Var heksejakt på Kina-kontakter

Var ikke spioner likevel

Britene Christopher Cash og Christopher Berry var ikke spioner for Kina likevel. Det kom frem da engelske myndigheter sist måned plutselig henla hele spionsaken mot dem. Sentralt i saken er at myndighetene ikke klarte å lage et offisielt dokument som beskriver Kina som fienden.

Storbritannia har hatt en rekke kontroversielle skaer der man har handlet utrettferdig mot lovlig Kina-kontakt.
Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 16.10.25

Nå krever både politiske partier og menneskerettsorganisasjoner at myndighetene må åpne for innsyn. Folk har rett til å få vite hva som slo feil. Crown Prosecution Service (CPS) har sagt at de vil legge alle kortene på bordet dersom de får grønt lys fra ministrene. Dette skjer riktignok ikke helt frivillig, men etter at ledere for Labour holder igjen.

Forklaringsproblemer

De konservative og Liberaldemokratene har fremmet krav om at Labour-regjeringen offentliggjør bevisene i saken. Det har også folk på ytre venstre forlangt, men av forskjellige årsaker. Sistnevnte mener man driver heksejakt på alt som er kinesisk, mens de konservative mener man er for snille. Felles for alle sammen er at ingen av dem klarer å forklare vanlige mennesker hva spionasjetiltalen gikk ut på.

Tynt grunnlag

Christopher Cash er forsker på parlamentarisme. Han ble siktet etter loven om offisielle hemmeligheter i april 2024. Den gangen var det De konservative som hadde makten. Både han og Berry ble anklaget for å ha samlet informasjon som var skadelig for statens sikkerhet. Problemet var at det ikke lykkes noen å få vite hva dette handlet om. Det fikk alarmklokkene til å ringe i pressen. Det luktet tynt grunnlag lang vei.

Sensitiv informasjon

Anklagene gikk i praksis på at Cash, gjennom sitt arbeid i Westminster, hadde gitt politisk sensitiv informasjon til Berry, som etter påstandene videreformidlet dette til personer knyttet til kinesiske myndigheter eller etterretning. Både etterforskningen og pressen pekte på påstander om møter, rapporter og også pengeoverføringer mellom de to. Politiet mente pengene kunne være betaling for tjenester knyttet til ulovlig virksomhet. Både Cash og Berry nektet hardnakket på påstandene. De redegjorde også for alle beløpene. Det viste seg at det var betaling for oversettelse og konsulentarbeid.


Alle vil ha saken åpnet, men ingen kan forklare hva den handler om. Venstresiden kaller det heksejakt mens høyresiden mener myndighetene har vært for slappe i forhold til kinesiske myndigheter. Pressen har imidlertid oppdaget at saken er en fjær som har blitt til ti høns. Påtalemyndigheten konkluderte med at saken viste svakheter både i bevisforbindelsen når det gjaldt spørsmålet om hva som faktisk er hemmelig. Saken hadde ikke juridisk forankring.

Toppen

Kortene på bordet

Calum Miller er Liberaldemokratenes talsperson for utenrikssaker. Han sier at "hvis ministrene verken har en sak eller noe så skjule, så kan det ikke være så farlig å offentligjøre dokumentene". Miller får støtte av den konservative lederen Kemi Badenoch som oppfordrer statsministeren til å legge alle kortene på bordet. Det er viktig for alminnelig rettsikkerhet at man ikke har kollapsede spionsaker verserende i en veritabel ryktestorm. Det må irritere de konservative at også venstresiden vil ha åpenhet, men av stikk motsatt årsak.

Delte meninger

De konservative vet utmerket godt vet hva saken handler om. Det var de som hadde makten da man anla sak mot forskerne. Det er Labour som har henlagt saken. Kritikken fra de konservative går derfor ut på at regjeringen er for veik og ettergivende overfor Kina. De mørkeblå vil forby alt fra lykkekaker til kinesiske postkort. Det er imidlertid ingen, verken på rød eller blå side i politikken som klarer å gi avisleserne en god forklaring på hva forskerne skal ha gjort. Derfor har alle store problemer med å forklare hvorfor saken er henlagt.

Ikke fiende

Saken er derfor det man gjerne kaller "ullen" fordi det ikke er noen saftige opplysninger om hva slags materiale det dreier seg om. Rent juridisk klarte heller ikke påtalemyndigheten å fremskaffe en formell bekreftelse fra regjeringen om at Kina er en "fiende" noe loven krever. Nyere rettspraksis tilsier at Official Secrets Act må føre bevis for at informasjonen er gitt til "fienden". Uten en offisiell trussel klassifisering mente Director of Public Prosecutions at beviskravet ikke kunne møtes. Det er jo hyggelig for verden hvis folk slutter å kalle hverandre fiender.

Lei av krig

Kanskje begynner folk i Europa å bli lei av å ha krig på alle fronter? I hvert fall ser det ut som man ikke her vil kopiere amerikansk handelskrig og skremselspropaganda. Til og med barn vet at Kina var mye strengere og mer kommunistisk før. Nå har landet et blomstrende privat næringsliv og både kvinneforeninger og fagforeninger har større frihet.

Kina åpner opp

Større kinesisk åpenhet har blitt åpenbar for all verden. Myndighetene innfører visum-frihet og gjør det enklere på alle måter både for turister og fastboende. Fortsatt er kanskje ikke alt perfekt etter europeisk standard, men at det går i den riktige retningen er lett å oppdage. Derfor virker det malplassert for mange at vestlige straffetiltak og tollbarrierer skal øke proposjonalt med oppmynkningen av det man tidligere kritiserte Kina for.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal