Foto: Montasje/google map/motparten
Tekst: Rune Ollestad/motparten
Video: Jesper Enerstvedt/motparten
Dato: 20.08.24
Se motparten-video nederst i denne saken.
PNOMH PENH/MOTPARTEN For å knytte hovedstaden Phnom Penh til havet, har Kambodsjanske myndigheter satt alle miljøhensyn til side, og samtidig klart å bli uvenner med nabolandet Vietnam. På toppen av det hele har de fått USA på nakken på grunn av at de gir Kina en marinebase som takk for hjelpen. Prosjektet startet offisielt i 2022 og er forventet ferdig i 2026. Den offisielle grunnleggingsseremonien for ble holdt i august 2024.
Gigantisk kanal
Den nye kanalen vil gi hovedstaden Pnomh Penh tilgang til den viktige Thailandbukta. Det er ikke noe småprosjekt vi snakker om. Med hundre meters bredde og en dybde på om lag 6 meter, vil kanalen være synlig fra verdensrommet. Når kanalen er ferdigstilt til landets eneste dyphavshavn, Sihanoukville, vil den fjerne landets avhengighet av vietnamesiske havner. Tidligere gikk alle varene på elven til Vietnam. Nå er alt snudd på hodet.
Forandre elven
Analytiker ved Singapores ISEAS-Yusof Ishak Institut, Nguyen Khac Giang, er redd for at kanalen kan ha en negativ effekten på risdyrkingen i det vietnamesiske Mekong-deltaet. Det vil i så fall påvirke millioner av mennesker. Mekong-elven har sitt utspring lang oppe i det høye Tibet, og brødfør hundrevis av millioner mennesker i seks land. Det har vært en gylden regel at elven er "felleseie" og at ingen land har rett til å forandre eller ødelegge den viktige elvens løp. Det er akkurat dette Kambodsja har gjort.
Kina-kanal
Kambodsja er ikke et rikt land. Derfor har kanalen også blitt et symbol på Kinas innflytelse i regionen. Å bygge den ville vært helt utenkelig uten kinesisk hjelp. Det er den statseide kinesiske konstruksjonsgiganten China Road and Bridge Corporation som har kontrakt på å bygge kanalen. De har etter hva motparten erfarer fått intet mindre enn 49 prosent eierandel. I det minste har Kambodsjanske myndigheter stolt gått ut med at det er de som med sine 51 prosent har eierskap og kontroll på den nye viktige ferdselsåren.
Elitistisk styre
Kambodsjansk statsminister Hun Manet tilhører den herskende elite i Kambodsja der makt går i arv. Statsministerens far, Hun Sen, satt ved makten sammenhengende i trettiåtte år. Etter Vietnamkrigen ble det vietnamesiske kommunistiske regimet etablert. Samtidig ble det brutale regimet til Røde Khmer, ledet av Pol Pot, etablert i nabolandet Kambodsja.
Toppen
Kastet ut Røde Khmer
Vietnameserne så stadig mer bekymret på overgrepene som ble begått av Røde Khmer-regimet. Det var de ikke alene om. Hele verden ble sjokkert vitne til et absurd folkemord begått mot egen befolkning. I desember 1978 invaderte Vietnam Kambodsja og Røde Khmer-regimet ble endelig styrtet i januar 1979. Vietnam etablerte deretter en pro-vietnamesisk regjering i Kambodsja. Vietnam trakk sine tropper ut i 1989, og siden den gang har den kinesiske innflytelsen blitt sterkere og sterkere.
Vietnamesisk riseksport
Kanskje er det faktum at Vietnam tidligere har hjulpet Kambodsja en medvirkende faktor til at kritikken ikke er enda sterkere fra Hanoi. Det er likevel ingen hemmelighet at Vietnam er meget bekymret for konsekvensene av kanalen. Hele nitti prosent av Vietnams riseksport stammer fra ris som er dyrket i det fruktbare Mekong-deltaet, der den mektige mekongelven løper ut i havet. Hva vil skje når en ny hundre meter bred kanal "stjeler" vann, og sender det i en helt annen retning?
Kinesisk kontroll
Kina har stor påvirkning på regjeringen i Kambodsja. Kinas statsbanker som har finansiert de fleste flyplasser,. Til og med veier og annen infrastruktur er bygget med lån fra den kinesiske regjeringen. Kambodsja har over hundre millarder kroner i utenlandsgjeld. Noen rapporter sier at om lag førti prosent er gjeld til Kina. Andre opererer med over femti prosent.
Kinesisk militærbase
Også USA er bekymret for de nye kanalplanene. Ikke fordi USA bruker krefter på å hjelpe Vietnam, men fordi Kina har fått lov til å lage en marinehavn mot Thailandbukta. Den heter Ream Naval Base og gjør at Kinas innflytelse i regionen strekker seg enda lenger enn før. Kambodsjas grunnlov forbyr utenlandske militæranlegg, så her må man ha gjort noen skikkelige unntak fra regelen.
Motpartens redaktør Jesper Enerstvedt tok turen til Cambodia for å se kanalen med egne øyne. I videoen under filmer han fra et fly som tar av fra Pnomh Penh internasjonale lufthavn. Man kan tydelig se både den mektige Mekong-elven og den store kanalen.