Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 26.06.26
Eksportverdien på sjømatmarkedet i Tokyo viser at etterspørselen etter kråkebollerogn, lokalt kjent som "uni", har nådd historiske høyder. Prisstatistikk fra det sentrale engrosmarkedet Toyosu i Tokyo dokumenterer at partier med levende kråkeboller av høyeste kvalitet omsettes for opptil 100 000 japanske yen per boks. Det tilsvarer syv tusen norske kroner per kilo for de mest eksklusive variantene.
Enorme muligheter
Matforskningsinstituttet Nofima i Tromsø har over flere år kartlagt det kommersielle potensialet for denne ressursen i Norge. Seniorforsker Philip James i Nofima bekrefter at de økonomiske mulighetene er betydelige dersom logistikken og kvaliteten holder et stabilt høyt nivå. James er er utdannet marinbiolog og har i en årrekke vært en av Nordens fremste eksperter på nettopp kråkeboller, fangst, logistikk og foring av disse.
Kråkebollerognen kan selges til sultne japanere for 7000,- kroner kiloen. Med milliarder av dem på havbunnen utenfor Norge snakker vi store penger.
Uutnyttet ressurs
James peker i en rapport på at kråkebollene langs norskekysten representerer en enorm uutnyttet verdi, men utfordringen har vært at de ville kråkebollene i taresonen ofte mangler det nødvendige rogninnholdet for å tilfredsstille det kresne japanske markedet.Ifølge forskeren er løsningen kontrollert foring i fangenskap. Magre kråkeboller skal hentes opp fra havbunnen og fores med spesialutviklet fôr.
Milliarder av kråkeboller
Havforskningsinstituttet anslår i sine overvåkings-rapporter at det finnes milliarder av kråkeboller langs kysten av Midt og Nord-Norge. Å høste av disse kan vise seg å bli en vinn-vinn situasjon for mennesker og klima fordi kråkebollene beiter ned store arealer med tareskog. For mange kråkeboller uten naturlige fiender skaper nærmest en ørken. Nærings og fiskeridepartementet peker derfor på at kommersiell utnyttelse av kråkeboller vil kunne slå sammen to samfunnsøkonomiske fordeler ved å generere eksportinntekter samtidig som man gjenoppretter de produktive tareskogene.
Ekstrem tetthet
Selskapet Urchinomics henter ut kråkeboller fra overbeitede områder og foredler dem til et høyverdig luksusprodukt for det globale markedet. Administrerende direktør Brian Tsuyoshi Takeda, har i en bransjeuttalelse til Fiskeribladet redegjort for de naturgitte forutsetningene langs norskekysten. Han har forteller at Norge har en ekstrem tetthet av kråkeboller fordi man har fanget for mye av fisken som normalt livnærer seg på kråkeboller. Takeda kaller faktisk kråkeboller et miljøproblem. Også han mener derfor det vil være en vinn-vinn situasjon dersom man gjør et problem om til verdens mest ettertraktede sjømatprodukt, kråkebollerogn.
Norge er på terskelen til et nytt sjømateventyr.
Umettet marked
Ifølge Takeda påpeker er markedet i Asia er foreløpig umettet når det gjelder leveranser av fersk rogn med riktig smaksprofil og konsistens. Han mener norsk logistikk gjør det mulig å frakte levende biomasse raskt til internasjonale knutepunkter. Det er grunnen til at Innovasjon Norge har bidratt med finansiering til flere regionale pilotprosjekter som undersøker automatisert fangst-teknologi for kråkeboller.
Strenge krav
Markedsanalyser publisert av Norges sjømatråd bekrefter at eksport av spesialiteter som kråkebollerogn til Asia krever streng kvalitetskontroll under hele transporten. Kjølekjeden må holdes uavbrutt fra fangsttidspunktet i de nordnorske fjordene til produktet leveres hos grossistene i Tokyo eller Osaka for at råvaren skal oppnå de maksimale markedsprisene.
