Foto: CC BY 3:0/theContrapart
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 19.04.26
Tenk på ditt eget lokalsamfunn. Hvis du visste at den rikeste gamle gubben i bygda møtte ordføreren hvert år før viktige saker skulle opp i kommunestyret… Du ville tenkt at de planlegger bygdas framtid, før problemstillingene havner i det brysomme demokratiske forum.
Redaktører på tur
Medieeierne sitter selv ved bordet. Når sjefredaktører som politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit: eller tidligere redaktør i Aftenporstens Per Egil Hegge møter folk bak lukkede dører og kaster journalistenes rapporteringsplikt på sjøen. Også avdøde Tinius Nagell-Erichsen fra Schibsted konsernet var en del av det hemmelige nettverket. Når pressen deltar på de samme taushetsbelagte møtene som politikerne dør vaktbikkja. De vokter hverandres hemmeligheter i stedet for å informere befolkningen. Dette skaper et A-lag og et B-lag i informasjons-Norge. Eliten vet hva som kommer, mens du sitter igjen med filtrerte nyheter.
Demokratisk svik
Luksushoteller, væpnede vakter og total taushet. Det er hva politikerne får. Du derimot får bare konsekvensene av hva de har foretatt seg bak lukkede dører. Du betaler prisen med rekordhøye matpriser, renter og strømregninger. At det i et demokrati tillates at den økonomiske eliten møter den politiske makteliten i skjul for å legge planene for din fremtid er kontrovvversielt. Kritikerne raser mot det de kaller et demokratisk svik.
Lukket miljø
Det er de samme ansiktene du ser i mørke limousiner utenfor Bilderberg-hotellene som sitter i de lukkede styrene i Henry Dunant i Genève. Når Stoltenberg og company drar dit beskyttes de av en mur av privilegier og diplomatisk immunitet som vanlige folk bare kan drømme om. Begge miljøene fungerer som skjermede reservater for verdenseliten, hvor makt utøves i korridorer som er hermetisk lukket for innsyn. Enten det er snakk om Dunants aristokratiske nettverk eller dagens globalistiske topptreff, er fellesnevneren at noen tror verden styres best av få utvalgte, omgitt av femstjerners luksus, langt unna de menneskene som stemmer på dem ved valg. Dette er mennesker som liker å bestemme alt på forhånd.
Folk reagerers
I dag stiller stadig flere både vanlige folk og politikere seg spørsmålet om hvordan det er mulig for norske toppolitikere å dra på årlige pilegrimsreiser til slike lukkede klubber. Det strider mot enhver rettferdihetssans. Det strider mot det vi lærer om parlamentarisme på skolen. Det minner mer om noe som burde avsløres i spenningsfilmer fra Hollywood.
Nylig gikk sosiale medier for første gang foran gammeldagse medier i nyhetsformidling. En av årsakene kan være politikerforakt. En annen er selvsagt AI, som i stedet for å sende deg videre til kilden, dikter opp noe svært troverdig folk ofte godtar som sannheten.
Moxnes igjen
Tidligere Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener møtene undergraver hele folkestyret vårt. "Dette er et samrøre mellom makteliter som er prinsipielt problematisk i et demokrati. Når politikere, næringslivstopper og medieeiere møtes uten referat, forsvinner innsynet," sa Moxnes nylig til E24. Han får støtte fra flere hold. Mange opplever nå at store avgjørelser om Norges fremtid virker ferdigtygde lenge før de når Stortinget.
Toppen
Ingen kan siteres på hva som blir sagt. Det er det perfekte filteret mot brysomme spørsmål fra folket. Her sitter folk som Jonas Gahr Støre og Ine Eriksen Søreide side om side med sjefer fra gigantene Goldman Sachs, Shell og BP. Også NATO-topper og EU-pamper er faste gjester.
Sitatforbud
Regelen som styrer alt, heter Chatham House-regelen. Den betyr i praksis at ingen kan siteres på hva som blir sagt. Det er det perfekte filteret mot brysomme spørsmål fra folket. Her sitter folk som Jonas Gahr Støre og Ine Eriksen Søreide side om side med sjefer fra gigantene Goldman Sachs, Shell og BP. Også NATO-topper og EU-pamper er faste gjester. Kritikere mener dette ikke er en uskyldig diskusjonsklubb, men et koordineringsorgan for en global agenda. En agenda som ofte kræsjer brutalt med norske interesser.
Falsk solidaritet
Det kanskje tydeligste eksempelet på at suvereniteten vår glipper, er integrasjonen i det europeiske kraftmarkedet. Gjennom ACER har Norge gitt fra seg kontrollen over arvesølvet: vannkraften. Mens norske familier og bedrifter i 2026 kjemper for å overleve de ekstreme strømprisene, sitter Bilderberg-deltakerne og snakker om "solidaritet". I realiteten har vi gitt bort vår største fordel for å sikre profitten til internasjonale selskaper. Det er vanskelig å tro at det norske folk ville sagt ja til dette i en åpen prosess.
F 35
Det stopper ikke ved strømkablene. Norsk forsvarsevne ser nå ut til å handle mer om å støtte amerikansk industri enn å trygge våre egne grenser. Innkjøpet av F-35-flyene er symbolet på dette. Vi har kjøpt fly som er totalt avhengige av amerikansk programvare for i det hele tatt å kunne lette. Eksperter påpeker at vi i praksis har outsourcet suvereniteten i lufta til Lockheed Martin. Flyene står nå sårbare på kun to baser, noe som gjør dem til lette mål ved et angrep. Selv om de fleste vet at man burde satse på billigere missiler gikk kontrakten.
Tåkesnakk
Forsvarsminister Tore O. Sandvik har vært travelt opptatt med å snakke om det tette samarbeidet med våre allierte, spesielt etter økt russisk ubåtaktivitet i Nordsjøen. "Norge må markere tydelig overfor Russland at de ikke kan operere skjult i våre farvann," uttalte Sandvik til VG i februar 2026. Men ministeren snakker sjelden om det skjulte Bilderberg-miljøet.
Rikinger
Fordi pengesterke amerikanske firmaer er overrepresentert på møtene er det ikke veldig sannsynlig at Norge vil tenke i nye baner hva dollarhegemoniet angår. Samtidig som Kina, Russland og India bygger egne betalingssystemer, klamrer den norske finanseliten seg til dollaren. Oljefondet har bundet seg så tett til det vestlige systemet at Norge i fremtiden risikerer å gå ned med skipet. Strategien om total tilpasning har gjort oss ekstremt sårbare for sanksjoner og økonomisk krigføring.
Skoplebenk
For mange fremstår Bilderberg-møtene som en "skolebenk" for kommende norske ledere. Her lærer de hvilke meninger som er innafor, og hvilke som er utafor. Dette forklarer hvorfor det er så liten forskjell på de store partiene i dag. Enten det er Høyre eller Arbeiderpartiet som styrer, er retningen den samme: Mer integrasjon, mindre kontroll.Historien om Norge Bilderberg og Henry Dunant er historien om en elite som har sluttet å se verden fra et nasjonalt ståsted. For dem er suverenitet noe gammeldags som må ofres for det globale fellesskapet. For deg er det tryggheten som forsvinner.
Hovedsiden