Dansk forsker fikk sparken

Foto: Henrik Svensmark/CC BY-SA 3.0/motparten

Tekst: Christer Andre Mæland

Dato: 06.10.26

Både det danske fagbladet Ingeniøren og andre medier har skrevet at Danmarks Tekniske Universitet (DTU) har sparket Svensmark fra jobben. DTU begrunner det med strategisk prioritering og kaller det en personalsak. Svensmark mistenker selv at kontroversen spilte inn, men det er hans tolkning. Han forteller også at et professorat i 2016 ble stanset av en ny rektor, og at DTU forsøkte å si ham opp allerede i 2021.

Våger ikke si noe

Klimadebatten har i dag så steile fronter at det å utforske andre forklaringer enn CO₂ lett gir stempel som ekstremist. Det er derfor sannsynlig at dette spiller inn, selv om ingen sier det høyt. Til tross for at Svensmark er en internasjonalt anerkjent forsker har han mistet stillingen og forskningsfeltet nå er nedprioritert ved DTU.

Kosmisk

Svensmarks grunnidé handler om kosmisk stråling fra verdensrommet. Man vet i dag at jorden blir konstant bombardert av disse strålene. De skaper elektrisk ladede partikler i atmosfæren som hjelper små luftbårne partikler til å vokse. Svensmark mener at han har påvist at vanndamp kan kondensere rundt dem, slik at disse partiklene kan utvikle seg til sky kondensasjonskjerner. Han mener dermed at de kan fungere som en slags frø som bidrar til at skyer blir til.

Svensmark er en av flere seriøse forskere som mener det er vanskelig å opprettholde budsjetter og forskningspenger hvis man ikke forsker på det som lønner seg mest for de som betaler.

Skyer

Skyer er viktige fordi de påvirker jordens temperatur på flere måter. De kan reflektere innkommende sollys tilbake i rommet, samtidig som de fanger varme som ellers ville slippes ut. Samtidig kan solaktivitet påvirke mengden kosmisk stråling som når atmosfæren. Dette skaper en plausibel fysisk kjede som knytter sammen solaktivitet, kosmisk stråling, skydannelse og til syvende og sist jordens temperatur.

Svensmark har i tretti år arbeidet med denne interessante hypotesen innen klimavitenskap. Svensmark sier at ledelsen, få måneder før han fikk sparken, tidligere fortalte at forskningen var viktig og skulle fortsette. Nå må andre forskere og organisasjoner sikre at den viktige forskningen fortsetter. Det arbeides med finansiering av utstyr, og etablere et nytt vitenskapelig miljø et annet sted.

Bør testes bedre

Svensmark har ikke funnet ut hvor mye solaktivitet og kosmisk stråling bidrar til moderne temperaturendringer. Svensmarks støttespillere mener en hypotese som forblir fysisk plausibel og empirisk testbar, ikke bør forlates bare fordi den er ubeleilig eller umoderne. Flere ledd i den kjeden har blitt demonstrert gjennom eksperimenter og observasjoner. Det store uavklarte spørsmålet er hvor kraftig den totale effekten er i den virkelige atmosfæren.

Svensmark har aldri kritisert de som forsker på CO2. Han benekter ikke at CO2 spiller stor rolle for klimaet på jorden, men han maner det må forskes på andre ting også. Alle kan ikke spille fotball. Noen må spille tennis og fiolin også. Dessverre for svensmark må han nå spille annenfiolin. Kanskje kommer det en dag da mennesker vil angre på det.

Noen er uenige med ham

Det er ikke slik at Svensmark er den eneste som har forsket på akkurat dette feltet, men han er en av de som har kommet lengst og forsket mest. Det finnes altså forskere som mener at Svensmarks kosmiske stråling har liten betydning for klimaet. Pierce og Adams arbeid fra 2009 og Gordon i 2017 er eksempler på dette. De konkluderer med at endringer i skykjerner fra kosmisk stråling gjennom en solsyklus er to størrelsesordener for små til å forklare observerte endringer i skyer. Hos Gordon var estimatet høyere enn hos Pierce og Adams, men konklusjonen er den samme. Spørsmålet er nå om det er ferdig forsket, og om hvorfor man reduserer fra før små midler til emnet.

Svensmark-mekanismen

Dersom hypotesen blir bevist og man kan implementere faste størrelser av Svensmark-mekanismen i en global klimamodell vil det være et viktig bidrag for å forstå klimaet på planeten der vi bor. I motsatt fall, - dersom Svensmark selv, eller andre forskere, beviser at kosmisk stråling har liten klimatisk betydning, har man også lært noe viktig. Man kan da innsnevre utvalget av forklaringer på naturlig klimavariabilitet. Hvis det viser at effekten er betydelig, må man revurdere hvordan man skal presentere og forholde seg til klimaendringer.

Usikkert

De fleste vet at klima og energipolitikk handler om enorme pengesummer. Hva forskerne kommer fram til påvirker energipriser, investeringsbeslutninger og bedrifter og lands konkurranseevne. Det har dermed konsekvenser for sysselsettingen og levestandarden til helt vanlige folk som deg og meg. Dersom det viser seg at Svensmarks kosmiske stråler har større betydning enn antatt kan det få positiv eller negativ innvirkning på de kreftene som har investert enorme summer i for eksempel havvind og andre typer såkalt fornybar energi.

Relevant forsker

Det er ikke slik at Svensmark er en tullebukk som har printet ut eksamenspapirene hjemme i garasjen. Tvert imot har Svensmarks publikasjoner og akademiske arbeid internasjonal gjennomslagskraft. Det er fortsatt stor interesse for artiklene han har laget. Han er det man trygt kan si er en relevant forsker. Han har skrevet artikler om supernovaer og begravelse av organisk karbon presentert i Geophysical Research Letters. En annen artikkel undersøker forholdet mellom supernovaer og biologisk mangfold på jorden i Ecology and Evolution.

Bør testes bedre

Greit oppsummert kan man si at en skikkelig test av mekanismen til Svensmark enten kan vise at dens klimatiske betydning er liten, og dermed avgjøre et viktig vitenskapelig spørsmål, eller den kan avsløre at hans kosmiske stråler er viktigere enn det som kommer til uttrykk i dagens klimavurderinger.