Foto: Bjoertvedt/CC BY-SA 3.0/theContrapart
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 21.03.26
Etter over hundre år med lokal energiforsyning ble kullkraftverket i Longyearbyen stengt ned i 2023. På papiret så det vakkert ut. Norges nasjonale CO2-utslipp gikk ned. Men dykker man ned i realitetene for 2026, finner man en historie om økonomisk galskap og moralsk dobbeltmoral som er grenseløs.
Galskap
I dag drives Longyearbyen av et massivt dieselkraftverk. Tall fra Svalbard Energi viser at anlegget sluker nesten to tusen liter diesel hver eneste time, døgnet rundt. Det tilsvarer over seksten millioner liter diesel i året som må fraktes med tankskip gjennom sårbare arktiske farvann.
Du betaler
Men det er ikke bare miljøet som betaler prisen. Det gjør også du som skattebetaler. Fordi diesel er en ekstremt dyr energikilde sammenlignet med det lokale kullet har strømprisene på Svalbard eksplodert. Ifølge Svalbard Energis gebyrregulativ for 2026 ville den reelle kostnaden for befolkningen vært ulevelig uten massiv innblanding fra fastlandet.
Strømstøttee
For å hindre at Longyearbyen tømmes for folk på grunn av ekstreme strømregninger har regjeringen sett seg nødt til å innføre massive støtteordninger. I Statsbudsjettet for 2026 er det foreslått svimlende 118,8 millioner kroner i direkte støtte til reduserte energipriser på Svalbard. Over hundre millioner kroner går til en generell strømstøtte for å holde næringsliv og infrastruktur flytende. Nesten tyve millioner kroner er øremerket for å gi husholdningene en såkalt Norgespris slik at vanlige folk ikke skal betale den fulle prisen for miljø-tulliballet.
Politiske feilgrep
Først skaper man en krise ved å legge ned billig lokal energi. Deretter bruker man over hundre millioner kroner av fellesskapets penger på å skjule prislappen for befolkningen, slik det dokumenteres i økonomiplanen for Longyearbyen lokalstyre (2026–2029). Det er for alle andre enn miljøbevisste nordmenn helt ubegripelig dumt.
Toppen
For å hindre at Longyearbyen tømmes for folk på grunn av ekstreme strømregninger har regjeringen sett seg nødt til å innføre massive støtteordninger. Likeevel har det ikke hjulpet miljøet på kloden. Tvert imot. Nå importerer man Sør-Amerikansk kull og sender disel i skytteltrafikk gjennom arktiskee strøk.
Importerer
Samtidig som Norge har stengt egne gruver for å virke rene har behovet for kull i norsk industri aldri vært større. Smelteverk og sementfabrikker er avhengige av kull for å overleve. Ferske tall fra SSB og SINTEF (2025/2026) viser at Norge nå importerer årlig ca. 1,2 millioner tonn kull og koks fra utlandet! DDet meste kommer fra omstridte gruver i Colombia.
Ved å flytte gruvedriften fra Svalbard til Sør-Amerika vasker Norge det norske klimaregnskapet. Rapporter fra Framtiden i våre hender har gjentatte ganger pekt på at dette kullet ofte omtales som “blodkull” på grunn av brutale brudd på menneskerettigheter og miljøkriminalitet i utvinningslandene. Men i Norge ser alt rent ut, fordi utslippene skjer i et annet land.
Symboltull
Svalbard-saken er selve definisjonen på idiotisk symbolpolitikk. Norge har byttet ut hundre år med energisikkerhet med en sårbar diesel-løsning som krever konstante overføringer fra statsbudsjettet for ikke å kollapse.
For å hindre at Longyearbyen tømmes for folk på grunn av ekstreme strømregninger har regjeringen sett seg nødt til å innføre massive støtteordninger.
Nisser
Akkurat som med utenlandskablene på fastlandet der Norge importerer såkalt ren strøm som i realiteten inneholder norsk gass og europeisk kull og atomkraft, driver Norge på Svalbard med en hvitvasking av energi. Det er et faktum at Norge brenner diesel i Arktis og importerer blodkull fra utlandet. Hvem er det nissene på berget egentlig prøver å lure?
Hovedsiden