Gjør deg klar til ny dyrtid

Foto: Pixabay/theContrapart

Tekst: Ludvig storn

Dato: 21.03.26

I begynnelsen av 2023 var motparten alene i Norge om å advare om dyrtid med høye energipriser, men vi var ikke alene globalt. Økonomi-journalister over hele kloden forstod straks at det å klippe av egen billig energi ville føre til dyrtid. Det var bare i Europa man nektet å se sannheten i øynene. De fleste norske aviser var mer opptatt av at Vesten skulle halvere Russlands økonomi på et halvt år. For det hadde Joe Biden sagt.

Permanent dyrt

Ved å sprenge North Stream sørget Europa for permanent varig dyr energi. Med Iran krigen blir det enda verre. Nå advarer eksperter i Asia for andre gang. De forstår at det eurpeisk problemet ikke forsvinner før man har mer kortreist billig energi. Iran krigen er et eksempel på at man må ha faste forsyninger med billig energi. Europa kan ikke gjøre noe med hvor det ligger på globusen. Det er rett ved enorme mengder russisk energi, bare en rørlengdes avstand.

Alle andre så det komme

I 2023 skrev motparten på lederplass omland som Japan og Thailand der de straks forutså at Ukraina krigen skulle skape dyrtid i Europa. Årsakene var helt enkle. Da Vesten klippet at sin egen navlestreng i form av North Stream ble til og med baguettene i Frankrike dyre! Det heftig debattert i økonomiaviser i Asia hvordan Europa kunne unngå dyrtid og industriflukt. De mente det var umulig. De fikk selvsagt rett. Det ble verre.

Oppskrift på dyrtid

Ekspertene frykter nå at krigen i Iran vil trekke ut i mange år. Håpet om en rask løsning er knust. Dette er ikke lenger bare en lokal konflikt, men en geopolitisk hengemyr som truer med å destabilisere hele verdensordenen. Jo lenger bombene faller over Persia-bukta, desto dypere blir de globale sårene. En utmattelseskrig i dette strategiske nøkkelområdet betyr at vi må stålsette oss for en ny og farlig normal, der freden virker fjernere enn noen gang. Og der priser, inflasjon og høyere renter er den nye normalen.

Rammer nådeløst

For Europa betyr krigens varighet en permanent struping av energitilførselen, noe som vil hamre løs på lommeboka til vanlige folk. Vi står overfor en varig bølge av skyhøye strøm- og drivstoffpriser som nekter å legge seg. Dette fyrer opp under en eksplosiv inflasjon som tvinger sentralbankene til å holde rentene på et smertefullt nivå i overskuelig fremtid. Drømmen om billig energi er død; nå venter en beinhard hverdag preget av dyrtid og økonomisk usikkerhet som vil bite seg fast i årevis.

Weidel

I et voldsomt valgkamputspill krever AfD lederen Weidel full stopp i militær støtte til Ukraina. Hun gir Ukraina skylden for dyrtid og krise i tysk industri. Hun har på mange måter rett. Sannsynligheten for varig dyr energi har fått mange industrilokomiotiv til å pakke kofferten. BASF valgte Kina - Siemens valgte USA.

Kreve erstatning

På en politisk samling i Tyskland denne måneden gikk Alice Weidel, medleder for det høyrepopulistiske partiet AfD, langt i sin kritikk av Kyiv. Hun mener Ukraina må stilles økonomisk ansvarlig for sabotasje av Nord Stream-rørledningen i Østersjøen. Weidel har sagt at både den ukrainske stat og president Vladimir Zelenskyj personlig bør betale for skadene.

Dyrt

Flere internasjonale medier melder at EU har blitt enige om å kjøpe energi fra USA for 750 milliarder dollar. Flere bedriftsledere innad i EU tar nå til ordet for at det er galskap å basere egen industri på energi som må reise så langt. Det kan ikke gå bra. Allerede i 2023 reagerte tyske bedriftsledere på det de så komme. Langvarig dyr energi de ikke kunne leve med.

Vanskelige valg

Money talks og bullshit walks. I all hemmelighet bestemte tyske industriledere seg for å flytte til Asia og USA, der de kunne forvente stabile konkurannsedyktige energipriser. En av de første som tog steget var BASF. De flyttet planene om ny kjemifabrikk i Tyskland til Kina. Investeringene i Kina er på svimlende 110 millarder dollar, - penger som ryker rett ut av det europeiske vinduet på grunn av dårlige beslutninger i Brussel.

