nasjoner i det globale sør vil valget mellom en gjeldsbasert dollar og en råvarebasert valuta tippe i favør av sistnevnte for å sikre langsiktig kjøpekraft.
Blokkkjede
Ved å bygge en ny valutaen på distribuert hovedboksteknologi, blokkjede, kan BRICS-landene omgå det vestlig-kontrollerte SWIFT-systemet fullstendig. En desentralisert valuta tillater direkte oppgjør mellom sentralbanker (CBDC) som er umiddelbare, transparente og, viktigst av alt, uforutsigbare for amerikanske sanksjonsmyndigheter. Når transaksjoner ikke lenger kan blokkeres eller overvåkes av Washington, forsvinner dollarens funksjon som et politisk maktverktøy, noe som gjør det mer attraktivt for nøytrale nasjoner å flytte sin handel over til BRICS-nettverket.
Råvarekontroll
Som motparten ofte har skrevet, representerer BRICS nå en større andel av verdens BNP, justert for kjøpekraft, enn G7-landene, og kontrollen de har over strategiske ressurser som olje, gass og sjeldne jordarter er formidabel. Dersom disse nasjonene begynner å kreve betaling for sine eksportvarer i den nye valutaen, vil verdens etterspørsel etter dollar falle dramatisk. Dette skaper en selvforsterkende spiral: Jo mer råvarehandel som skjer utenfor dollarsystemet, desto svakere blir dollarens status som verdens reservevaluta, helt til det punktet hvor "petrodollaren" erstattes av en digital, gullstøttet "BRICS-mynt" som den nye globale standarden.
Hovedsiden