AP brukte CIA-lærebok

Tekst: Jostein Mosnes

Dato: 12.02.24

Foto:motparten/Arbeiderbevegelsens arkiv

LEDER-ARKIV

Kan skaperne av TV-serien “Makta” på NRK fullstendig ha unngått å se skogen for bare trær? Ja, - skal vi tro flere personer motparten har snakket med, som selv har vært flue på veggen da de omtalte hendelsene fant sted. De hevder Arbeiderpartiet løy for befolkningen og egne velgere i femti år, og at dette er årsaken til at AP i dag ligger nede med brukket rygg.

Bakteppet

Yngre mennesker som bare har opplevd EU-kampen i 1994 kan knapt forestille seg de sterke følelsene og den bitterheten som skilte sidene i 1972. Familier og venner ble splittet, og jo nærmere folkeavstemningen man kom, desto hardere ble språkbruken. LO-leder Ynge Hågensen mente saken lå som en verkebyll i hele organisasjonen.

Løgn og desinformasjon

Men den kjente og karismatiske LO-lederen observerte også noe annet og langt mer alvorlig, som ingen, - verken da eller nå, reagerte på. Hågensen skrev i sin selvbiografi at ren løgn og desinformasjon ble brukt kynisk. Men av hvem? Og hvor hadde de lært det?

Norge søker

I 1961 besto Fellesmarkedet, som var datidens navn på EU, kun av seks land. Italia, Frankrike, Vest-Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg. I desember 1969 sa Frankrike ja til britisk medlemskap. Da søkte Storbritannia, Irland, Danmark og Norge om medlemskap. Våre nordiske naboer Sverige og Finland avventet.

"Noen" hadde bestemt

I AP som i LO hadde maktpersonene allerede da bestemt at man skulle inn i EF. De som styrte butikken i AP var glade for at det var Arbeiderpartiets mindretallsregjering som fikk fullføre medlemskapsforhandlingene med EU. Lenge var det diskusjon om en felles nordisk tollunion, Nordøk. Det endte med at Sverige og Finland fant ut at deres nøytralitet var viktigere enn å slutte seg til EF.

Hensynsløst

Til tross for at AP ledelsen var klar over at befolkningen kanskje ikke likte det, sendte de en ren ja-delegasjon til forhandlingsbordet. Det var ikke en eneste EF-kritiker med på reisen. I Norge var det mulig å foreta noe så lite parlamentarisk uten at noen stilte spørsmålstegn. Ingen krevde et sterkt nei-innslag i forhandlingsdelegasjonen. 19. januar 1972 var forhandlingsresultatet klart. Mange utenfor partiet og LO ble misfornøyde da de oppdaget hva AP-gjengen hadde gjort i Brussel.

Restaureringsobjekt

Det er et stort tankekors at AP-ledelsen til tross for at de tapte, også ved den neste korsvei, folkeavstemningen mandag 28. november 1994, gjorde akkurat det samme igjen. Det er en suveren forakt for både egne medlemmer og folket som helhet. Mange mener at det er denne ovenfra og ned holdningen som er årsaken til at Arbeiderpartiet ligger med brukket rygg, og av mange kalles for et restaureringsobjekt.

Fagbevegelsen på lag

En uke etter at det ble enighet i Brussel om betingelsene for norsk medlemskap i EF, fattet LOs sekretariat et vedtak der det blant annet het: «Landsorganisasjonens sekretariat vil uttrykke sin anerkjennelse til regjeringen for den måte norske interesser er ivaretatt på under de langvarige og vanskelige forhandlinger i Brussel».

Svak motstand

Når både LO og AP var så hjertens enige, og de heller ikke fikk kritikk fra høyresiden i Norsk politikk, så var EU-forhandlingene nesten som å stjele sukkertøy fra barn. I ettertid har mange blitt slått av hvordan nei siden i det hele tatt klarte å stable på beina seriøs motstand. Motstanderne innad i AP og LO begrunnet ofte motstanden med at EU (EF) i overskuelig tid framover ville ledes av krefter som vanlige AP-medlemmer og fagorganiserte betraktet som arbeiderbevegelsens motstandere.

