Stor Tyskland-risiko

Foto: Faksimile/Norges Banks Offisielle nettside/Desken/theContrapart

Tekst: Ludvig Storn

Dato: 25.07.26

LES MER OM ALLE SELSKAPENE LENGER NEDE I ARTIKKELEN

Oljefondets opprettholdelse av aksjer i energiutsatte selskaper og energiutsatte rentepapirer har skapt grobunn for spekulasjoner. Fra et forvaltningsmessig perspektiv er det galskap. Viser det seg at de som forvalter dine penger med vitende og vilje enten har kjøpt eller beholdt store eierandeler i selskap de med stor sannsynlighet visste ville gå med store tap, - da snakker vi om en ekte skandale, der regjeringen har unnlatt åpenhet og der oljefondet har handlet som en svikefull fondsforvalter.

Gåte

Etter sprengningen av North Stream visste alle ledere i større europeiske bedrifter at man ville få varig dyr energi i Europa. Derfor bestemte for eksempel kjemigiganten BASF seg for å bygge ny fabrikk til ti milliarder i Kina i stedet for Tyskland. SIEMENS valgte USA der de var garantert billigere energi. At ikke oljefondet allerede i 2022 solgte seg ned i alle de energiutsatte bedriftene er for mange økonomer en gåte.

Oljefondet visste

Det manglet ikke på advarsler til oljefondet. Daværende tysk transportministeren Volker Wissing gikk i 2024 sammen med ledelsen i bedriftene BMW, Volkswagen og Mercedes. Sammen advarte de Brussel om at det kom til å gå galt. Volkswagen er et firma som i disse dager varsler oppsigelse av så mange som 100 000 mennesker. Det er et et firma der sjefene selv pekte på akkurat det samme som motparten har gjort siden 2022. At det ville bli varig dyr energi i Europa, og at energisårbare bedrifter ville komme til å slite. Det er ikke et spørsmål om ledelsen i oljefondet var klar over dette eller ikke. Det var de - og det er de fortsatt.

Enorme tap

Oljefondet eide per 31.12.25 - 0.33 % av Volkswagen AG. Aksjene var da verdt 2 060 466 916, eller i overkant av to milliarder kroner. Hvis fondet ikke har solgt aksjene er de per 24. juli 2026 verdt omtrent 1 540 000 000, eller en milliard fem hundre og førti millioner kroner. Det vil si at fondet på bare ett enkelt tysk energisårbart firma har tapt svimlende 520 millioner kroner på et halvt år. Å tape så mye til tross for årevis med gjentatte advarsler er kanskje akseptabelt for enkelte i regjeringen, men det er tvilsomt om det er greit for folk flest. Det må være smertefullt å lede et slikt fond som tvinges politisk - ikke økonomisk.

Politisk press

Til tross for at oljefondet i flere år har vært klar over hvilke viktige hjørnesteinsbedrifter i Tyskland som var spesielt energiutsatte har man fortsatt å eie store aksjeposter i disse selskapene. Dette er bakgrunnen for at mange spekulerer i om det er et politisk press på fondet for å vise solidaritet med Europa. Selv om regjeringen ikke har utlyst folkeavstemming om å bevilge milliarder til Ukraina, så har de vært åpne om det. Meningsmålinger viste også at folk sannsynligvis ville godkjent støtten.

Svik

Å bevisst undergrave oljefondet ved å gi milliardsubsidier og sosialhjelp til tyske bedrifter har det aldri vært åpenhet rundt. Det er også mer tvilsomt om folk flest ville synes det var greit. Fra et forvalter-ståsted er det uhørt. I et privat fond ville det vært et svik mot kundene at fondet med vitende og vilje reduserte din avkastning på grunn av en eller annen politisk agenda. I dette tilfellet må man spørre seg om det er et svik mot skattebetalerne.

Motparten avslører

Tallenes tale er uansett umulig å misforstå. Motparten gir deg i dag alle tall og fakta. Døm selv. Av de 136 selskapene oljefondet har investert i Tyskland er følgende selskap svært utsatt for varig dyr energi. Som vi ser er Volkswagen ikke en gang i kategori A. Det store spørsmålet er om oljefondet skal selge seg ned i kategori A og B? Vil det være et svik mot Europa som gjør alt de kan for å bruke penger på en krig i Ukraina? Eller vil det være sunn fornuft for et fond som skal forvalte skattebetalernes penger best mulig?