Toppen
Hvis man klarer å sanke kråkebollene på en bærekraftig måte, uten å ødelegge havbunnen, vil det se lyst ut for denne næringen. Og dersom foringsanleggene er landbaserte vil det heller ikke forurense havet, slik man er kjent med fra fiskeindusterien. Nå gjelder det å spille kortene riktig.
Gode forutsetninger
I Norge har man allerede kommet langt i å utvikle akkurat det produktet som vil gi mest klingende mynt i kassa. For eksempel har Forskningsinstituttet Møreforsking i samarbeid med kommersielle aktører gjennomført tester av rogn fra oppforede kråkeboller. Resultatene viser at forsammensetningen påvirker den søtlige smaken og den gylne fargen som de japanske oppkjøperne betaler millioner for under de årlige auksjonene.
Karbonfangst
Det er også et annet aspekt som kan gjøre Norges nye gull enda mer populært. Kråkeboller spiller en større rolle for havets helse enn det mange er klar over. Sammen med sjøstjerner og krill står de for en karbonfangst som tilsvarer utslippene fra 85 millioner fossildrevne biler. I en fersk studie publisert på WWFs nettsider kommer det frem at kråkebollene sammen med noen utvalgte venner gjør en enorm jobb for naturen på jordkloden. Faktisk klarer denne gruppen å fange hundre millioner tonn karbon hvert år. Det tilsvarer utslippene fra 85 millioner bensindrevne biler.
Kråkebollene forhindrer algeoppblomstring. De sørger for at mer sollys når sjøgress og andre planter. Kråkebollene og dens venner forbedrer vannkvaliteten og skaper klarere vann.
Lagrer klimagasser
Vanligvis er det store snille hvaler eller grusomme haier som trekker de største overskriftene og får miljøvernere til å lenke seg sammen som aksjonerer. Men i dypet under miljøvernerne lever kråkebollene. Sammen med sjøstjerner og krill er de ryggraden i havet. De er essensielle for hele økosystemet. Sammen er artene er en uhyre viktig del av havets næringsnett. De lagrer store mengder klimagasser. Uten dem ville hele næringskjeden både over og under vann kollapse. Derfor bør man ikke ukritisk hente opp kråkebollene fra havet.
Binder utrolige mengder
Kråkebollener samhandler tett med Krill. Mange vet at de små krepsdyrene er maten til sultne hvaler. Men krillen er også viktig for prosessen der havet absorberer og lagrer flere klimagasser fra atmosfæren enn det slipper ut. Selv om hvalene spiser krill er det få som vet hva krillen selv spiser. Det er ikke stort annerledes enn kuer som spiser gress. Krill spiser planteplankton. Krillens mat absorberer karbondioksid og frigjør oksygen. Forskere ahar regnet ut at planteplanktonet binder utrolige femti milliarder tonn karbon hvert år! Dette tilsvarer klimagassene fra over førti milliarder bensindrevne biler. Krill lever av disse organismene. Krillen overfører derfor det fangede karbonet til neste nivå i næringskjeden.
Kråkebollene hjelper til
Krillens avføring som er rikt på karbon og næringsstoffer synker ned i havedypet og frakter dermed karbon bort fra overflaten. Langt nede på havets bunn fungerer det som gjødsel. Det bidrar til vekst av ny planteplankton. Kråkebollene er en av skapningene som gjør seg stor nytte av krillens aktiviteter. De omdanner avfallet på en måte som forhindrer algeoppblomstring. Kråkebollene sørger for at mer sollys når sjøgress og andre planter. Kråkebollene og dens venner forbedrer vannkvaliteten og skaper klarere vann. Sammen med sjøstjernene fungerer kråkebollene som havets støvsugere.
Trå varsomt
Kråkeboller bidrar med andre ord aktivt til karbonlagring. De gjør dette ved å bygge kalsium-karbonat-skjeletter fra oppløst karbon i sjøvann. Når kråkebollene dør brytes skjelettene deres ned og blir en del av havbunnen, og karbonet forblir bundet på ubestemmelig tid. De aller fleste marinbiologer er enige i at alle skapninger er like viktige i det store nettverket. Derfor må kråkebolle-konsesjoner nøye vurderes i samråd med forskere og marinbiologer.
Hovedsiden