Stort flertall

AP-mannen og daværende LO-formann Tor Aspengren, også kjent fra NRK-serien "makta" rettet et knusende slag mot eventuelle nei-folk. Han sa rett ut at norsk medlemskap i Fellesmarkedet byr på avgjørende fordeler for norsk industri som er Landsorganisasjonens basis. Ved avstemningen var det 230 ja-stemmer, mot 81 nei-stemmer.

Høyresiden

Også på høyresiden var det noen få som våget å tale sine partier midt i mot. Det var ikke bare fiskere og bønder som mente at det å gi fra seg suverenitet og selvråderett,- kunne være både farlig og dumt for et lite land. Mange Høyre medlemmer ble tatt litt på sengen da Ja til EF ble stiftet og fikk store bevilgninger fra næringslivet.

Ulovlig Stortings-kampanje

Ja-sida hadde både pengene og makta. Nei-sida hadde bare 40 av 150 stortingsrepresentanter med seg. LO-formann Tor Aspengren sto sammen med Høyre-formann Kåre Willoch og hamret spikeren i kista - trodde de. Regjeringa brukte via Utenriksdepartementet millioner av kroner på en såkalt informasjonskampanje, uten at noen reagerte på dette.

Ronald

I et slikt klima var det nesten ingen som stusset da den mektige AP-mannen Ronald Bye listet opp det han kalte de 10 groveste løgnene fra EF-motstanderne. Ronald Bye var Haakon Lies etterfølger som partisekretær i AP, og venn med Tor Aspengren, alle sammen kjent i TV-serien “makta”. Og her mener profilerte politiske skikkelser og forfattere motparten har snakket med, - at vi nærmer oss den egentlige maktkampen i AP.

Svak serie

Helt vanlige folk som arbeidet i AP bygget på Youngstorget og i LO bygget hevder den populære NRK-serien “makta” er svak, og at serien ikke har klart å se det virkelige bakteppet. Til og med motparten.no sin egen redaktør, Jesper Enerstvedt, som den gangen bare var en ung journalist i tenårene nikker anerkjennende når han blir konfrontert med kritikken mot serien.

Kjenner seg ikke igjen

Enerstvedt husker godt at han i flere intervjuer med Reiulf Steen, gjennomført inne på Stortinget med lydbåndopptaker, og i mange samtaler med Reiulf Steen uten båndopptaker, på politikernes ølstue Justisen i Møllergaten, fikk et helt annet inntrykk av den kjente AP-politikeren enn det som kommer frem i "makta" på TV. Enerstvedt arbeidet i en radiostasjon inne i folketeaterbygningen, med direkte tilknytning til arbeiderbevegelsens arkiv i etasjen over og en ung Torbjørn Jagland i etasjen under.

Forfattere og politikere kritiske

Forfatter og redaktør Enerstvedt får støtte av veldig mange andre, som Fremskrittspartiets Carl I. Hagen og forfatteren Hans Olav Lahlum, som skrev bok om nettopp Reiulf Steen. Lahlum viser for eksempel til sammenligningen med Gro Harlem Brundtland, at Gro knuste Reiulf som politiker, men som ideolog og visjonær var det motsatt. Der var Reiulf overlegen, - uansett om han hadde tatt en øl dagen før eller ikke.

Klarsynt og venstrevridd

I følge Lahlum var Reiulf ikke bare en smart, veltalende og gnistrende taler, men han var også visjonær og klarsynt. For eksempel var han engstelig for at Norge til slutte ville bli for amerikansk, med en stor middelklasse og 30% fattige. Historien har vist at Reiulf fikk rett, ikke bare for Norge, men for Europa.

Dårlig research

Felles for kritikerne av TV-serien Makta er at alle sammen på en eller annen måte insinuerer at bakteppet for maktkampen i AP begynner lenge før den aktuelle EU-avstemningen. De peker på hvordan Europa så ut i 1945 ved krigens slutt, og alle peker de på betydningen av Arbeiderpartiets såkalte partisekretærer, spesielt han som ble det da andre verdenskrig endelig var over, - nemlig CIA-agenten Haakon Lie.

