Reagerer på "anti-Kina-uke"

Foto: pixabay/motparten

Tekst: Rune Ollestad

Dato: 20.09.24

At politikerne i USA skjerper retorikken mot Kina inn mot valget kan kanskje gi dem ekstra stemmer, men på sikt kan det være en gigantisk bjørnetjeneste overfor velgerne. Partnere av USA i Asia reagerer nå med sjokk og vantro.

Sjokk

Kapitalistiske land i Asean-regionen er sjokkerte av det de ser på som en falitterklæring fra den amerikanske regjeringen. Aviser i Thailand og Malaysia tolker anti-Kina-ukene som et tegn på at USAs industri har store problemer. Bakgrunnen er at USA i 2018 innledet en handelskrig med Kina fordi billindustrien i USA ikke tålte konkurransen. Nå har det eksplodert toll og hevn-toll på alle varer.

Kampanjedager

“Anti-Kina-uken” refererer til uken fra 10. til 14. juni, da den amerikanske kongressen fokuserte utelukkende på å vedta flere lovforslag rettet mot Kina. Også i 2023 hadde USA en slik uke fra 12. til 16. juni. I løpet av denne uken behandlet Representantenes hus 28 lovforslag som begrenset kinesiske selskapers innflytelse og aktiviteter i USA.

Anti-Kina-uke

Fordi positive “Kina-uker er” svært vanlige i de fleste asiatiske land har asiatiske medier døpt den amerikanske varianeten for “anti-KIna-uker”, - fordi politikere har fokus på å sette kjepper i hjulene for kinesere og kinesisk import til USA. Amerikanske politikere legger ikke skjul på at uken er en fokusert og koordinert innsats fra USA for å svekke kinesiske selskaper og begrense Kinas økonomiske og teknologiske vekst.

Kina venner

Asean-landene har et godt økonomisk og kulturellt samarbeid med Kina, selv om de også har konflikter, som territoriale grenser i Sør-Kina havet. De fleste Asean-landene har dedikerte kinesiske kirkegårder, og gamle kinesiske templer og kulturbygg som inngår som en del av museumskulturen. Hvert år feires kinesisk nyttår som en viktig kulturell begivenhet på tvers av landegrensene. Kommersielt kan det sammenlignes med for eksempel Halloween eller Valentines day i USA og Europa. Sist men ikke minst er Kina en viktig aktør i utbygging av tung infrastruktur som jernbaner i mange av Asean-landene.

Handel på skinner

Kina er Aseans største handelspartner. I 2022 utgjorde eksporten fra Asean-landene til Kina omtrent 293 milliarder amerikanske dollar, noe som tilsvarer 19,2% av Asean-landenes totale eksport. De viktigste eksportvarene var elektriske maskiner og utstyr, mineraloljer, animalske og vegetabilske oljer. Handelsforholdet har bidratt til økonomisk vekst i begge regioner. Men Asean-landene har et vidt spekter av produkter. Det er ikke bare ananas fra Thailand og durian fra Vietnam. Thailand er for eksempel en stor produsent av hard disker.

Synd på USA

Kina var USAs viktigste handelspartner fram til 2018, men plutselig skar alt seg. Analytikere i Asean-landene er ikke i tvil om årsaken. USA klarer ikke å produsere gode og billige nok eksportartikler. Dessverre har det ført til at landet har murt seg selv inn bak en rekke tollbarrierer, som nå hindrer dem i å få billige kinesiske produkter. For Asean-landene er dette sjokkerende, fordi mange av landene tradisjonelt er USA-vennlige, og til dels også militære allierte.

ASEAN

Association of Southeast Asian Nations (ASEAN) er en økonomisk og politisk sammenslutning av sydøstasiatiske nasjoner, som ble grunnlagt i 1967 av Indonesia, Malaysia, Filippinene, Singapore og Thailand. På mange måter kan ASEAN minne om EU. Blant annet slipper innbyggerne visum, og de har en rekke rettigheter når de krysser grensene innad i Asean-landene, og de har som EU-borgere sin egen Asean-line på flyplasser.

Kontraster

Asean-landene er en samling svært ulike land. Malaysia er muslimsk. I Kuala Lumpur har man moskeer og er restriktive med alkohol. Det er en stor kontrast til nabolandet Thailand, der alkoholen flyter fritt og kongene får sin utdannelse i Amerika. I Thailand er alle veiskilt på både engelsk og Thai, og det er enkelt å finne vestlig mat på kjøpesentre. Begge landene har imidlertid til felles et godt økonomisk og kulturelt samarbeid med Kina. Thailand lanserer i disse dager sitt første høyhastighetstog - under kinesisk kontrakt. Det samme gjorde nylig Indonesia som har skaffet seg Kina-bygget tog mellom Surabaya og Bandung. I Europa truer USA tyske bilprodusenter hvis de kke slutter å outte Kina deler i bilene sine. Noe slikt våger ikke USA å vurdere i Asia.

