Foto: European People's Party CC BY 2.0/ Dirk Vorderstraße CC BY 3.0, European Parliament/theContrapart
Tekst: Atle David Torkildsen
Dato: 10.08.26
Brussel har vedtatt sin 21. sanksjonspakke mot Russland, men prosessen har avdekket en økende konflikt mellom EU-kommisjonen og medlemsstater som krever nasjonale sanksjonsunntak. Nå strammer Ursula grepet og vil ha all makt alene. I praksis betyr det at hun akter å overkjøre små land.
Samler makten
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har signalisert en mer sentralisert linje der Kommisjonen vil begrense enkeltlands mulighet til å sikre særordninger for sine hjemlige industrier. Sentralt i den siste sanksjonsrunden sto Hellas, som blokkerte vedtaket i flere uker for å beskytte sin omfattende shippingsektor mot et totalforbud mot transport av russisk flytende naturgass (LNG) til tredjeland.
Med Ursulas nye regler kan Ungarn bli stående uten strøm i stikkontakten og greske redier se sine båter gå rett i opplag. Det er skremmende at Ursula von Der Leyen har tatt målet av seg til å bli politikkens Infantino.
Hellas forbanna
Europas maritime næringer har uttrykt sterk bekymring for de økonomiske konsekvensene av direkte forbud fra Brussel. Den greske skipsrederen og eieren av rederiet Dynagas, George Procopiou, uttalte offentlig under sanksjonsdebatten at et umiddelbart forbud ville gi alvorlige og utilsiktede konsekvenser for europeisk energisikkerhet uten å ramme den russiske krigsøkonomien tilsvarende.
Overkjører små land
I en kunngjøring fra EU-kommisjonen bekrefter Ursula von der Leyen at unionen likevel presser gjennom strengere restriksjoner. “På et tidspunkt der Ukraina har bygget militært momentum, fortsetter våre sanksjoner å svekke det økonomiske fundamentet for Russlands krigføring”, uttalte von der Leyen via sin offisielle konto på plattformen X.
Toppen
En samling av makten i Ursulas hender vil sette mange små land i en fortvilet situasjon, uten at de tilbys rettferdig kompensasjon fra EU.
Opptrapping
EU-kommisjonens president la til at tiltakene innebærer en markant opptrapping av håndhevingen. “Vi føyer til ytterligere 32 russiske banker på vår liste over transaksjonsforbud. For første gang retter vi oss direkte mot fartøyer som bistår Russlands skyggeflåte”, uttalte von der Leyen.
Heftig debatt
Avisen Financial Times har kartlagt dragkampen i Brussel og melder at striden rundt de greske unntakene har utløst en bredere debatt om å fjerne kravet om enstemmighet ved framtidige sanksjonsvedtak. Ifølge avisen ønsker Kommisjonen å forhindre at enkeltland bruker sin vetorett til å tvinge fram særfordeler.
Overprøver små nasjoner
Nyhetsbyrået Ukrinform rapporterer at kompromisset som til slutt ble inngått om den 21. sanksjonspakken kun gir en midlertidig, ettårig overgangsordning for eksisterende gasskontrakter inngått før februar 2022. Avtalen innebærer at medlemslandene ikke får fornye eller utvide sine unntak uten godkjenning fra Brussel. I rettsakten publisert av EU-rådet presiseres det at alle framtidige transportvolumer under overgangsordningen underlegges streng rapporteringsplikt og volumtak basert på 2025-nivå. Kommisjonen forbeholder seg retten til å overprøve nasjonale myndigheters kontrollmekanismer dersom det mistenkes omgåelse.
Slutt på nasjonale særordninger
Nettavisen EU Perspectives skrives det at flere diplomater i Brussel anser kompromisset som det siste punktum for store nasjonale særordninger. Kommisjonens strategi er framover å flytte mer av myndigheten over sanksjonshåndheving direkte til EU-organer for å forhindre at medlemsland vanner ut regelverket. Maritimt fagtidsskrift Lloyd's List opplyser at EU samtidig har etablert et varslingssystem der skip som mistenkes for ulovlige omlastinger til sjøs automatisk nektes adgang til samtlige EU-havner. Vedtaket overstyrer nasjonale havneorganers skjønn.
Hovedsiden