Kina hamstrer gull

Foto: Pixabay/motparten

Tekst: Ludvig Storn

Dato: 09.03.24

Mens resten av verden etter første verdenskrig var opptatt med å forlate gullstandarden, samlet USA en tilsynelatende meningsløs haug gult metall inne i et rom. I en gigantisk enestående operasjon sikret USA seg globalt økonomisk balletak på verden i uoverskuelig framtid. Inntil nå. Hjulene er i bevegelse. Kina hamstrer gull og det nye BRICS samarbeidet får amerikanerne til å miste nattesøvnen.

Gull å ha

Selv om USA forlot gullstandarden i 1971 har landet fortsatt prioritert å beholde den store gullkumpen, som i en tid da alle gikk vekk fra gullstandarden, viste seg å være - gull verdt. Det er et paradoks at metallet som i seks tusen år ble brukt til vakre mynter, smykker og statuer, fikk enda større betydning etter at det ble fjernet fra markedet. Fortsatt har gullet stor symbolsk betydning. Kanskje større enn vi tror?

Utspekulert plan

Under påskudd av å skape et rammeverk for alle internasjonale valutaer støttet av gull, ble Bretton Woods-avtalen opprettet i 1944. Like etter ble US Dollar en slags de facto valuta for resten av verden, ettersom USA hadde mesteparten av verdens gullreserver. De fleste lands sentralbanker begynte å knytte sine egne valutaer til amerikanske dollar i stedet for gull, og kjøpte og solgte sine egne valutaer i valutamarkedet for å holde valutakursene stabile. Da andre land til slutt forstod poenget var det for sent. USA hadde skaffet seg et økonomisk balletak på resten av verden som eksisterer den dag i dag.

Kina tar innpå

Turbulente tider på kloden fører til at gullprisene skyter i været. Norsk og internasjonal presse er i disse dager fulle av historier og teorier om årsaker og virkning. Forventninger om rentekutt og svakere dollar får gullprisene til himmels. Noen aviser har også fått med seg at Kina kjøpte to hundre tonn gull i 2023. Kinas offisielle gullbeholdning er nå på historisk høye 2.200 tonn ved utgangen av året. Til sammenligning har USA omlag 8100 tonn.

To hundre tonn

Økonomiske aviser som Financial Times har fokus på eiendoms- og aksjemarkedet i Kina. Når det daler vil investorene satse mer penger på gull som presser prisen oppover. Men er det den virkelige årsaken til at Kina skaffet seg to hundre tonn ekstra gull i fjor? Verken USA eller Kina har en haug med gyllent metall liggende i et rom for moro skyld. Historisk sett har gull hatt en betydning for verdensøkonomien i over seks tusen år. Gang på gang har gullet kommet tilbake og vist muskler. Kan det skje igjen?

Nubia laget Shekel

Gull ble først brukt av kulturer i Øst-Europa fire tusen år før kristus for å lage dekorative gjenstander. I over to tusen år ble gull utelukkende brukt av praktiske årsaker, til smykker og religiøse gjenstander. Ikke før 1500 f.Kr. ble gull et betalingsmiddel, da det Egyptiske riket begynte å benytte det som penger. Den gullrike regionen Nubia gjorde gull til det første offisielle byttemiddelet for internasjonal handel. Den aller første mynten ble kalt Shekel og veide 11,3 gram. Shekel ble standard måleenhet i Midtøsten. Mynten var ikke rent gull, men den var hundre prosent edel likevel.

Electrum var legering

Gull-blandingen egypterne opererte med ble kalt electrum. og var omtrent to tredjedeler gull og en tredjedel sølv. Omtrent på denne tiden fant babylonerne opp en metode for å teste kvaliteten. Den såkalte brannanalysen brukes den dag i dag. Lenge var Shekel-blandingen med sølv enerådende på jordkloden, men rundt 1200 f.Kr., oppdaget egypterne at de kunne legere gull med andre metaller også, for å gjøre det sterkere og gi det forskjellige farger.