Cobra Gold

Thailand er militært alliert med USA, og ble blant annet kjent for å ha flybaser for amerikanerne under Vietnam-krigen. USA har fortsatt tilgang til thailandske militærbaser for felles øvelser gjennom den årlige militærøvelsen Cobra Gold, som er en av de største multinasjonale militærøvelsene i Asia. Skal USA beholde denne fordelen når mørke skyer tårner seg opp opp over Taiwan, bør de tenke seg om to ganger før det kommer i en situasjon ders støtte fra tidligere allierte blir umulig. Både familien bak Thailands største telegigant True og familien bak Thailands største bank Bangkok Bank, - har kinesisk opphav. Også landets 8000 7/11 butikker er eid av den Thai-kinesiske Cheravanont-familien.

Religiøst og kulturelt mangfold

Blant Asean-landene finner man også det gigantiske landet Indonesia med sine 250 millioner innbyggere. Her er det et religiøst mangfold, og selv om Islam står sterkt praktiserer mange både hinduisme og buddhisme. Landet har også ti prosent kristne. Drar vi litt ut i havet finner vi øystaten Filippinene, der folk er kristne og snakker et språk som heter tagalog. Filippinene har en betydelig spansk tilknytning. Øygruppen var spansk koloni i over tre hundre år, fra 1565 til 1898. Navnet “Filippinene” kommer fra den spanske kongen Filip II. Under spansk styre ble katolisismen introdusert og spredt, noe som fortsatt preger landet i dag, da flertallet av befolkningen er katolikker.

Maktblokk

Til sammen bor det om lag 700 millioner mennesker i Asean-landene. Til sammenligning bor det bare 200 millioner mennesker i Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein og Monaco. Inkluderer vi middelhavslandene kan vi ta med 240 millioner til. De bor i Spania, Italia, Hellas, den europeiske delen av Tyrkia, Kypros og Malta. Dersom vi tar med vår viktigste allierte USA med i underkant av 350 millioner mennesker kommer vi til et tall som omtrent tilsvarer Asean-landene. Regionen er altså like folkerik som Europa og USA - tilsammen.

Kan bli problem

Til tross for at de fleste Asean-landene er gode partnere av USA er det ikke snakk om at man skal kopiere amerikansk politikk, slik vi ser tegn til at Europa gjør. Dette vet USA, og de våger ikke angang å antyde det samme som de gjør overfor Europa, nemlig at kineserne er skumle spioner, og at det bør legges toll på varene fra Kina. Det er ikke en gang et tema i Asean-landene. Derfor kan USAs handelskrig til slutt skape så store motsetninger, at de til slutt ender opp med konflikt, også mot egne partnere i den viktige regionen.

Hemme USA

I følge Bangkok Times kan USAs fiendtlige holdning til Kina skape problemer for USA i Asean-landene. Også den engelskspråklige avisen The Star, fra nabolandet Malaysia, er bekymret for at handelskirgen skal få konsekvenser for hele regionen. Begge avisene peker på at Kina og USA var dypt sammenvevd økonomisk før handelskrigen startet i 2018. Avisenes analytikere tror ikke en frakobling fra Kina vil løse USAs problemer. Tvert imot mener de at en frakobling vil hemme amerikansk industri og drive opp prisene for amerikanske forbrukere.

Ikke miljøvennlig

Bangkok Post peker også på at USAs nye toll på kinesiske elektriske kjøretøy ikke vil hjelpe den grønne overgangen i Amerika. Det har avisen rett i. Flere amerikanske bilprodusenter har allerede annonsert at de utsetter elektrifiseringen, fordi de nå kan puste lettet ut etter at man skviset ut de billige miljøvennlige kinesiske elbilene. USA har langt på vei overtalt EU til å hjelpe dem med handelskrigen mot Kina, og nylig kom det også fram at USA har presset nabolandet Canada til å innføre lignende toll på kinesiske varer.

Vondt blir verre

I Thailand snakker mange i regjeringen kinesisk fordi de har familiebånd til Kina. På sikt vil det bli vanskeligere for USA å operere i Asean-landene dersom USA har en politikk som skiller seg markant ut fra landenes egen. Analytikere i Asean-landene mener det er absurd at Washington gir Beijing skylden for alle problemene som plager USA. Bangkok Post tror heller ikke det vil bli mindre agressiv retorikk i USA fram mot valget, fordi det handler om å vise styrke. Kanskje tror begge kandidatene at de må vise "en fast hånd overfor Kina" for å få velgernes gunst?

Syndebukk strategi

Asiatiske aviser peker på at syndebukk strategien kan fungere i et valg, men som reell økonomisk politikk vil den ikke føre til noe godt for USA. Det kan fort bli en ond spiral. Kandidatene Harris og Trump kan kanskje hanke inn noen stemmer på å hevde at kineserne "stjeler" amerikanske jobber, men etter valget vil USA nødvendigvis måtte stå på egne ben, skape arbeidsplasser, og konkurrere med egne produkter.