Kronekurs tabu i valgkampen

Foto: Motparten arkivfoto/2022/2023

Tekst: Ludvig Storn

Dato: 03.09.25

Et internt dokument motparten sitter på viser at Norges Bank, på opppdrag fra regjeringen, bevisst har senket kronekursen. Den offisielle årsaken er at man har hjulpet eksportbedriftene. I Norges Bank dokumentene kaller man kronesabotasjen for “drahjelp”. I praksis betyr det at man har solgt mere kroner enn det som er nødvendig for å dekke etterspørselen fra oljeselskapene som må betale sin skatt i kroner.

Feil fokus

Mediehus og politikere bestemmer hva som skal diskuteres i valgkampen, men det er ikke sikkert at dette er til velgernes beste. I dag har ikke politikere fra mindre partier noe annet valg enn å diskutere det som blir bestemt av ledende mediehus og av politikerne fra de største partiene. Det vil i praksis si at man diskuterer temaer som mer eller mindre skattelette elller formueskatten. Mange økonomer mener det blir feil fokus å bare konsentrere seg om dette, fordi staten de siste tolv årene har flyttet enorme beløp fra folks hus og hoteller til det mye omtalte oljefondet. Det skjer automatisk når man senker kronekursen.

Villet kronekurs

I 2013 skjedde det en endring i Norges Banks salg av kroner. De fikk et nytt mandat. Banken skulle selge mer kroner enn de hadde behov for til å dekke etterspørselen. Dette er det banken senere omtaler som "Drahjelp". Den såkalte drahjelpen ville føre til en svekkelse av kronen, men ikke statens verdier i utlandet. Om kronen går opp eller ned påvirker ikke Norges utenlandsinvesteringer som er i dollar, euro, aksjer og i fast eiendom, - hovedsakelig i USA og eurosonen. Men det gir en hver sittende regjering større handlingsrom. Det eneste problemet er at pengene overføres fra folks sparepenger.

AP og Høyre gikk i takt

I 2013 skjedde det et regjeringsskifte i Norge. Frem til oktober 2013 var det Jens Stoltenbergs andre regjering som hadde makten. Den bestod av en koalisjon mellom Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp), og var en flertallsregjering.Etter stortingsvalget 9. september 2013, fikk de borgerlige partiene flertall, og Erna Solbergs regjering tok over 16. oktober 2013. Den nye regjeringen var en mindretallsregjering bestående av Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP). Til tross for regjeringsskifte endret man ikke Norges Banks mandat. Både AP regjeringen og den borgerlige regjeringen var enige i at kronekursen skulle ned. Det ville både hjelpe eksportbedriftene, men også føre til en kunstig økning av kronetallet i oljefondet, noe som ville gi politikerne større handlingsrom.

Din kjøpekraft

En svekkelse av kronen påvirker din kjøpekraft. I 2013 kostet én amerikansk dollar i gjennomsnitt rundt 5,88 norske kroner. Nå koster den dobbelt så mye. Det betyr at huset ditt er halvert i verdi i forhold til et dansk hus du kunne kjøpt i 2013. Det ville du ikke hatt råd til nå. Utenlandsturene dine har også blitt dobbelt så dyre. I et slikt perspektiv virker krangling om noen få prosent skattelette som bagateller. Femti prosent mer penger i lommeboka og dobbel verdi på huset er så utrolig mye mer enn tre prosent skattelette. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at det er kjøpekraften som betyr noe for folk flest, - ikke prosent-tallet på skatteseddelen. Likevel er ikke den bevisste torpederingen av kronekursen et tema i valgkampen i det hele tatt.

Senket med vilje

I følge politikerne er det store internasjonale svingninger som styrer kronekursen. Det er som om myndighetene ikke har noen påvirkning i det hele tatt. Men er det slik? Finleser man økonomiavisene i Norge ser man at mange eksperter og analytikere er sterkt kritiske til det store kronesalget over tid. Det er ikke til å unngå å se at dette er villet politikk. Myndighetene har senket kronen med vilje - men hvorfor?

Mismatch

– "Det har vært en mismatch, og den har påvirket norske kroner negativt, sa Bjørn Roger Wilhelmsen, sjeføkonom i Nordkinn Asset Management, til Dagens Næringsliv for noen år siden. Wilhelmsen viste til at Norges Bank på 12 måneder hadde vekslet mange milliarder kroner mer enn nødvendig. Med et så stort tilbud er det ikke til å unngå at kursen synker. Problemet oppstår når det selges 1,5 milliarder hver dag og det i perioder er få som vil kjøpe dem.

Skeptiske økonomer

Vi har tidligere også skrevet om makroekspert Andreas Steno Larsen, grunnlegger av analyseselskapet Steno Research og tidligere sjefstrateg i Nordea. Han mener Norges Banks milliardsalg av kroner har svekket kronekursen kraftig, og mener den norske valutaen bare på et enkelt år kunne vært opptil 15 prosent sterkere.

Stor betydning for deg - ingen for Norges verdier

Det som skjer når kronen svekker seg er at tallet på oljefondets side, som måles i kroner, øker voldsomt, uten at verdien på Norges verdier i utlandet endrer seg. En halvert krone vil for eksempel gi et dobbelt så stort tall på oljefondets skryteside, selv om de reelle verdiene ikke har endret seg med en eneste dollar.

Politikerne har de siste tolv årene overført halvparten av dine verdier til seg selv, slik at de skal få enda større handlingsrom. Myndighetene har kamuflert torpederingen av kronen som "drahjelp".