Voksavstøpning

På grunn av gullets store verdi og mange bruksområder, begynte egypterne også å lage masseprodusete luksusgjenstander til adelige og offisielle palass. Egypterne var de første med en støpemetode der de brukte voks til å lage skulpturer med utgangspunkt i en original voksskulptur. Men selv om Egypt var først ute med både Shekel-myntene og de luksuriøse gullstatuene av electrum-varianter, var Egypt ikke først med å prege ekte gullmynter.

Aureus - romersk gullmynt

Lydia, et kongerike i Lilleasia, preget de første rene gullmyntene omtrent fem hundre år før kristus. Denne standarden holdt helt til romerne i år femti før kristus begynte å utstede Aureus. Myntens navn stammer fra det latinske ordet for gull, Aurum. Det er også derfor det kjemiske gullsymbolet i det periodiske system er Au.

Florin - engelsk gullmynt

Romernes gulmynt hadde nær sagt monopol i over tusen år. Ikke før i 1066 etter kristus kom et konkurrerende myntsystem. Vilhelm Erobreren av Normandie, den første normanniske kongen av England, etablerte et helt nytt metallisk myntbasert valutasystem i England, med etableringen av de velkjente "pund", "shillings" og "pence". Et pund var laget av sterling sølv. Den første engelske gullmynten måtte vente helt til 1284 for å bli født. Storbrittanias første gullmynt fikk navnet Florin.

Dukat - italiensk gullmynt

Italienerne som ville ha et comeback for sin tapte Aurelius laget så sin egen gullmynt Dukat. Republikken Firenze sto bak gulldukaten, som som sammen med floriner ble den mest populære gullvalutaen i verden i fem hundre år.

Myntloven

Den første amerikanske gullmynten ble slått av gullsmeden Ephraim Brasher i 1787. Den amerikanske regjeringen vedtok myntloven i 1792, og denne sølv-gull standarden, holdt seg til 1976. Offisielt var det John Marshall som først fant gull i en bekk i California og startet gullrushet. Noen få år senere, i 1868, oppdaget George Harrison, en mann fra Sør-Afrika, gull i hagen sin, og siden den gang har førti prosent av verdens utvunnede gull kommet fra den afrikanske nasjonen

Hjemmelaget

Gull har altså eksistert som betalingsmiddel i seks tusen år. Mennesker, som ofte ikke klarer å bli enige om noe som helst, klarte det kunststykket å enes om at gull var et helt greit byttemiddel. Gullmynter ble derfor også rett som det var slått av helt vanlige mennesker, og det spesielle var at disse hjemmelagde myntene også ble akseptert som lovlig betalingsmiddel. Hjemmelagde mynter så ofte rare ut fordi ikke alle smedene var like nøye på det kunstneriske aspekt.

Klippet mynt

Hjemmelagde mynter ble derfor ofte ofre for en metode kalt klipping, som gjorde at myntene så enda merkeligere ut. Folk klippet rett og slett av små biter av myntene! Ofte hadde folk så mange småbiter at de kunne lage seg sine egne rare mynter. All hjemmestøpingen førte også til at falskmynteri så dagens lys, fordi offisielt pregede mynter hadde en større verdi enn den samme mengden gull i form av en klippet mynt.

Fra mynt til papir

Mange har hørt om gullstandarden men er ikke helt sikre på hva det innebærer. Gullstandarden er egentlig innføringen av papirpenger. Systemet ble innført for å hindre hjemmesnekring, dårlige legeringer og falskmynteri. Man gjorde dette ved at landets myntenhet, enten det var dollar eller pund, ble regnet om til en fast mengde gull. Pengesystemet resulterte i at folk med papirpenger kunne gå til en bank og veksle pengene til en fast mengde gull. I gamle dager var folk mye flinkere smeder enn de var papirtykkere. Det var i begynnelsen helt urealistisk at vanlige folk kunne forfalske papirpenger og obligasjoner.

Gullalder

Kolonisering der man gjorde nye funn av gull førte til bedre gullforsyning, noe som lenge hjalp gullstandarden. I 1871 vedtok England og Tyskland offisielt gullstandarden og innen 1900 hadde de fleste land fulgt etter. Perioden fra 1871 til 1914 var en ganske stabil periode i verden politisk, noe som gjorde det mulig for regjeringer å samarbeide for å etablere en stabil gullstandard. Det var gullalderen til gullstandarden. Den holdt til første verdenskrig i 1914.