Kategori A - Ekstremt energikrevende

BASF - Ludwigshafen-anlegget er nærmest en "energifabrikk".

Covestro - Produksjon av polyuretaner krever mye varme og elektrisitet.

LANXESS - Produksjon av polysilisium er ekstremt strømkrevende.

Evonik Industries - Spesialkjemikonsern med mange energikrevende prosesser.

Heidelberg Materials - Sementproduksjon er en ekstremt energiintensiv industri.

Thyssenkrupp - Produksjon av stål krever enorme energimengder.

Aurubis - Smelting og raffinering av kobber er svært energikrevende.

Kategori B - Meget energikrevende

Volkswagen - Omfattende og energikrevende produksjonsanlegg.

Mercedes-Benz - Produksjon av kjøretøy krever store mengder energi.

BMW - Energiintensive prosesser som sveising og lakkering.

Daimler Truck - Produksjon av lastebiler er svært energikrevende.

Traton - Konsern for tunge kjøretøy.

Continental - Produksjon av dekk og bildeler.

Schaeffler - Produksjon av industrikomponenter er energiintensiv.

Hella - Produksjon av bilbelysning og elektronikk.

Knorr-Bremse - Produksjon av bremsesystemer for tog.

KION - Produksjon av gaffeltrucker og lagerutstyr.

Rheinmetall - Produksjon av forsvarsmateriell og kjøretøy.

RENK - Produksjon av girsystemer til industri og forsvar.

MTU Aero Engines - Produksjon av flymotorer.

Siemens - Produksjon av elektrisk og industrielt utstyr.

Siemens Energy - Produksjon av turbiner, transformatorer og energisystemer er svært energikrevende.

GEA - Produksjon av prosessutstyr til industri og næringsmiddelsektoren krever betydelig energi.

Duerr - Produserer industrisystemer, blant annet lakkeringsanlegg for bilindustrien.

Koenig & Bauer - Produksjon av store trykkpresser og industrimaskiner er energiintensiv.

Oljefondet eide per 31.12.25 - 0.33 % av Volkswagen AG. Aksjene var da verdt 2 060 466 916, eller i overkant av to milliarder kroner. Hvis fondet ikke har solgt aksjene er de per 24. juli 2026 verdt omtrent 1 540 000 000, eller en milliard fem hundre og førti millioner kroner. Det vil si at fondet på bare ett enkelt tysk energisårbart firma har tapt svimlende 520 millioner kroner på et halvt år.

Andre investeringer

Vi sparer leserne for kategori C og D men det er relevant å nevne selskapene i kategori E. Oljefondet har også investert i selskap som ikke er avhengige av rimelig energi. Problemet for oljefondet er at alle disse firmaene er avhengige av at det skal gå bra med firmaene i kategori A og B. Dermed påvirkes også selskapene i kategori E negativt.

Kategori E

Allianz - Et av verdens største forsikringsselskaper med omfattende finansielle tjenester.

Deutsche Bank - Tysklands største bank med virksomhet innen bedriftsbank, investeringer og finansielle tjenester.

Commerzbank - Stor tysk bank med hovedvekt på bedriftskunder og privatbankvirksomhet.

Deutsche Börse - Driver finansielle markedsplasser og infrastruktur for verdipapirhandel.

Münchener Rück - Et av verdens største reassuranseselskaper med globale forsikringsaktiviteter.

Hannover Rück - Internasjonalt reassuranseselskap som forsikrer andre forsikringsselskaper.

Talanx - Stort forsikringskonsern med virksomhet innen industri-, livs- og skadeforsikring.

DWS - Kapitalforvalter med fond, investeringsprodukter og formuesforvaltning.

flatexDEGIRO - Digital meglerplattform for handel med verdipapirer og finansielle produkter.

Dette er firmaer som nesten klarer seg uten strøm i stikkontakten. De er derimot svært avhengige av at det skal gå bra for kundene i kategori A og B.

