Foto: White House Photographic Office - National Archives and Records Administration ARC
Tekst: Jesper Enerstvedt
Dato: 01.01.26
Det er få eller ingen i Europa som tar inn over seg hvordan resten av verden ser på Europa. Til tross for at Europa står bak begge de siste verdenskrigene fortsetter politikere og medier en propagandastorm der de hevder at alt ville vært bedre i USA, Kina og Russland dersom Europa hadde bestemt. Europeiske ledere, - backet opp av egne medier, rekker en moraliserende pekefinger, - ikke bare til USA, men til Kina og Russland også.
Ikke nok soldater
En rask kikk på befolkningstall viser at Russland ikke har nok soldater til å dirigere trafikken i Europa. Selv ikke om NATO la ned våpnene frivillig. Motsatt ville Europa enkelt kunne finne nok soldater til å innta Moskva, helt til Europa hadde funnet en ny president som liker pølser og Cola.
Sikler på Moskva
Selv om resten av verden synes det er helt latterlig av Europeiske politikere å hevde at Russland ønsker å angripe Berlin, Paris og Roma med soldater, synes befolkningen i resten av verden det er mye mer sannsynlig at Europa, med Tyskland i spissen, vil forsøke å ta Moskva. Det har de forsøkt på før - til og med to ganger.
Jahn Teigen
At NATO målet er Moskva er det få eller ingen medier i Vesten som snakker høyt om. Men for både politikere og næringsliv er tilgangen til alle Russlands ressurser den absolutte våte drømmen. Dette er årsaken til at Russland i sin tid krevde garantier av NATO da de skulle oppløse Warsava-pakten. Vesten og NATO lovet dyrt og hellig. “Ikke en tomme øst”. Sitatet stammer fra et møte mellom James Baker og Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov den 9. februar 1990. Vesten skulle garantere Ukrainas nøytralitet. Det skulle bli fred. Da Michael Gorbatsjov bidro til å rive Berlinmuren og oppløse Warzava-pakten laget Jahn Teigen sin berømte sang Glasnost. Der slo han fast at "øst og vest er ikke fiender i år", men fortsatte med "kan du tro at det er sant?" Mye tyder dessverre på at det ikke var sant.
Trust, but verify
Når den kalde krigen sluttet oppstod et vakum der atom-supermaktene tilsynelatende ikke hadde noen farlig fiende mer. Det hersket en generell optimisme. Dette er bakgrunnen for at den amerikanske presidenten Ronald Reagan og den russiske presidenten Mikhail Gorbatsjov innledet nedrustningsforhandlinger. Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov signerte den historiske INF-avtalen, - Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty, den 8. desember 1987. Det var en nedrustningsavtale som fjernet en hel klasse landbaserte mellomdistanseraketter med atomvåpen fra USA og Sovjetunionen. Avtalen etablerte også gjensidige inspeksjoner. Dette var et helt nytt nivå av gjensidig tillit. Reagan kalte det "Trust, but verify". Dessverre varte ikke gleden veldig lenge.
Varte ikke lenge
Etter Sovjetunionens kollaps endret USA ganske fort kurs. Det var ingen som hadde verken makt eller styrke til å stoppe dem. Ifølge tidligere NATO-forhandler Rose Gottemoeller beveget Washington seg bort fra gjensidighet og mot egen strategisk dominans. Dette gjorde fremtidige avtaler langt vanskeligere. Likevel lykkes man i holde atomgalskapen under kontroll. En stund. I 2026 er vi i ferd med å bikke en farlig grense. Dette er året da den siste avtalen fra 2010 løper ut. Det skal reforhandles i et klima med krig.
Laget avtale
Først kom START-avtalen som i dag blir referert til som START I. Den ble signert 31. juli 1991 av USA og Sovjetunionen. Det var også en historisk avtale fordi den reduserte strategiske atomvåpen. Avtalen trådte i kraft i 1994 etter at Russland overtok Sovjetunionens forpliktelser. Avtalen sørget for enda større håp om en fredelig framtid. Ikke bare var den kalde krigen avblåst, men de nye makthaverne hadde undertegnet både en nedrustningsavtale og tatt ansvar for å overholde forpliktelsene. Dermed lå alt til rette for å kunne sementere freden. På det tidspunktet så det faktisk ut som om Jahn Teigens spørsmål misttet sin relevans. øst og vest var ikke fiender lenger - trodde man.
Forlenget
Til og med langt inn i det 21.århundre beholdt man denne optimismen. Senere kom den såkalte "New START-avtalen". Den ble offisielt undertegnet i 2010, og erstattet tidligere avtaler. Den nye avtalen ble forlenget til 2026. Man kunne nesten ikke valgt et dårligere tidspunkt. Det visste man dessverre ikke i 2010. Tvert imot lå da alt til rette for fred. USA hadde høytidelig lovet Russland at NATO ikke skulle flytte seg "1 millimeter øst". Utsagnet er vel kjent og verifisert. Senere viste det seg at dette ikke var sant. NATO ga blaffen i sine løfter og gikk aktivt inn for å få Ukraina inn i NATO.
2026 er året det skjer
På grunn av det Russland oppfatter som brudd fra amerikanske side har Russland derfor suspendert avtalen. Med dagens politiske klima trenger man ikke være rakett-forsker for å forstå hvilken farlig situasjon som nå er i ferd med å oppstå. Det er derfor året 2026 er så utrolig viktig for fred på jord. I år skal "New START-avtalen" avtalen fra 2010 reforhandles. Med de siste årenes stadig heftigere ordkrig og steile fronter står man i fare for å mislykkes i årets forhandlinger. Heldigvis er ikke Europa en part i saken, for de har en kompromissløs linje overfor Russland der det eneste språket de kan er mere våpen og mere krig. Mye tyder på at man må sette sin lit til den amerikanske presidenten Donald Trump.
Det er viktig for verden å få Europa til å ta til fornuften. Det blir ikke lett.