Foto: Daniel Torok - White House/TheContrapart
Tekst: Jesper Enerstvedt
Dato: 01.08.25
“Han gjør endringer som vil være vanskelig å reversere selv om motstanderne hans vinner det neste valget.” Dette er gjennomgangsmelodien hos både de ekspertene som liker og misliker Trumps handlinger. Alle ekspertene er enige om èn sak. Trump revolusjonerer amerikansk politikk. I denne lederen peker motpartens redaktør på en rekke forhold som tilsier at Trump ikke revolusjonerer noe som helst. At han i stedet bare innbiller seg at han endrer mye, men at det i virkeligheten er business as usual i USA.
Valgsystemet
Det amerikanske valgsystemet, som er grunnpilaren for den typen demokrati man praktiserer i USA, har Trump ikke rørt. Han har nøyd seg med å beskylde motstanderne for juks. I virkeligheten er det selve valgsystemet som er håpløst gammeldags, og så lite demokratisk i formen, - at politikere i Europa mener det er systemet som er juks. Ikke presidenten i seg selv. Han er bare et produkt av et utdatert system.
Umulig å endre
Amerikanske presidentvalg er en farse og et spill for galleriet. Det er ikke demokratisk. En “valgintegritetsindeks” produsert av akademikere ved Harvard University og University of Sydney plasserer USA på lik linje med land som Kamerun. Utenlandske observatører slår igjen fast at seriøse partier i USA ikke har muligheten til å oppnå reell makt, på grunn av et udemokratisk og gammeldags system.
Ikke revolusjonær
Til og med de som ikke liker Trump skryter av at mannen er revolusjonær, fordi han bryter det eksisterende systemet og konsoliderer såkalte radikale transformasjoner. Mange som leser aviser i Europa blir overbevist om at Trump har endret Washingtons globale strategi, bygget på ekspansiv militær, og finansiell innflytelse. I virkeligheten er det bare tull. Trump verken evner å endre selve systemet, eller Washington. Og selv om han hadde forstått at han ikke endrer noe, og ville forsøke å gjøre det, - er det tvilsomt om han hadde klart å endre det grunnleggende amerikanske.
Kan ikke kutte pengestrømmen
Mange tror Trump har gitt opp å lage fred i Ukraina fordi Putin er så ond og sta. I virkeligheten har lobbyister i Washington forklart Trump hvorfor det er bedre å holde krigen i gang. At våpeneksporten har gått til himmels vet alle. Det som er mindre kjent er de andre konsekvensene for USA. Landet har gått fra å være en ubetydelig leverandør av gass til Europa, - til å bli Europas største leverandør av LNG gass. Den amerikanske gassen koster omtrent syv ganger så mye som gassen som rant gjennom North Stream. I en periode med handelskrig med Kina, vil det være politisk selvmord av Trump å gå imot to av de mest betydelige eksportinntektene USA har. Den enorme økningen på energi og våpenleveranser skyldes Ukraina alene. Konklusjonen er at Trump ikke har klart å endre på noe som helst.
Demonterer ikke nøkkelinstitusjoner
I utallige kronikker og ledere i europeiske aviser skrives det spalte opp og spalte ned om at Trump systematisk demonterer nøkkelinstitusjoner av den gamle orden. Det er bare vås. Han melder USA ut av internasjonale institusjoner som UNESCO og WHO, men her kan USA enkelt snu senere. Disse institusjonene har ingen betydning for USA. Grunnleggende institusjoner i USA som skal sikre at det gamle systemet skal fortsette som før blir aldri rørt. At han fjerner nye helsereformer er heller ikke revolusjonerende. Tvert imot. En hver er sin egen lykkes smed har alltid vært et amerikansk mantra.
På nivå med Kamerun
Årsakene til at Trump aldri vil bli i stand til å endre noe er å finne allerede ved grasrotnivå. Man må forså hvordan USA fungerer for å forstå hvoror Trump ikke kan gjøre noe, uansett hvor mye han gjerne vil. I ekspertundersøkelsen The Perceptions of Electoral Integrity, (PEI 7.0) kommer USA katastrofalt dårlig ut. I stedet for å bli rangert med Norge og andre store vestlige demokratier, - befinner USA seg sammen med land som Kosovo og Romania. Seniordirektør Sarah Repucci ved Freedom House, en tenketank i Washington DC, mener det er demoraliserende for mange amerikanere å se at det systemet der de skal stemme blir sammenlignet med Kamerun i Afrika – et regime som amerikanere helst ikke vil bli sammenlignet med. Og Trum - snakker ikke engang om å gjøre noe med dette.
Ikke ekte valg
Gang på gang får det amerikanske folket bare to personer å velge mellom, fra to partier, som til tross for at de prøver å dokumentere forskjeller, er mindre forskjellige enn Arbeiderpartiet og Høyre i Norge. Både innad i USA og utenfor landets grenser snakkes det nå oftere om at valgsystemet er lite demokratisk og dessuten veldig gammeldags. Det har aldri skjedd i USAs historie at et mindre parti har vunnet fram, eller fått muligheten til å påvirke politikken. Nye partier har ikke en gang kommet til et punkt der de har hatt en reell sjanse. Til det har organisasjonene til både det demokratiske og det republikanske partiet alt for store økonomiske og menneskelige ressurser, - samtidig som et gammeldags valgsystem sørger for at det er umulig for nye partier å oppnå noe som helst.
Først - størst - systemet
Mange mennesker sier at de ville stemt på et uavhengig parti eller en uavhengige kandidat, hvis disse partiene hadde noen reell sjanse til å vinne. Det har de ikke, og det er flere grunner til dette. Hovedårsaken er stemmesystemet "først størst" som brukes i USA. Det betyr at det er det partiet som får flest stemmer, enten det er flertall eller ikke, som er det partiet som vinner muligheten. Denne valgordningen gir en enorm fordel til det toparti-systemet som vi ser i dag. Systemet tillater bare ett parti å vinne, og det holder å ha bare én stemme mer enn nummer to på listen. Dette hindrer mindre partier i å delta i valg. Når tre eller flere partier er i et kappløp i et slikt system, har de en klar fordel av å slå seg sammen. Dette foregår altså før velgerne noen gang får avgitt en stemme til en presidentkandidat, og deler raskt ned en lang liste med potensielle partier i to blokker som konkurrerer med hverandre valg etter valg