Foto: Blockbuster/theContrapart
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 17.04.25
I programmet "debatten" torsdag 10.april 2025 deltok det en rekke mennesker som var mer eller mindre kompetente til å kommentere den pågående handelskrigen mellom USA og Kina. Blant annet Heidi Østbø Haugen, professor i Kina studier ved universitetet i Oslo, Øystein Tunsjø, professor og leder av Asia-programmet ved Forsvarets Høyskole og Halvor Eifring, professor i moderne kinesisk ved Universitetet i Oslo. Tilstede var også Europadirektør i Huawei Kenneth Fredriksen, seniorøkonom i DNB Markets Kenneth Magnussen, og lederen i Odin forvaltning Shakeb Syed.
Enstemmig
På slutten av programmet ble de tre finansekspertene og de tre professorene spurt om hvem som ville holde ut lengst, Kina eller USA? Den første som svarte var professoren fra Forsvarets Høyskole. Han sa at han trodde USA ville be om forhandlinger først. At Kina ville holde ut lengst. Det viste seg at samtlige i panelet var enig med ham. Både representantene for DNB Markets og Odin forvaltning trodde USA vil bli nødt til å krype til korset i handelskrigen. Det gjorde også de to siste professorene. At mannen fra det kinesiske firmaet Huawei også mente det, kom ikke som noen overraskelse.
Bare bomben fikk oppmerksomhet
Det var særlig to personer som kom med oppsiktsvekkende opplysninger. Den ene var Shakeb Syed i Odin forvaltning, som senere ble referert til i Dagbladet og andre norske medier. Han hevdet at et eventuelt kinesisk salg av amerikanske statsobligasjoner Kina eier ville være en økonomisk atombombe, fordi rentene i USA da ville skyte i taket. Kommentaren fikk bred dekning i norske økonomiaviser.
Direktøren i det norske rederiet kom med flere oppsiktsvekkende opplysninger i programmet - som få la merke til. Han pekte blant annet på USAs avhengighet av kinesiske skip for å fi US Navy drivstoff. I tillegg pekte han på at konsekvensene av Trumps grep ville hjelpe Kina på grunn av ledig kapasitet i båtene. På toppen av det hele kom en voldsom økning i havneavgiften i USA.
Toppen
Kina vil feste grepet
Enger mente rederiet ville få færre havneanløp i USA, og at de til og med "kunne klare seg uten USA" en stund. Han pekte blant annet på at havneavgiften var økt fra èn til tre millioner dollar, og at tollkrigen ville føre til færre havneanløp på grunn av stopp i salg mellom USA og Kina. Direktøren forklarte at han trodde ledig kapasitet i skipene var en stor fordel for Kina. Han pekte på at 85 prosent av rederiets frakteruter er utenfor USA, og at Kina ville benytte anledning med ledig plass og billigere frakt til å feste grepet ytterligere om resten av verden.
Vant til suppe
Heller ikke Heidi Østbø Haugen, professor i Kina studier ved universitetet i Oslo, sin kommentar om nøysomme kinesere ble viet spesiell stor oppmerksomhet i norske aviser. professoren pekte på at for et folk som for bare noen tiår siden var mest opptatt av om de fikk noe å spise, ikke ville ha noen problemer med å holde ut en handelskrig. For amerikanere som er vant til King Size måltider på McDonalds er saken litt annerledes. De vil ikke finne seg i suppe.
Forskjellige årsaker - samme vinner
Alle de ulike fagfolkene hadde helt forskjellige årsaker til å kåre vinneren av handelskrigen, men samtlige var enige om at det utvilsomt ville bli Kina. Økonomen fra DNB Markets, Kenneth Magnussen, pekte for eksempel på at USA eksporterte soya til Kina, mens Kina leverte mengder av mindre avanserte databrikker til USA som ble brukt til å lage for eksempel telefoner og kommunikasjonsutstyr. For Kina vil det være enkelt å be folk spise ris i stedet for soya, men USA kan ikke enkelt sette i gang produksjon av databrikkene, og hvis de gjør det vil prisen være høy.
USA kan ikke omstille seg
Når det gjaldt skipsbygging sa Huawei-direktør Enger noe lignende. Kina kan enkelt unnvære amerikanske produkter, men USA kan ikke enkelt bygge nye konkurransedyktige skipsverft. Kina har infrastrukturen og utdanner en liten hær av nye ingeniører hvert eneste år. Det vil rett og slett bli for dyrt for USA. Det er helt urealitsisk at USA klarer å erstatte de produktene de mister fra Kina, men det er ikke urealistisk for Kina å finne andre produkter enn de amerikanske. Det har de allerede.
Hovedsiden