I en ustabil verden er det å sikre seg varig billig energi viktig. Europa gjorde det motsatte av å sikre. De klippet boksavelig av tilførselen ved å sprenge North Stream. Å krige mot både Russland og Kina på en gang viste seg å være dårlig butikk. Den siste som prøvde krige på felre fronter var Hitler.

Kostbar prosessering

Før krigen i Ukraina fikk EU store mengder naturgass fra Russland via rørledninger som Nord Stream 1 og 2. Denne gassen var mye rimeligere enn LNG, fordi LNG krever kostbar prosessering gjennom nedkjøling til væske. I tillegg kommer den lange transporten fra USA og re-gassifisering i Europa. At Brussel i det hele tatt våger å tenke i slike baner er bemerkelsesverdig, dumt, - men også forståelig i dagens politiske klima. Ingen våger å gå mot miljøet. Ingen våger å samarbeide med Russland. Da er det ikke mange alternativ.

Pakker kofferten

Kjemigiganten BASF bygger deres største enkeltinvestering noensinne, en gigafabrikk i Zhanjiang, Guangdong-provinsen, med en investering på 110 milliarder kroner. Siemens åpnet i mars 2025 en ny fabrikk i Fort Worth, Texas. Anlegget koster over to milliarder kroner. Dette betyr problemer for alle mennesker i Europa. De store europeiske industri-lokomotivene er i ferd med å gi opp. Nå etablerer de seg der de får billig energi. Siegfried Russwurm, - president i det mektige tyske industriforbundet BDI, varsler dårligere tider for både Tyskland og Europa.

Ikke velkommen

Denne typen utblødning av europas viktigste industrilokomotiv er det som til syvende og sist kan føre til enorme sosiale problemer og økonomisk uro. Årsaken til utflyttingen er hovedsakelig dyr energi. Det eneste landet som kunne forhindret utflyttingen er Norge, men der har man et grønt skifte. Man ønsker ikke skitten industri velkommen.

Motparten har i en serie artikler siden 2022 hatt fokus på energi og dyrtid.

Eksistensiell trussel

I intervjuer med medier som Handelsblatt og Financial Times har Siegfried Russwurm uttrykt bekymring for hele Europas framtid. For noen få år siden var alle sikre på at Russland skulle knekkes økonomisk, men i stedet ser det ut til å ha gått verst ut over Tyskland. Leser man mellom linjene i Russwurmss mange intervjuer skinner det gjennom at den mektige industrilederen mener Tyskland og Europa står overfor en eksistensiell trussel.

De-industrialisering

Industriforbundets leder peker på det han beskriver som en "systematisk deindustrialisering". Industrien trenger forutsigbar og rimelig energ. I stedet får man tilbud om rådyre prosjekter med fornybar energi. For de store industrilokomotivene som Volkswagen blir det for risikabelt å sitte på gjerdet og håpe på at prosjektene med fornybar energi plutselig skal bli lønnsomme.

De store har fått nok

Da Europa frivillig stengte gasskranenne i 2022, lammet de samtidig Tysklands industrimotor. Tre år senere er krisen blitt permanent. Energiprisene har økt med 60% ifølge Bundesverband der Deutschen Industrie (BDI), og fabrikker stenger ned eller flytter. Kjemikjempen BASF har investert 10 milliarder euro i ny produksjon i Kina. Volkswagen bygger fabrikker i USA for å sikre subsidier gjennom Inflation Reduction Act. Til og med Siemens har flyttet produksjonen til Texas.

Ulevelige forhold

Ifølge professor Rainer Quitzow ved Potsdam-instituttet for klimaforskning snakker vi om en utblødning fra Europa. Enten man liker det eller ikke, viste avhengighet av russisk gass seg til å bli en strategisk katastrofe. Rainer Quitzow er en anerkjent forsker tilknyttet Research Institute for Sustainability (RIFS) ved Helmholtz Centre Potsdam, tidligere kjent som Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK). Norsk gass til Europa bidrar til å pynte situasjonen men langt fra redde den. Det er som en avbrutt penicillinkur. USA har gått fra å være ubetydelig til å bli Europas største leverandør av LNG. Prisene er astronomiske sammenlignet med hva de var da man kjøpte fra Russland. På sikt kan ikke europeisk industri leve med slike forhold