Informant for CIA

Det finnes ingen bevis for at andre i Arbeiderpartiets lange rekke med partisekretærer har arbeidet for CIA, men det er bevist at deres mentor og mest innflytelsesrike gudfar, Haakon Lie, var CIA-agent. Til og med en svært selvsikker og aktiv agent som var stolt av å være det. Haakon Lie var en topp-agent for den amerikanske etterretningsorganisasjonen. I følge ham selv hadde han en sentral rolle i å informere amerikanerne direkte. Og det var ikke hvem som helst han informerte. Han informerte de som drev med politisk krigføring.

Spionsjef i 24 år

Haakon Lie var partisekretær veldig lenge. Fra 1945–1969. Han hadde en formidabel suksess som CIA-agent, og det må ha vært en skuffelse at over tyve år ved roret, kuliminerte med EU-tapet. For USA var det veldig viktig å få Norge trygt inn i EU. Norge med sin viktige strategiske posisjon måtte for en hver pris ikke tenke selvstendig.

The apprentice

Selv om det bare er spekulasjoner er det mange som har spurt seg om Haakon Lie med 24 år i sjefsstolen, ikke klarte å verve flere AP-folk til å løpe CIAs ærend, enten de var klar over det eller ikke. Selv om det ikke finnes direkte bevis, er det for de av oss som har sett en og annen Star Wars fillm vanskelig å tenke seg at Sith-lorden ikke har hatt noen lærling.

Etterforsker ikke selv

I England ble det stor ståhei da det ble avslørt at sjefen for den britiske etteretningstjenesten Kim Phibly var russisk agent. Det ble lett med lykt og lupe etter medsammensvorne, hvilket man også fant. I Norge resulterte ikke det faktuim at landets statsbærende parti hadde en CIA partisekretær i 24 år, til noen som helst etterforskning, debatt, eller selvransakelse.

Political warfare

For de av oss som har fulgt med i timen, og lest seg opp på hvordan CIA-aktivt har påvirket valg og andre viktige politiske betydningsfulle saker globalt, inkludert i europeiske land, har vanskelig for å tenke seg at den formidable suksessen det var å ha Haakon Lie på laget ikke skulle følges opp med arvtakere. Spesielt i det uhyre viktige NATO-landet Norge.

Political warfare

Vi kommer aldri til å få vite hva Haakon Lie gjorde eller ble lært opp til i CIA-hovedkvarteret i Langley, men vi vet mye om hvordan CIA bedriver såkalt “political warfare”. Det er her Ynge Hågensens betraktinger plutselig blir veldig viktige.

Tafsing

Det er alfa omega for en politisk CIA-agent å sverte motstandere med løgner, bakvaskelser og andre potensielt skadelige påstander. At folk er homoseksuelle, mentalt ustabile, tafser på damer, eller andre lite flatterende saker, er bare en bittte liten del av en CIA-liste som er like tykk som en gammeldags telefonkatalog.

Mental helse

Spionen og CIA-agenten Haakon Lie hadde hatt makten sammenhengende i 24 år da Reiulf Steen plutslig ble utsatt for massive beskyldninger om mental helse, drukkenskap, og påstander om at han skulle ha sagt i fylla at han hadde "pult Gro". I CIA læreboken kommer det klart frem at det ikke spiller noen rolle om noe er sant eller usant, bare det passer inn i noe folk kanskje kan tro. Ingen røk uten ild.

Dirty tricks

Ronald Bye var Haakon Lies lærling, og han tok over som partisekretær i Arbeiderpartiet etter Haakon Lies 24 år i sjefsstolen. CIA-mannen Lie hadde med andre ord hatt rikelig med tid til å velge og instruere en etterfølger. Det er ikke dermed sagt at Bye også var CIA-agent. Det er derimot naturlig å studere Byes metodevalg. Hvordan snakket Ronald Bye om politiske motstandere? Hva sa han om EU-motstanderne? Kunne man ane en amerikansk innflytelse i metodikk og retorikk? Det kunne man. Mye var som hentet rett ut av CIA-læreboken om dirty tricks og political warfare. Et kjent Bye sitat er for eksempel dette:

Sitat:

"Motstanderne sier at norsk EF-medlemskap er «salg av Norge». Dette er mer enn en løgn. Det er en simpel insinuasjon brukt av folk som for lengst har ekskludert sannhet og redelighet som rettesnor i denne debatten. Det brukes av dem som har gjort frykten, hatet og nedvurdering som sitt våpen",

sa Bye». Dessverre for Bye lyktes ikke han og de andre i Ap-ledesen med svertekampanjen.