Rentepapirer

Ser man på oljefondets totale verdier i Tyskland som per i dag er verdsatt til 953 milliarder kroner er det viktig å få med seg at hele 444 milliarder er i rentepapirer eller obligasjoner fordelt på 101 typer. Dette utgjør altså nesten halvparten av oljefondets investeringer i Tyskland. Vi har derfor sett nærmere på hvordan energisårbarheten vil slå ut for for disse papirene.

Risikovurdering

NRW Bank - Utstedte obligasjoner på 2,85 milliarder NOK. Kredittprofil: moderat.

Vonovia - Eiendomskonsern med obligasjonsutstedelser på 2,57 milliarder NOK. Kredittprofil: lav.

Wüstenrot - Finans- og boligselskap med obligasjoner på 2,36 milliarder NOK. Kredittprofil: lav.

Bayer - Industrikonsern innen helse, landbruk og kjemikalier med obligasjoner på 2,31 milliarder NOK. Kredittprofil: høy.

Deutsche Post - Logistikkonsern med obligasjoner på 2,29 milliarder euro. Kredittprofil: moderat.

Allianz - Forsikringskonsern med obligasjoner på 2,22 milliarder NOK. Kredittprofil: lav.

RWE Finance - Finansieringsselskap for energikonsernet RWE med obligasjoner på 2,19 milliarder NOK. Kredittprofil: moderat.

Hamburg Commercial Bank - Tysk bank med obligasjoner på 2,01 milliarder NOK. Kredittprofil: moderat.

Siemens Energy - Energiteknologikonsern med obligasjoner på 1,93 milliarder NOK. Kredittprofil: høy.

E.ON International Finance - Finansieringsselskap for energikonsernet E.ON med obligasjoner på 1,76 milliarder NOK. Kredittprofil: moderat.

E.ON SE - Europeisk energikonsern med obligasjoner på 1,73 milliarder NOK. Kredittprofil: moderat.

Deutsche Telekom - Telekomkonsern med obligasjoner på 1,60 milliarder NOK. Kredittprofil: lav.

Dobbelt problem

Kombinerer man aksjeporteføljen med disse obligasjonene får man en stor Tyskland-risiko i oljefondet. Ikke bare på børsen, men også gjennom kredittmarkedet. En alvorlig tysk avindustrialisering vil derfor ikke bare være et aksjeproblem, men vil også bli et obligasjonsproblem.

Harde fakta

Billig russisk gass er i praksis ikke lenger tilgjengelig for tysk industri på samme måte som før 2022. Dersom energiprisene i Tyskland forblir strukturelt høyere enn hos konkurrenter i USA og Asia, svekkes konkurransekraften til energiintensiv industri. BASFs milliardinvestering i Kina illustrerer denne utviklingen, fordi selskapet legger ny produksjonskapasitet nær et marked med sterk vekst og tilgang på konkurransedyktige råvarer og energi.

ECB

Dersom høye energikostnader bidrar til vedvarende inflasjon, kan den europeiske sentralbanken ECB få mindre rom til å kutte rentene raskt. Høyere renter over lengre tid vil presse obligasjonsmarkedet. Markedsrentene vil stige, og verdien på eksisterende obligasjoner faller. Dette vil kunne gi negativ verdiutvikling for oljefondets beholdning av tyske selskapsobligasjoner og andre tyske renteinstrumenter. ECB er sentralbanken for eurolandene og har hovedkontor i Frankfurt, Tyskland.

Oljefondet har lenge vært klar over hvilke viktige bedrifter i Tyskland som er spesielt energiutsatte, men fortsetter å eie store aksjeposter i disse selskapene. Dette er bakgrunnen for at mange spekulerer i om det er et politisk press på fondet for å vise solidaritet med Europa.

Sosialhjelp

Oljefondet har investert 953 milliarder i Tyskland men bare 544 milliarder i Kina. Hva er strategien til oljefondet? Det er hevet over tvil at oljefondets dyktige medarbeidere og sjef kjenner godt til risikoen ved sin tyske portefølge. Likevel snakker man ikke om å flytte investeringer fra Tyskland til sikrere plasseringer andre steder. Snakker vi om en politisk styrt norsk sosialhjelp til Eurosonen? Da vil pengene fly ut av vinduet i et tempo som får gavene til Ukraina til å virke som småpenger.