Foto: PixabaytheContrapart
Tekst: Stein olav Krosby
Dato: 07.11.25
EU har ikke bærekraftige finansielle forutsetninger til å fortsette krigsstøtten uten å bryte med egne prinsipper om eiendomsrett og tillit. Å forsøke å ta russiske innskudd i Belgia vil imidlertid føre til en rekke nye problemer.
USA reagerer
Financial Times sier rett ut at ideen om å "stjele" bankinnskudd er "a slippery slope towards politicised confiscation". Til og med Washington beskriver planen som "a short-term fix with long-term systemic risks". Det er ikke bare amerikanere som stiller seg kritiske til EU-forslaget.
Pengene det er snakk om er russiske statlige eiendeler for over 210 milliarder Euro. Disse er frosset i vestlige land, hvorav omtrent 185 milliarder Euro hos det belgiske oppgjørsselskapet Euroclear i Brussel. Sveits er lite sultne på å gå med på EU-ideen om å stjele bankinnskudd.
Feil signal
Statlige investeringsfond og sentralbanker i Asia, Midtøsten og Sør-Amerika reagerer også med å redusere eksponeringen mot euro og europeiske verdipapirer. Dette vil på sikt svekke euroens rolle som global reservevaluta og øke kapitalkostnader for EU-landene. Det kan vise seg at det å forgripe seg på bankinnskudd på denne måten kan koste langt mer enn det smaker. Å drikke vodka mot hodepine er ingen medisin. Man vil våkne til langt verre problemer dagen etter.
Enorme summer
Pengene det er snakk om er russiske statlige eiendeler for over 210 milliarder Euro. Disse er frosset i vestlige land, hvorav omtrent 185 milliarder Euro hos det belgiske oppgjørsselskapet Euroclear i Brussel. EU ledelsen har dermed sittet svært nærme denne pengesekken helt siden krigen startet. Mange spør seg om hvorfor man nøler så lenge. Man er praktisk talt i krig med Russland, sender våpen, og har allerede beslaglagt luksusbåter og andre verdier? Hva er så spesielt med bankinnskudd?
Toppen
Sveits har for eksempel levd godt på bankenes upartiske rolle. Hadde de beslaglagt innskudd etter en politisk smørbrødliste ville systemet kollapset.
Brudd på internasjonal lov
Årsaken til at man nøler er ganske enkelt at en slik konfiskering vil bryte både belgisk og internasjonal lov. Det vil dessuten svekke EUs finansielle troverdighet i globale markeder. Akkurat det vil ikke være spesielt gunstig i en tid med 88 prosent gjeld for Eurosone-landene, og der man frivillig har sørget for permanent dyr energi ved å legge ned kjernekraft og kullkraftverk og kutte vekk billig russisk gass.
Har sagt A
For EU er har saken blitt en hodepine. Man har ikke råd til å finansiere Ukraina-krigen over landenes budsjetter, og man har heller ikke råd til å miste troverdighet ved å stjele det statlige bankinnskuddet til Russland. Dessverre for EU ser det ut til at man ikke klarer å holde fingrene av fatet. I 2024 vedtok EU å bruke renteinntektene fra disse eiendelene til å støtte Ukraina, og i juli ble den første utbetalingen på 1,5 milliarder Euro gjennomført. Siden har EU-kommisjonen og parlamentet gått enda lenger, med planer om et lån på 35 milliarder Euro til Ukraina, garantert av fremtidige renteinntekter fra de samme frosne midlene.
Minefelt
For Belgia som huser Euroclear og har juridisk ansvar for institusjonens praksis, er dette et gedigent minefelt. Både Euroclear og regjeringen i Brussel vet at bruk av pengene bryter både belgisk og internasjonal lov. De forstår at det vil svekke EUs finansielle troverdighet i globale markeder. Det kan på sikt bli dyrere enn gevinsten man får ved å beslaglegge pengene.
Som Nord-Korea
Selv bruken av renter, ikke hovedstolen, - så setter det en farlig presedens. Det viser at eiendomsrett og finansiell nøytralitet er politisk betinget i Europa. Når EU bruker avkastningen fordi de "ikke liker" et annet lands regjering», mister eurosonen noe av det som har gjort den sterk, nemlig forutsigbarhet og tillit. Andre deler av verden der eiendomsrett og finanser styres av staten er for eksempel Kina og Nord Korea.
Hovedsiden