Sammenbrudd

Gullstandarden er pengemengde knyttet direkte til tilgangen på gull. Under første verdenskrig begynte landene å trykke penger for å betale for krigen. Det var en dårlig ide for de som hadde tenkt å beholde gullstandarden. Trykkingen skapte inflasjon og standarden mistet fullstendig troverdighet. Etter krigen ble det klart at gullstandarden ikke fungerte i dårlige tider.

Dristig plan

Etter børskrakket i 1929 mistet folk tilliten til banker og papirpenger. De hamstret gull! Gullprisene, steg. Bankrush og gullhamstring gjorde til slutt at bankene måtte stenge. Land begynte å heve rentene i et forsøk på å lokke folk til å holde innskudd intakte i stedet for å konvertere til gull. Det gikk til helvete. Til slutt førte dette til at mange land, inkludert Storbritannia, forlot gullstandarden på begynnelsen av 1930-tallet. På samme tid så USA en gylden mulighet til å tippe verdensøkonomien i egen favør, men da måtte de sette i gang tidenes største og mest spektakulære gull-kupp!

Forbudt å eie gull

I dag er det nesten ikke til å fatte hvor dristig den amerikanske planen var. Alle måtte lyde president Franklin Delano Roosevelt da han laget en rekke tiltak i et forsøk på å forhindre hamstring av gull. Banker måtte levere sine gullbeholdninger til Federal Reserve. De måtte også nekte folk å løse inn dollar for gull. Sist men ikke minst ble eksport av gull strengt forbudt. I 1934 ble gullreserveloven innført, som forbød privat eierskap av gull. Alt gull ble gitt til regjeringen, som flyttet gullet til Fort Knox. En endeløs kolonne med lastebiler fylt med gull.

USA fester grepet

Under påskudd av å skape et rammeverk for alle internasjonale valutaer støttet av gull, ble Bretton Woods-avtalen opprettet i 1944. Like etter ble US Dollar en slags de facto valuta for resten av verden, ettersom USA hadde mesteparten av verdens gullreserver. De fleste lands sentralbanker begynte å knytte sine egne valutaer til amerikanske dollar i stedet for gull, og kjøpte og solgte sine egne valutaer i valutamarkedet for å holde valutakursene stabile.

Gull verdt

USAs tilsynelatende absurde handlinger viste seg til slutt å sørge for en global valuta-dominans som eksisterer den dag i dag. Selv etter at USA forlot gullstandarden i 1971 har gullreservene fortsatt stor symbolsk og økonomisk betydning. Å ha store gullreserver gir et land økonomisk troverdighet og bidrar til å styrke tilliten til nasjonens valuta.

Trygg havn

Selv om gull ikke lenger er direkte knyttet til verdensvalutaene, har det historisk sett vært ansett som en trygg havn og en form for verdibevaring. Dette ser det ut til at Kina også forstår og vil være med på, Den kinesiske gullbeholdningen er i likhet med brutto nasjonalproduktet i ferd med å ta igjen den amerikanske.

Maktkamp

Det var på grunn av gullet at USA klarte å få dollaren i posisjon, og dermed sørget for amerikansk globalt økonomisk herredømme. I en tid da alle andre med god grunn gikk vekk fra gullstandarden samlet USA den største delen av dette vakre metallet i en stor haug inne i et godt bevoktet bygg. USA satset alt på et kort - og vant,

Den gule fare

Fortsatt er det en stund til Kina, Russland, India og de andre i BRICS samarbeidet kan måle GULL-muskler med vesten, for vi skal ikke glemme at Tyskland, Frankrike og Italia sitter på solide 7000 tonn. I 2020 var forholdte 22-17 i amerikansk bnp-favør over Kina, men trenden er klar. Kina går snart forbi USA, Fordi alt handler om tillit har Kina ryddet veien for å gjøre den kinesiske valutaen til den nye verdensvalutaen. En reprise på Bretton Woods ville kanskje gitt et annet resultat i dag.