Smeltet på bare ti år

Foto: pixabay/motparten

Tekst: Christer Mæland

Dato: 30.03.24

En studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Science, viser at den siste istiden sluttet mye raskere enn tidligere antatt. Studien er basert på analyser av sedimentkjerner fra havbunnen utenfor New Zealand. De viste raske endringer i havnivået i slutten av Würm-istiden.

Skremmende fort

Funnene antyder at avsmeltingsfasen for 11 700 år siden kan ha skjedd på så lite som ti år, i motsetning til tidligere antagelser om at smeltingen varte i flere hundre år. Forskerne, som ble ledet av Jeremy Shakun ved Boston College, har funnet ut at slutten på siste istid skjedde skremmende fort. Nå spør de seg om neste istid kan komme like fort på oss som den siste forsvant?

Tykk is i Paris

Oslo og Paris var dekket av over tusen meter tykk is. Plutselig trakk isen seg så fort tilbake, at en familie i Spania så vidt ville klart å holde følge til fots dersom de vandret etter isen til Oslo. Selv om forskerne fra Boston ikke har tatt stilling til, - eller forsøkt å finne ut hvorfor avsmeltingen gikk så raskt, erkjenner de at det må ha inntruffet noe alvorlig. Det finnes imidlertid mange forskere som mener å vite hva som var årsaken.

Jordens bane

Forskere ved Institutt for geovitenskap ved University of Bern i Sveits er kjent for sin forskning på klimaendringer og paleoklimatologi, inkludert studier av istider og deres astronomiske årsaker. De peker på at små endringer i jordens bane forårsaket av solsystemets vandring i galaksen har ført til alle de fem store istidene, og også de små variasjonene inne i hver istid.

Galaktisk omgang

Også forskere ved Department of Earth and Planetary Science ved Berkeley, University of California, peker på astronomiske årsaker til istidene. Instituttet har sett på iskjerner og astronomiske påvirkninger på jordens klima. Forskerne viser at solen, sammen med planetene, beveger seg rundt Melkeveiens sentrum i en bane som tar omtrent 250 millioner år, og som kalles en galaktisk omgang.

Kommer igjen

Ifølge Lamont-Doherty Earth Observatory ved Columbia University vil Europa og Nord Amerika igjen bli dekket av is. Varmeperiodene mellom Günz, Mindel, Riss og Würm varer i mellom 15 000 og 50 000 år. Vi er nå 11 700 år fra siste istid. For forskerne er Melkeveien en svært humpete vei, som fører oss gjennom den ene kuldeperioden etter den andre.

Snurrer rundt og rundt

Vårt solsystem ligger i en av spiralarmene i galaksen Melkeveien. Vår arm kalles Orion-armen og snurrer rundt og rundt galaksens sentrum enten vi liker det eller ikke. I likhet med forskerne ved Berkely mener også forskerne ved det ledende forskningssenteret for studier av jordens klima og paleoklimatologi ved Colombia, - at den galaktiske omgang er årsaken til istidene. Her er det altså bred enighet rundt om.

Vanskelig å spå om fremtiden

Astrofysikerne har ennå ikke klart å finne et tydelig mønster slik at de nøyaktig kan forutsi neste istid. De fleste forskerne peker på at en galaktiske omgang er lang, og at omgivelsene endrer seg for hver runde. Det er derfor svært komplekst å kunne forutse fremtiden, fordi man da må ha tilstrekkelig informasjon om hele galaksen, og alt som skjer rundt vår arm Orion.

Pleistocen-istiden

Forskerne må derfor nøye seg med å studere fortiden. Jorden har hatt fem store istider, og vi er nå er inne i den femte. De store istidene er Huronistiden for 2,4 milliarder år siden, Andeskandisk istid for omlag 450 millioner år siden, Karbon-Perm-istiden for 360 - 260 millioner år siden, Karoo-istiden for 260 millioner år siden og Pleistocen-istiden som vi er inne i nå.

Lille Würm

Den istiden som sluttet for omlag tolv tusen år siden ble kalt Würm og er bare en liten istid inne i den store Pleistocen-istiden som vi lever i. Før Würm hadde man i tur og orden hatt Günz-istiden, Mindel-istiden, Riss-istiden og Würm-istiden , alle sammen inne i Pleistocen-istiden. Würm-istiden er altså den siste inne i Pleistocen-istiden.

Vi lever i istiden

Det klimaet som du og jeg lever i er kategorisert som istid, på grunn av at temperaturene er mellom 8 og 15 grader under det som har vært vanlig i 90 prosent av jordas historie, som ikke er klassifisert som istid. Vår lille periode er imidlertid varmere enn normalen som er å finne i Pleistocen-istiden. Det indikerer at det skal bli kaldere - mye kaldere.

15 000 år varme

Alle de fem store istidene har hatt perioder med variasjoner på ismengde og temperatur som er innenfor det forskere kaller for istid. Selv om det kan høres rart ut, er vi fortsatt inne i en istid. Før Würm-istiden som sluttet for tolv tusen år siden var det en “varmeperiode” omtrent som den vi har nå, på omlag femten tusen år, kjent som Eem-perioden. (Ipswichian) Den varte fra omtrent 130 000 til 115 000 år siden.

200 000 år kulde

Det er verdt å merke seg at alle fire mellomistider (Günz, Mindel, Riss, Würm) har dekket hele Nord-Amerika og hele Nord-Europa med tusenvis av meter tykk is. Mellomistidene varer omtrent to hundre tusen år. Det gjør ikke varmeperiodene som den vi er inne i nå. De er mye kortere. Akkurat dette gjør mange forskere bekymret.

Kortvarig glede

Varmeperiodene, som den vi lever i nå, er vesentlig kortere enn periodene med mye is. Dersom perioden vi går inn i ikke skiller seg nevneverdig ut fra de fire forrige, kan menneskene derfor se fram til to hundre tusen år der isen dekker USA og Europa.

Kommer fort

Til nå har man trodd at vi ville få et varsel før vi går inn i en ny kuldeperiode som Günz, Mindel, Riss, eller Würm. Forskerne har vært sikre på at vi ville få minst et par hundre år å forberede oss på. Hvis Boston forskernes oppdagelser viser seg å være “normalen” kan det hende vi ikke får tid til å forberede oss i det hele tatt. Når vi skjønner det er det for sent.

Total kollaps

Den neste istiden kan komme så fort at eiendom i Europa og USA kan bli verdiløs over natten. Valutaer vil kollapse, og farene for krig vil øke dramatisk. I beste fall blir det bare en voldsom strøm av immigranter fra Nord-Amerika til Mexico og fra Europa til Afrika. Da kan muren mellom USA og Mexico vise seg å bli ris til egen bak. I Europa vil det heller ikke være noen steder å gjemme seg. Selv ikke de mange forskningsinstitusjonene som advarer om global oppvarming vil ha nok diesel i aggregatene til å holde varmen i de som sitter fast under tusen meter tykk is.

Vil du lære mer? Tegn et abonnement og få full tilgang til temasidene.