Ingen andre kriger har blitt kalt angrepskrig eller fått stempelet fullskalainvasjon. Selv ikke Hitler klarte det kunststykket? Hvem har vel hørt om Tysklands fullskala invasjon av Polen eller Norge? Og var det en angrepskrig? heller ikke i Vietnam-krigen snakket man om dette selv om seksti tusen amerikanere kom hjem i kiste.
Folk ser ikke forskjell
Veldig mange artikler om Ukraina-krigen illustrerer dette tydelig. Hovedpåstandene underbygges ikke med identifiserte kilder. Teksten bruker gjerne diffuse formuleringer som "ifølge lekkasjer", "det sies at", "sikre kilder", og "høytstående tjenestemenn". Når slike saker publiseres visuelt i samme ramme som ordinære nyhetssaker blir det vanskelig for vanlige lesere å skjønne forskjellen mellom redaksjonell propaganda og nyhetsformidling, selv om kravene bak publiseringen er radikalt forskjellige.
Misbruker makten
Små redaksjoner må forholde seg til detaljerte dokumentasjonskrav basert på åpne, etterprøvbare kilder, og at kildebruken kan kvalitetssikres i etterkant. Små redaksjoner som vil overleve kan ikke lage kommentarer på denne måten fordi de vet at dette vil få direkte konsekvenser for hele redaksjonen, for eksempel gjennom frafall av produksjonstilskudd fra Medietilsynet.
Lovlig mobbing
De største avisene opererer under helt andre forhold. De mottar omfattende pressestøtte, har store redaksjoner og etablerte tillits strukturer. Når en kommentarartikkel presenterer uverifiserte påstander om geopolitiske prosesser, vurderes den som et individuelt synspunkt og ikke som et avvik fra presseregler. Når en liten avis gjør det samme settes den i båd sammen med ekstremister og avvikere. Dermed får store aviser i praksis langt større frihet til å sette premisser i offentligheten enn mindre redaksjoner.
Plakaten
I Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 – Kildekritikk og kontroll av opplysninger, heter det seg "Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte." Men plakaten nevner også spesifikt mulighetene som ligger i kommentarer versus artikler. Paragraf 4.2 – Skille mellom kommentar og reportasje. Her heter det seg at "Det skal være et klart skille mellom hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer."
Kritikk
Det er ingen tvil om at de store avisene merker sine "kommentarer" med at de er kommentarer. Den saken er grei. Det som er problematisk oppstår når det blir mange av kommentarene, og når de gjenspeiler makthavernes syn ukritisk. Det er ikke greit ifølge plakaten. I punkt 3.3 – Riktig gjengivelse, heter det seg "Gjengi fakta og hendelser korrekt." Når man benytter begreper som "sikre kilder" og fra "høytstående tjenestemenn" er det svært uklart om dette er korrekt. Det kan like gjerne være feil.
Misbruker reglene
Når journalistene som fremmer myndighetenes politikk også bruker personkarakteristikker, som for eksempel å si at de som ikke selv vil ta koronavaksine er "uten empati", er svært farlig og direkte feil . Dette er ikke god presseskikk. Plakaten sier noe om dette også. I punkt 4.1 – Saklighet og omtanke, heter det seg at man bør "Legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon." I ettertid ser vi at det ikke var saklig omtale av de største mediene å si at unge sykepleiere som ikke ville vaksinere seg var uten empati.
Skjold for uakseptabelt innhold
Når uverifiserte påstander formidles i landets største aviser gjennom et format som gir inntrykk av redaksjonell legitimitet, formes opinionen på et grunnlag som ikke alltid kan etterprøves. I spørsmål om krig, internasjonale forhandlinger og geopolitikk får dette betydelig gjennomslagskraft. Små redaksjoner våger ikke komme med kommentarer, mens store aviser opererer med større publiseringsfrihet til å se ting som er feil med tvilsom sannhetsgehalt. Når kommentarformatet fungerer som et skjold for innhold som ikke ville blitt godkjent som seriøse nyheter basert på fakta, bør dette diskuteres bredere i medieoffentligheten.