NATO neste?

Mandag 25. september 1972 fikk makten i Norge seg en skikkelig på trynet. Det ble klart at nei-siden hadde vunnet med 53,5 mot 46,5 prosent ja-stemmer. Det må også ha vært et sjokk i CIAs hovedkvarter i Langley, Virginia. For hva kunne ikke da skje i neste omgang i nisselandet? Utmelding av NATO?

Reiulf må vekk

Etter tapet i EU kampen innså USA at Norge ikke ville bli en del av Eurpas union med det første. Plutselig ble det viktig å bli kvitt plagsomme selvtenkende mennesker som Reiulf Steen. Problemet var at Reiulf Steen virkelig mente det han sa.

Umulig å styre

Haakon Lie og lærlingen hans, hvem det enn måtte være, mente det var helt greit å sitte på landsmøtet og synge "Internasjonalen" samtidig som de leverte ukens rapport til etterettningstjenesten i verdens mest kapitalistiske land. Det gjorde ikke Reiulf. Derfor var han både umulig å verve og umulig å styre.

Rød tråd

Vi kan ikke med sikkerhet si om Haakon Lie lykkes med å finne arvtagere, men det er liten tvil om at melodien i Arbeiderpartiet er den samme. Ikke bare har den gått i arv, men den lever i beste velgående den dag i dag.

Kissinger

Nylig fikk den norske generalsekretæren i NATO, Jens Stoltenberg, som første nordmann, Henry Kissinger prisen. I sin takketale advarte Stoltenberg mot at båndene mellom USA og Europa svekkes. Han sa at en slik utvikling ville være skadelig for oss alle.

San Francisco

– Jeg er et ekte transatlantisk barn, sa Stoltenberg og la til at det var takket være Nato og USA at han som ung mann gjennom den kalde krigen, følte seg trygg. I takketalen beskrev han de historiske båndene over Atlanteren, og hans egen familiehistorie med besteforeldre som emigrerte til Amerika, og hans egen barndom i San Francisco.

For snille

Reiulf Steen og mange andre AP folk som siden har blitt skviset ut av AP-makteliten burde kanskje ha luktet lunten? Det var nemlig ingen hemmelighet hvilken bakgrunn Jens Stoltenberg hadde. Alle visste det, men ingen ville være ufine og bruke det mot ham. Men han ble ikke kalt "arveprinsen" for ingenting.

Stafettpinne

Faren til Jens Stoltenberg var utenriksminister i to perioder og forsvarsminister i én periode. Han var også AP-medlem og overtok som minister da Ronald Bye overlot stafettpinnen til en ny partisekretær. Man skal ikke være rakettforsker for å se den amerikanske innflytelsen i AP-maktens korridorer. Her blir stafettpinnene overlevert like profesjonelt som på det amerikanske friidrettslaget.

Dårlig evaluering

Har tv-serien makta unngått å se det som lå oppe i dagen? Som nesten alle som andre har sett? En av årsakene er at pappaen til Jens unngikk de store lederverv i partiet, men han var innehaver av stillinger som normalt erforbeholdt AP-medlemmer som har jobbet seg opp som partisekretærer eller ledere. Thorvald burde derfor tillegges betydelig vekt når regnskapet skal gjøres opp og "makta" skal evalueres.

Rå makt

Thorvald Stoltenberg var statssekretær i flere Ap-regjeringer på 1970-tallet, akkurat da den viktige kampen om Norges suverenitet foregikk. Thorvald Stoltenberg var forsvarsminister fra 1979 til 1981 og utenriksminister fra 1987 til 1989 og fra 1990 til 1993.