Dokumenter beviser torpedering av kronen

For politikere som skal betale milliarder til Ukraina og satse på det grønne skiftet sier det seg selv at en voldsom innsprøyting til oljefondet er veldig positivt. At pengene kommer fra en utspekulert overføring fra folks eiendommer og generelle kjøpekraft er helt greit så lenge folk ikke oppdager det. De fleste har en holdning som at "våre politikere ville aldri gjort noe slikt mot oss". Men det har de. Det viser dokumenter motparten sitter på. Dokumentene er hentet fra Norges Bank. Det går klart fram at kronesvekkelsen er et oppdrag og en villet politikk for å overføre dine penger til oljefondet.

Tabu i valgkampen

I stedet for å diskutere om dette er rettferdig diskuterer man i valgkampen langt mindre beløp og mindre viktige tema for den vanlige husholdning. Alle er opptatt av at en umiddelbar skattereduksjon vil merkes på lønnsslippen. Å snakke om at en gradvis gjenopprettet kronekurs ville hatt mye større effekt for kjøpekraften er ikke et tema i det hele tatt. Når både sentralbankens rutiner for daglige valutatransaksjoner og fondets enorme størrelse er lagt på bordet, bør velgerne få en grundig forklaring, ikke bare ideologiske slagord. Det er lett å la seg rive med av den nåværende valgstriden der alle snakker om skattelettelser og avvikling av formuesskatten. Et økonomisk grep som å reduserer tempoet i statens valutavekslinger er ikke et tema i det hele tatt, selv om det i praksis kunne gitt nordmenn en langt større kjøpekraft enn skattereduksjoner.

Halvert kjøpekraft

Tallene viser at én dollar kostet i 5,88 kroner i 2013 og rundt 11 kroner i 2024, altså en svekkelse på omtrent 50 prosent. Dette gjør utenlandsferier og utenlandske kjøp merkbart dyrere for vanlige husholdninger. Men det har også halvert norske boligers verdi i forhold til for eksempel danske. Solgte du huset i 2013 og kjøpte hus i Danmark, ville du i dag fått to norske hus dersom du reverserte handelen. Eller motsatt. Selger du huset i dag får du bare et halvt dansk hus, i forhold til det du kunne fått i 2013. Disse verdiene dine har staten på en finurlig måte overført til sin egen konto. Da er det enkelt å love deg litt skattelette eller økning i pensjonen, eller en fjerning av formueskatten for den saks skyld.

Ville hatt stor effekt

Hvorfor er dette relevant for skattedebatten? Forestill deg at myndighetene over tid solgte færre kroner enn i dag. At de bare solgte det som var nødvendig for å dekke etterspørselen. En 50 prosent sterkere krone enn ville git norske lønninger og boligverdier mer internasjonal kjøpekraft. En ferie i euro eller dollar ville bli halvparten så dyr i norske kroner, og nordmenn som selger eiendom for å kjøpe bolig i utlandet ville oppleve at kronen ga dobbelt så mye. Effekten ville være direkte og synlig for deg, og betydelig større enn en generell skattereform på noen få prosentpoeng.

Samme verdi - annet tall

For politikerne ville en slik styrking av kronen vært tilsvarende problematisk. Det ville blitt en tilbakeføring av verdier til deg. De norske verdiene i utlandet ville ikke blitt berørt, mens statens lommebok ville blitt halvert. Selv om ikke de utenlandske verdiene tapte seg i form av tap på aksjer, valuta eller eiendom, - ville tallet på Norges Banks skryteside for oljefondet blitt halvert. Det ville stått 10 000 milliarder der i stedet for 20 000 milliarder. Det ville straks blitt mye politiker-syting om at staten er bedre skikket enn deg til å ta vare på fremtidige generasjoner. Ser man på pengebruken til vindmølleparker eller krigføring i utlandet kan man lure på om dette er riktig. Velgerne bør bli mer bevistt på at de selv er kapable til å forvalte landets verdier.

Hardt for noen

Dersom folket fikk tilbake pengene staten har “tyvlånt” siden 2013 ville det blitt dobbelt så dyrt for turister å feriere i Norge, akkurat slik det var før. Det ville gått ut over en del av turistnæring, men ikke den som satset på kjøpesterke turister. Også norske bedrifter som ikke har produkter med svært god kvalitet ville fått problemer. Men å lage NAV-kontor for norske bedrifter med dårlige produkter ved å senke kronen og ta vanlige folks sparepenger hjelper ikke Norge på lang sikt. Tvert imot ville Norge stått mye bedre rustet mot framtiden dersom bedriftene måtte ha overlevd med en sterk krone. Da ville de vært ekte konkurransedyktige.

Satse på kvalitet

Sveits, som heller ikke er med i EU, har i motsetning til Norge valgt å ikke "stjele" befolkningens penger og overføre dem til et fond for vindmøller og våpen man gir bort i htt og gevær. Sveits har fortsatt en svært sterk valuta. I alpelandet overlever bare kvalitets-industri. Det ser likevel ikke ut som det har vært noe problem for landet. De selger Toblerone sjokolade, Nestlè produkter og Rolex klokker som varmt hvetebrød. De har til og med en av klodens største farmasøytiske industrier.

Grådige politikere

Det er et klart svakhetstegn ved den norske valgkampen at noe så viktig som en villet halvering av kronekursen verken blir avslørt eller diskutert. Overføringene til fondet har vært for store sammenlignet med innbetalingene fra oljeselskapene. Det har vært en klar mismatch. Norges Banks årsrapporter viser år etter år et større salg enn det som er nødvendig hvis man ser på Skatteetatens tall for innbetaling av petroleumsskatt. Det er hevet over tvil at regjeringen ikke synes Norges enorme inntekter er nok. Derfor vil de overføre verdier fra folks hus og hjem også. Og de kaller det “drahjelp”.