Foto: Andreas Haldorsen/CC BY-SA 4.0 Prime Minister's Office (GODL-India), GODL-India/theContrapart
Tekst: Jesper Enerstvedt
Dato: 20.05.26
India samarbeider tett med Russland om finans, utviklingsbanker, handel i lokale valutaer, og ikke minst geopolitisk koordinering. Verdens mest folkerike land kjøper nesten førti prosent av energien sin fra Russland.
Flaut
Saken er intet mindre enn skandaløs. Det var vondt å se smiskingen fra Norges statsminister når han tok imot Indias statsminister Modi. Det var like vondt å se at ingen journalister våget å stille kritiske spørsmål til Støre. Noen få pressefolk våget seg inn på det gamle sporet om barnearbeid og hvorfor ikke den indiske statsministeren lar seg intervjue, men de virkelige kritiske spørsmålene kom aldri på bordet til den norske statsministeren. Årsaken er at europeiske journalister i stedet for kritisk journalistikk de siste årene har operert som mikrofonstativ for makten.
Ikke ærlige
Før eller senere må også journalister i Norge komme ut av skapet. De må innse at vi snart kjøper russisk fra India til dobbelt pris, og at hele krigseventyret har fått Europa i kne. Det hadde kanskje ikke skjedd om journalistene hadde gjort jobben sin like grundig som tyske industriledere. Journalistene skulle vært ærlige fra dag 1.på at Europa ikke unne klare seg uten energi og billige råvarer. Varig dyr energi er døden for konkurranseutsatte bedrifter.
Fiasko
Vesten har ikke lyktes i å tørke ut Kremls primære inntektskilder etter at eksporten av råolje og naturgass ble omdirigert fra det europeiske markedet til asiatiske stormakter. Mange tenker at dette bare handler om Kina, men det er ikke sant. Det handler kanskje i enda større grad om Norges nye partner - India, som kjøper 30-40 prosent av sin olje fra Russland. Det er 3-4 ganger så mye som India kjøper fra Saudi Arabia. Og det er ingen hemmelighet at India selger foredlede petroleumsprodukter.
Alvorlig
I en serie lederartikler har motparten spådd at akkurat dette ville skje. Vi har de siste årene til og med hatt karikaturtegninger som viser det dystre scenarioet på en humoristisk måte. Vi har i et tyvetalls artikler vist hvordan det ville gå med EU når de førte krig på alle fronter på en gang. Europa bidro selv til å klippe North Stream. Samtidig ga land som Tyskland etter for små miljøpartier som krevde nedleggelse av kjernekraftverk. På toppen av det hele hjalp EU et illojalt USA med en handelskrig mot Kina.
Blodtåke
Det måtte gå dårlig med en presse som handlet i blodtåke, og en presse som bare var opptatt av å knuse Russland. Når en hel verdensdel til de grader raner seg selv for alt som er viktig for industri og næringsliv kan det ikke gå bra. Dette har vi i denne avisen hatt et stort fokus på siden 2022, men dessverre for alle talte vi for døve ører. I Motsetning ti USA som tjener på hver eneste krig de setter i gang så taper Europa på alt de gjør. USA fikk akkurat den oljen de trengte etter aksjonen i Venezuela. Europa fikk fire ganger så dyr energi etter aksjonen i Ukraina fordi de kjøper dyr LNG gass av USA. At USA på samme tid ble en ustabil og egoistisk partner gjorde at land i Vesten til slutt måtte se sannheten i øynene. Dette gikk ikke lenger.
Toppen
Snudde 18 grader
Canada hadde minst grunn til panikk, men var likevel først ute med å innse at bare en stor handelsavtale med Kina ville sørge for stabilitet og økonomisk fremgang. Deretter fulgte Storbritannia. Statsminister Starmer satt seg på flyet til Beijing og kom hjem med en gedigen handelsavtale. Krigshaukene i EU forstod at de ikke kunne fortsette å betale fire ganger prisen på gass til et USA som både herset med dem om tollsatser og som tvang dem til å boikotte kinesere. EU valgte å dra til India. De kom hjem med det de kalte "alle handelsavtalers mor".
Dilter etter
Og dermed var det bare lille Norge igjen. I årevis har man fulgt det man trodde var det trygge sporet, - å dilte etter USA. Men med britene i Kina og EU i India hadde til slutt heller ikke Norge noe valg. Med pomp og prakt inviterte statsminister Jonas Gahr Støre Indias statsminister Modi til handelsfest i Oslo. Det ble en av de mest pinlige tilstelningene redaksjonen i motparten har vært vitne til noensinne.
Verdens frieste
En lett mumlende og beskjemmet Støre måtte svare på spørsmål fra journalistene om hva han synes om at den indiske ministeren ikke ville snakke med journalistene i det de selv kalte “landet med verdens frieste presse". Men de smarteste av journalistene forstod at de selv var i samme båt som statsministeren. Ingen snakket om BRICS. Ingen snakket om Russland. Det er ikke så rart fordi India samarbeider mer enn tett med Russland - og for å gjøre det vondt verre, med Kina også. BRICS står for Brasil, Russland, India, China og Sør-Afrika, fordi dette var de som grunnla det økonomiske samarbeidet.
97 prosent
Heller ikke fremmøtte journalister fra EU-landene Danmark og Sverige var spesielt interessert i å stille de virkelige kritiske spørsmålene, selv om alle innerst inne vet hva alt dreier seg om. Verdens med folkerike land India kjøper 97 prosent av energien sin. Saudi Arabia leverer bare 13 prosent. Russland leverer mellom 30 og 40 prosent av oljen som India importerer. Og foredlede petroleumsprodukter kan nå selges til EU til langt lavere priser enn det amerikanerne tilbyr. LNG gassen som fraktes over dammen fra USA er fire ganger så dyr som gassen som kom gjennom North Stream.
Industriflukt
I en serie artikler har vi skrevet om industriflukt fra Europa. I Tyskland bestemte giga-konsernet BASF seg for å bygge en fabrikk til 10 milliarder kroner i Kina. Energien var blitt for dyr i Tyskland. Allerede tidlig i krigen i Ukraina forstod eierne av BASF at det på grunn av en villmanspolitikk fra Burssel kom til å bli varig dyr energi. Det kunne de ikke leve med. En annen gigant, Siemens forlot også det synkende skip. De valgte USA, som har sikret seg selv russisk uran, og derfor kan selge rådyr gass til Europa.
Game over
Til syvende og sist vil mye av petroleumsproduktene som strømmer inn i India nå finne veien til Europa. Og ingen trenger å lure på hvor den kommer fra. Det er russisk energi. Det må være så inderlig flaut for både journalister og politikere i Norge og Europa, at etter alle de store ordene, om despoter som skulle falle, og om et bankerott og isolert Russland, nå må handle med Russlands enorme partner India. Det finnes nesten ingen bedre måte å hjelpe Russland på.
Hovedsiden