Feil fokus

I tv-serien "makta" handler mye om hvem som drakk minst alkohol eller var minst mentalt ustabile. Det komme tidvise glimt av at AP-ledelsen også hadde ideologiske motsetninger, og om miljøvern og industri, men i så fall er det svært ullent hva dette gikk ut på. Det handlet mye om hvorvidt man skulle frede Hardangervidda eller ikke

Stusser

Mange tv-tittere mener det er skaperne av "makta" som er på viddene. AP-medlemmer i de tusen hjem har sett linjene, fra Haakon Lie, via Ronald Bye, til Thorvald Stoltenberg, og til slutt Jens Stoltenberg.

Slutten på visa

Folk er ikke så dumme og blinde som mange politikere ønsker. Det mumles i kulissene at vi har vært vitne til et godt utført stykke CIA-arbeid. Nå tyder imidlertid mye på at vi er ved veis ende.

Ny æra

Kommunistene er ikke lenger en trussel i Europa. Det er ikke nødvendig for USA å satse alt på agenter i arbeiderbevegelsen. Nå kan de like gjerne lete etter disipler i Høyre, MDG eller andre partier som kan finne på å oppnå makt. For det er det alt handler om. MAKTA.

Opp til ettertiden

Nå blir det opp til ettertiden å tolke om det samme gjentok seg i EU-avstemningen i 1994? Kan det være at de flinke filmskaperne bak NRK-tv serien rett og slett ikke har sett skogen for bare trær? Eller har de bare ikke våget å si noe? Det har aldri vært enkelt å si at keiseren er naken. Nå skal det sies til folks forsvar, at keiseren denne gangen klokelig har holdt distanse til folket. For eksempel holdt folk som Thorvald klokelig avstand. De lurket i kulissene.

Toget har gått

Uansett hva man tenker og tror ble CIA-agentens disippel Ronald Bye, partisekretær etter ham i AP fra 1969 til 1975, etterfulgt av Ivar Leveraas fra 1975 til 1986. Begge to var til stede på det omtalte AP-toget fra tv-serien “makta”. Det var også LO-leder Tor Aspengren - og Reiulf Steen. Sistnevnte ante ikke at han var oppe mot verdens mektigste etterettningsorganisasjon. Reiulf var dømt til å tape. Reiulf Steens skjebne var for lengst beseglet.

Pengene eller livet

Med Russland som nabo har ikke problemstillingen blitt mindre i dag. Spørsmålet er om CIA, dersom de fortsatt har agenter sentralt plassert i Norge, har lært av at de har tapt EU-kampen to ganger? Kanskje de vil prøve noe nytt? Å ta pengene fra folk pleier å ha ønsket effekt. Den norske kronen har halvert seg mot dollar på bare 10 år. Og kanskje er det noen i Norge som stusser over at verdien av oljefondet blir vist i kroner når ingen av fondets verdier ligger i landet der man bruker kroner?

Veldig bra

Oljefondet har investert i handlegater i London og amerikanske techfirmaer som Apple. De har ikke tapt penger. Det er du og jeg som har fått verdiene på husene våre halvert i forhold til våre naboer i EU-land. Selv om oljefondet går bra har de ikke doblet verdien på grunn av geniale investeringer. Årsaken til at det ser ut som en dobling er at fondet presenteres i kroner. Og kronen har man halvert, slik at du i fremtiden bare skal få halv pensjon.

Irriterende

I motsetning til deg og meg har ikke staten fått halvert inntektene. Tvert imot. Oljefondet er trygt investert i euro og dollar. Fordi kronen er halvert byr det ikke på store problemer for staten å betale din pensjon. Der hver ti krone du får i pensjon tidligere kostet staten 2 dollar, slipper staten nå unna med bare 1 dollar.

Snart går du i takt

Når folk ser at drømmen om et hus i EU-landet Danmark for lengst har gått fløyten, fordi verdien på deres hus i Drammen eller Kristiansand er halvert med den norske valutaen, vil de kanskje lydig bevege seg i takt mot et EU-medlemsskap? Men det er slett ikke sikkert. For som både Haakon Lie , CIA, Gro og Kåre har erfart tidligere, har folk en irriterende evne til å tenke selv. Folk som Reiulf Steen.

LEDER-ARKIV