USA endrer Space Act

Foto: Pixabay/motparten

Tekst: Rune Ollestad

Dato:02.02.24

Den viktige loven om sedvane i verdensrommet har blitt endret og oppdatert av kongressen flere ganger i årenes løp, men for første gang sier USA rett ut at de vil gi egne romfartsbedrifter rettigheter til å eie og selge naturressurser de utvinner fra planeter i verdensrommet, inkludert asteroider. Alle de internasjonale aktørene i rommet, inkludert de europeiske, reagerer kraftig på loven, og mener amerikanerne bryter gamle avtaler.

Romlovene

USA vender ryggen til flere internasjonale avtaler om samarbeid og felleskap i rommet. Den nye loven gjennom endring av den såkalte Space Act, strider mot en rekke traktater og internasjonal sedvanerett. Juridisk representerer endringene et angrep på internasjonale regler for romlov som er basert på to grunnleggende prinsipper.

1. Alle stater har rett til vitenskapelig utforskning av det ytre rom og dets himmellegemer.

2. Forebygging av ensidig kommersiell utnyttelse av verdensrommets ressurser.

Disse prinsippene finnes i mange avtaler inkludert Outer Space Treaty fra 1967 og Moon Agreement av 1979.

Vil ikke skrive under

Moon Agreement (1979) er ratifisert av alle land som er aktive i rommet unntatt USA. Avtalen forbyr stater å drive kommersiell gruvedrift på planeter og asteroider inntil det er et internasjonalt regime for slik utnyttelse. USA er det eneste landet som har nektet å undertegne avtalen, men for alle andre er det bindende som internasjonal sedvanerett.

Ville vesten

En rekke land som Kina, India, Japan og Russland mener loven er hårreisende. Også europeiske forskere og politikere er sjokkert over den arrogante amerikanske holdningen. Det er som man er rett tilbake til det ville vesten, der man red ut på prærien og hevdet de sterkestes rett. Politikere i Europa peker på at romforskning er en universell aktivitet og derfor krever internasjonal regulering.

Hindrer innsyn

I følge EU-talsmenn gjenspeiler loven filosofien slik det var i det ville vesten. Loven og endringene i Space Act, tillater nå privat sektor i USA å lage rom-firmaer uten regulatorisk tilsyn i en åtteårsperiode, under dekke av å beskytte romfartsfirmaene fra økonomiske problemer. Kritikerne mener imidlertid dette åpner opp for å hindre innsyn også på aktivitetene som skjer på jorden.

Skjult aktivitet

Det er ikke bare det internasjonale samfunnet som reagerer på loven. Også i USA stiller mange politikere nå spørsmåsltegn ved hemmelighetskremmeriet. Er det nødvendig? Kritikerne hevder private firmaer nå kommer til å begynne å innlemme gruvedrift av asteroider i sine jordiske investeringsplaner, selv om de ikke har tenkt å bruke så mye som en batteridrevet drill i verdensrommet. Dette for å bli fritatt for innsyn og regulering.

Redd for krig

Internasjonale observatører og politikere frykter at det skal gå på sikkerhetene løs når flere land konkurrerer om å komme først til en asteroide med verdifulle metaller. Man er også bekymret for forurensing, slik at spor om menneskens opprinnelse vil bli ødelagt. Sist men ikke minst kan det at noen vil ta uforholdsmessig store ressurser for seg selv, - føre til krig.

Skylder på UD

The US House Committee on Science, Space and Technology i USA benekter at det er noe i loven som bryter med USAs internasjonale forpliktelser, selv om forklaringen er noe vag. De mener retten til å bruke ressurser fra himmellegemer er bekreftet av av det amerikanske utenriksdepartementet i kongressvitnesbyrd og skriftlig korrespondanse. Ennå har ikke journalister klart å finne denne korrespondansen.

Svarte penger

Listen over stater som har tilgang til verdensrommet er i dag omlag et dusin, men vokser jevnt og trutt. Allerede nå er det mange land som er i stand til å lage egne gruveprogrammer. Gruvedrift av mineraler i verdensrommet kan derfor føre til konflikt om ressurser. Penger er ikke et skittent ord i verdensrommet. Der er alle penger like svarte. Den totale verdien av satellitt-telekommunikasjonsindustrien er på mange hundre milliarder dollar.

Ytre rom

For tiden utnytter private selskaper verdensrommet på en rekke måter, som romturisme og vitenskapelig opplæring. Selskaper har i dag rett til å ta med seg elementer de oppdager, men bare etter Outer Space Treaty (1967), som USA har undertegnet. Den sier at utforskning og bruk skal utføres til fordel og interesse for alle land.

Arrogant

Avtalen fra 1967 forbyr salg av rombaserte mineraler for profitt. Traktaten sier også at verdensrommet skal være «hele menneskehetens provins og at stater skal unngå skadelig forurensning av verdensrommet». I lys av denne avtalen virker de nye amerikanske lovene underligere, og tyder på at krefter på høyeste nivå i USA ikke bryr seg om avtaler landet har skrevet under på.

Alle for én

Ideen om at amerikanske selskaper på grunnlag av innenlandske lover alene kan utnytte mineralressurser i verdensrommet, til tross for store miljørisikoer, utgjør i følge politikere fra en rekke land, inkludert europeiske, en grådighetens frekkhet. Til og med de gamle romerne forstod slike ting i sin juridiske maksime: "Det som angår alle, må avgjøres av alle”.

Amerikansk eiendom

Den amerikanske Space Act, eller National Aeronautics and Space Act, ble vedtatt første gang av den amerikanske kongressen og signert av president Dwight D. Eisenhower den 29. juli 1958. Loven førte til opprettelsen av NASA, det føderale byrået som er ansvarlig for sivil romforskning og romutforskning i USA. Space Act har blitt endret og oppdatert flere ganger gjennom årene, men for første gang avviker loven fra felles internasjonale mål, og nevner spesifikt at legemer i verdensrommet skal bli amerikansk eiendom.

Mange penger

I følge Wired (okt.23) er asteroiden "Davida", med en diameter på 326 kilometer, foreløpig identifisert som den mest verdifulle asteroiden mennesker kan nå, med en ressursverdi anslått til rundt 27 kvintillioner dollar, (27.000.000.000.000.000.000) som skrives slik.

Musk er med

NASA avslørte i 2020 at de ville samarbeide med Elon Musks SpaceX for å nå en annen asteroide i det samme beltet av ateroider som Davida, 16 Psyche. Denne asteroiden antas å være laget av gull, jern og nikkel. Den estimerte verdien av malmen på 16 Psyche er bare 10 kvintillioner amerikanske dollar, under halvparten av Davida.

Obama

18. november 2015 endret den amerikanske kongressen loven for å tillate amerikansk gruvedrift og amerikansk eiendomsrett, etter først til mølla prinsippet, slik det var i det ville vesten. Barack Obama underskrev loven. På grunn av dette har det uungåelige allerede skjedd, - at andre land ikke vil sitte stille i båten uten fiskeredskap. Dersom det blir et rotterace for å sikre seg verdifulle gruverettigheter skal de også være med.

Game on

I juni 2021 ble Japan det fjerde landet som vedtok en nasjonal lov som gir innbyggerne privat eiendomsrett over utvunnede romressurser. Det internasjonale rettssamfunnet mener slike lover er i strid med traktater om det ytre rom. De tre landene som har vedtatt nasjonal lovgivning, som et svar på USAs endring, er De Forente Arabiske Emirater, Luxembourg og Japan.